SK 19/08: FoU-strategi 2008

Det er som å krysse en fjellovergang.

Bibliotekarene må forlate industrisamfunnet - og komme seg over fjellet til kunnskapssamfunnet. Turen tar minst tjue år, og vi beveger oss skritt for skritt. Hvert enkelt steg krever oppmerksomhet og energi. Lufta er tynn og det blåser på toppene. Men av og til bør vi stoppe opp, kikke på kartet og kanskje justere retningen.

Dessuten kan vi nyte utsikten her oppe i høyden. Smelteverkene og turbinene ligger bak oss - og snart blir krattskog og bekkefall erstattet av slake, grønne lier.

P 108/08: Jo mere vi er sammen …

Trafikktellingene viser at folkebiblioteket er et svært så sosialt sted.

I voksen- og ungdomsavdelingen i Drammen (dvs. 2. etasje) ble en tredjedel av tida brukt sammen med andre. I barneavdelingen gjaldt dette over halvparten av tida*.

Albert Åberg kommer til Drammensbiblioteket.

Storbyundersøkelsen bekrefter at gruppebruk er særlig aktuell for barn og unge. Over tre fjerdedeler av barna under femten år benyttet biblioteket sammen med andre. Deretter falt den kollektive bibliotekbruken jevnt:

P 107/08: Hva forteller trafikken?

Høsten 2007 gjennomførte hovedbibliotekene i fem store byer - Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand - en omfattende undersøkelse av hva brukerne gjorde mens de var på biblioteket. Gjennom en uke ble et tilfeldig utvalg av brukere - seks til åtte hundre ved hvert bibliotek - forfulgt eller “skygget” fra de kom inn av døra til de forlot bygningen. De aller fleste ble også intervjuet ved utgangen,.

Storbyen Drammen …

Også det nye biblioteket i Drammen gjennomførte en observasjonsstudie denne høsten. Vi brukte en annen metode - tverrgående trafikktelling (TTT), som ikke krevde så mye arbeidskraft, men som gir mindre informasjon om hver enkelt bruker.

P 106/08: TTT i andre land

I fjor høst foretok Drammensbiblioteket sin første tverrgående trafikktelling (TTT).

Bildet er fra Toronto Reference Library - og er tatt av tonullguru Michael Stephens.

En gruppe observatører fra staben kartla hvordan selve bibliotekrommet ble utnyttet. Resultatene fra den første telleuka ble presentert i ABM-skriftet Hvem er de og hvor går de? sist mandag.

Selve ideen om å spasere gjennom et område og foreta systematiske observasjoner underveis, er på ingen måte original. Den brukes av arkeologer for å kartlegge bosettinger (”field archeology”, overflatearkeologi) og av biologer for å undersøke dyre- og planteliv. Metoden er også kjent fra samfunnsgeografi.

P 105/08: Solid vekst for Nasjonalbiblioteket

Fagbibliotekenes statistikk for 2007 ble publisert i går.

1. mai på Youngstorget.

Fra 2006 til 2007 gikk antall årsverk opp med 2,5% - fra 1547 til 1584. Nasjonalbiblioteket kom særlig godt ut, med en økning fra 330 til 361.

• Nasjonalbiblioteket: + 10%
• UH-bibliotekene: - 1%
• Offentlige spesialbibliotek: + 6%
• Private spesialbibliotek: + 5%

P 104/08: Trafikk og politikk

I går var det trafikktelling for alle pengene.

ABM-utvikling lanserte “trafikkrapporten” Hvem er de og hvor går de på en presselunsj i Deichmanske bibliotek. Programmet var stramt regisssert av Chris Erichsen, som sørget for at vi holdt korte innledninger - både Ragnar Audunson og jeg fikk fem minutter å boltre oss på.

Mange muntre bibliotekfolk var til stede - og minglet i vei resten av tida.

P 103/08: Lukrative markedsnisjer

Forrige uke rapporterte jeg fra bokbransjen i Frankrike og Spania.

Markedet deles mellom noen få bestselgerorienterte “breddeforlag” - og en vrimmel av innholdsorienterte småforlag. Med andre ord: Børs mot Basar.

Norge er utsatt for den samme omstruktureringen. I fjor ble Damm og Cappelen slått sammen. Før konkurransetilsynet godkjente sammenslutningen, hentet de inn høringsuttalelser - blant annet fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

SK 18/08: Er folkebibliotekene i fare?

Framtida har forlengst begynt - den er bare ujevnt fordelt.

Hva skal det bli av folkebiblioteket? spurte Trond Andreassen og Mads Liland tidligere denne uka. I Aftenposten på tirsdag (29.4.) trakk de opp et scenario der folkebibliotekene går en dyster framtid i møte. Det er Nasjonalbiblioteket som er den store stygge ulven. De to forfatterne viser til NBs gigantiske digitaliseringsprosjekt og spør bekymret:

Hva skal folkebibliotekets rolle være i en fremtid hvor landets tekster, bøker og tidsskrifter, musikk etc. er digitalisert og finnes tilgjengelig i nasjonens kulturelle databank?