P 48/11: Stille uker på Plinius

Det har vært noen stille uker på Plinius.

Det betyr ikke at jeg har gått i dvale. Skrivingen foregår rett og slett andre steder. Det skjer mye på statistikkfronten og mye rundt LATINA.

Statistikknettverket i Buskerud treffes på Nedre Eiker bibliotek mandag 7. mai.  Nettverket har satset på trafikktellinger i vår. Nedre og Øvre Eiker har levert data. Drammensbiblioteket har gjennomført sin telling. Andre er i kjømda.

Resultatene blir presentert på Samstat-bloggen – se:

• ST 46/12: KOSTRA for Kongsberg. Modellanalyse
• ST 45/12: Utlån over kommunegrenser. Data fra Nedre Eiker.
• ST 40/12: Aktivitetsindikatorer
• ST 30/12: Aktivitetsstruktur. Øvre og Nedre Eiker.

P 47/12: Påsketrafikken fortsetter

I løpet av påsken har stoffet om trafikktelling i e-boka Statistikk i praksis blitt utvidet og forbedret.

Dashboard

Også bibliotek kan utstyres med dashboard - altså et panel av måleinstrumenter som gjør det lettere å styre organisasjonen. Her finner du TTT-dashboard

• for Nedre Eiker
• for Tromsø

Dag og uke

Trafikktellingene viser hvordan besøket varierer gjennom dagen og gjennom uka – se eksempler fra Nedre Eiker, Øvre Eiker og Tromsø:

• Tidsrytmer

P 46/12: Hundre millioner til lærebøker

Statssekretær Kyrre Lekve varsler nye oppgaver for bibliotekene.

Departementer har vært bekymret tilgangen på norske lærebøker. Tellekantsystemet premierer bare forskningslitteraturen. Interessen  for å skrive lærebøker, som ikke gir publiseringspoeng, har derfor begynt å synke. “Hittil har vi bare klart å måle produksjonen av forskningslitteratur”, sier Lekve til NRK. “Vi hadde i grunnen gitt opp å utvide systemet. Men nå trenger vi en helt ny generasjon av digitale læremidler – ikke bare lærebøker.”

Lekve viser til at det internasjonale bibliotekmiljøet har utviklet mål for digital bruk av elektronisk litteratur [han tenker  nok på COUNTER]. Departementet satte ned et ekspertutvalg, som har foreslått å lage en egen indeks for bruk av digitale læremidler.

Den nye indeksen (DILLER) skal utvikles og driftes av biblioteksektoren. Forlag og forfattere som vil delta, må registrere sine publiserte læremidler, med nettadresse, i DILLER. I motsetning til CRISTIN, som bare fanger opp publisering, vil DILLER måle faktisk bruk av læremidlene. – “Dermed unngår vi noe som er et voksende problem i forskningsmiljøet”, sier Lekve, – “at staten betaler for publisering av artikler som ingen leser”.

Høsten 2012 blir et prøvesemester. Ordningen innføres i full skal fra 1. januar 2013. Den skal administreres av Universitets- og høgskolerådet som får midler til et eget prosjektsekretariat under UHR-B. Regjeringen vil sette av 5 mill. kroner til utviklingsarbeidet og 100 mill. kroner til forlag og forfattere for bruk av innmeldte læremidler i 2013.

1

P 45/12: Takt og tæl

NBFs nye hovedstyre blir ledet av Ingeborg Rygh Hjorthen:  tøff dame med takt og tæl.

Gratulerer!

Plinius kjenner også mange av de andre i styret, med varamedlemmer, og synes vi har fått et godt team. Jeg hadde en hyggelig dag i Stavanger sist torsdag – og satt på stand for aller første gang. Det var som i Paris: sitter du lenge nok på en fortauskafe i Champs Elysées, vil alle menneskene i ditt liv før eller siden gå forbi.

P 44/12: Samfunnskontakt møter LATINA

Mandag 19. mars hadde vi invitert kolleger fra Avdeling for samfunnskontakt og informasjon til et faglig besøk på LATINA Lab.

Helge Høivik holdt hovedinnlegget. Han presenterte LATINA som konsept og noen av prosjektene vi jobber med. Etter en livlig diskusjon om digital kommunikasjon og e-læring holdt jeg selv et kortere innlegg om Debatt 2.0.

Utgangspunktet var et tidligere besøk - med foredrag - på Kjeller - se Prøve, dele, grave. Nettet fører til at samtalene vi fører forandrer karakter. Det gjelder både de løpende samtalene knyttet til arbeid, læring og fritid - og de styrende samtalene knyttet til organisering, styring og planlegging av våre aktiviteter.

• På det prinsippielle planet snakket jeg fem minutter om forholdet mellom system- og livsverden - se Dialog og svada
• På det politiske planet brukte jeg fem minutter på den nye Difi-rapporten om Sosiale medier i forvaltningen
• Til sist kom fem minutter om høyskolens teori og praksis mht. kommunikasjon, debatt og beslutninger - se En ny kommunikasjonsstrategi.

P 43/12: Sosiale medier i forvaltningen

Norsk forvaltning har kommet kort med å ta i bruk sosiale medier.

• Bruken er tilfeldig.
• Sosiale medier er et nytt område for forvaltningen.
• Det viktigste bruksområdet er formidling av informasjon.
• Virksomhetene bruker i liten grad sosiale medier internt.
• Bare et mindretall har analysert eller evaluert bruk av sosiale medier
• Bare et mindretall har retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier.
• Svært mange virksomheter mener de mangler kunnskap om bruk av sosiale medier.
• Bare noen få har en strategi for hvordan de skal bruke sosiale medier.
• Mange planlegger imidlertid å lage en slik strategi.

I staten rir man ikke den dagen man saler  …

Erfaringslæring

Denne posten gjengir noen punkter fra Difis nye undersøkelse av sosiale medier i statsforvaltningen.

P 42/12: Dialog og svada

Habermas skiller mellom systemverden og livsverden.

Vår livsverden springer ut av og er forankret i direkte samspill mellom levende mennesker. Vennskap og kjærlighet, familie og slekt, naboer og kolleger, tilhører vår livsverden. Sosiale institusjoner som skole og bibliotek, lag og foreninger, kunst og vitenskap er preget av samme personlige nærhet.

Systemenes verden springer ut av og er forankret i indirekte eller medierte former for kontakt. De to dominerende systemene er marked og myndighet. De to hovedmediene er penger og makt.

P 41/12: Trygg trafikk

Statistikkarbeid er kunnskapsarbeid.

Bildet: Pål Ødemark og kultursjef Jorunn Larsen

Det nytter ikke å slurve, slumse og synse seg framover. Skal statistikken bli et viktig redskap for bibliotekarer, må arbeidet med tallene gjøres skikkelig.

Det betyr ikke å bruke kompliserte formler og modeller. Storparten av den induktive statistikken, med sine nullhypoteser, normalfordelinger, T-tester og konfidensintervaller, har nesten ingen verdi i praktisk bibliotekarbeid.  Det bibliotekarer trenger, er grunnleggende ferdigheter i deskriptiv statistikk – kombinert med litt innsikt i utvalgsmetodikk.