Plinius

fredag, januar 3, 2014

P 1/14: Tallfest i Drammen

Arkivert i: statistikk — plinius @ 2:25 pm

Fylkesbibliotekene i Buskerud, Østfold, Vestfold og Akershus arranger et statistikkverksted i Drammen mandag 6. januar. Jannicke Røgler og jeg selv er faglige veiledere.

Denne bloggposten bygger på en kort orientering til de femten deltakerne.

Godt nytt år til alle deltakere på verkstedet i Drammen 6. januar (og til andre interesserte). Dette blir altså et veiledet verksted – ikke et undervist kurs – noe som betyr at deltakerne

  • arbeider med sitt eget tallmateriale og sine egne problemstillinger
  • med lett adgang til faglig veiledning

i et arbeidsfellesskap der det overordnede målet er felles:

  • å utnytte statistikken for 2013 mest mulig effektivt
  • til intern planlegging og til kommunal argumentasjon

(mer…)

onsdag, november 13, 2013

P 62/13: Bibliotekaktivisten

Arkivert i: debatt, framtid — plinius @ 2:31 pm

Mikael Böök er en dobbelt entusiast. Hen er opptatt av politikk i et radikalt og globalt perspektiv og samtidig dypt engasjert i bibliotek.

Han åpner sin nye bok med en kraftsalve: biblioteket kan og bør bli en fjerde statsmakt ved siden av Montesquieus tre store: den utøvende, den lovgivende og den dømmende instans. “Bibliotekets grunnläggande problem”, sier Böök, “är hur det ska kunna omvandlas från en politisk passiv offentlig tjänst till ett aktivt politiskt organ.”

I stedet for en klassisk trekant ønsker Mikael en moderne firkant:  regjering, parlament, domstoler og bibliotek. Hva sier du til det, Jens Stoltenberg? Og hva sier Erna Solberg?

At bibliotekarer er idealister er jeg vant til. Men denne drømmen ligger så langt fra virkelighetens verden at det er fristende å lukke boka midt i forordet. Drømmerier har vi nok av. Men Mikaels utgangspunkt, at folkebiblioteket bør forstås i en samfunnspolitisk og ikke bare en kulturpolitisk sammenheng, har jeg sans for. Dessuten er forfatteren venn med vår egen Anders Ericson. Mikael beskriver denne aktivistboka som et forarbeid til en bok han og Anders skal utgi i USA: The library takes up the case. Med andre ord: Biblioteket tar saka.

(mer…)

torsdag, oktober 31, 2013

P 61/13: Hvem eier høyskolen?

Arkivert i: Uncategorized — plinius @ 5:06 pm

Universiteter og høyskoler er ikke departementer eller private bedrifter.

Det er riktig at høyere utdanning har fått en produksjonskarakter. Kunnskapsøkonomien trenger kompetent arbeidskraft og innovative produkter, tjenester og arbeidsformer.

Bildet:  Biblioteket, Kjeller

Men det betyr ikke at institusjonene kan styres ut fra byråkratiske eller bedriftsøkonomiske prinsipper. Akademia har alltid lagt vekt på selvstyre. Den akademiske tradisjonen er åpenbart under press.  Men dersom fagene blir underlagt staten eller markedet, mister de sin nyskapende karakter.

Utdanning til krevende fagområder må bygge på lærere med sterk faglig forankring. Fagfolkene vil bli hørt som fagpersoner og fagmiljøer. Utviklingen av ny faglig kunnskap skjer gjennom en kombinasjon av utdanning, forskning, formidling, utviklingsarbeid, innovasjon og – ikke minst – faglige diskusjoner.

Hvem eier Staten?

Mandag innledet jeg på et lunsjmøte på senter for Profesjonsstudier. Jeg hadde prøvd å spisse innledningen, om statens styring av fagmiljøene, og det ble en god og livlig diskusjon. Men tida var kort og mange spørsmål hang i lufta da vi avsluttet.

(mer…)

onsdag, oktober 30, 2013

P 60/13: Kvalitet og mangfold

Arkivert i: debatt, forskning, HiOA, statistikk — plinius @ 10:11 am

De globale rangeringene av universiteter påvirker markedet.

Høy plassering gir et konkurransefortrinn i forhold til internasjonale studenter og søkere til faglige stillinger. Men mange læresteder er misfornøyde med måten de blir vurdert på. Metodikken  varierer fra instrument til instrument – og leverer alt for enkle svar.

Bildet:  Biomedisin – Molekylær bildediagnostikk (HiOA)

Multirank er et EU-støttet prosjekt for å lage en annen type vurderingsmodell. Multirank utvikles av universitetene (og høyskolene) i fellesskap. Det nye systemet plasserer ikke institusjonene på en lineær skala. I stedet bygger det opp en database der interesserte kan konstruere sine egne indikatorer.

Høgskolen i Oslo og Akershus har valgt å bli med i dette samarbeidet. Det er et fornuftig valg. Mer enn 500 læresteder har meldt seg på. Les gjerne bloggposten til prorektor (FoU) Frode Eika Sandnes fra februar i år. Den gir et godt innblikk i de europeiske prosessene.

(mer…)

tirsdag, oktober 29, 2013

P 59/13: Fagbibliotekets framtid

Arkivert i: Uncategorized — plinius @ 2:16 pm

Hva er fagbibliotekets framtid?

En gruppe ledet av Robert Darnton - bibliotekdirektør ved Harvard og kjent bokhistoriker – fikk nylig i oppdrag å se på biblioteket ved University of California at Berkeley. Pål Lykkja har anbefalt rapporten  på biblioteknorge.

Kjente folk

Forslagene er ikke spesielt radikale eller overraskende. Fordelen er at de er representative. Folk som Darnton  (bildet), Peter Norvig (Googles forskningssjef) og Pamela Samuelson (jurist, ekspert på copyright) blir lyttet til.

Brødteksten er på 35 sider. Plinius har laget en forkortet utgave av sammendraget:  exec summ fr bsy Nrwgns … :

Viktigere for undervisning og forskning 

Libraries—as both places and services—will be more, rather than less, critical to University research and teaching in the next twenty years. 

  • The Library should be among the new Chancellor’s highest fund raising priorities, especially technology upgrades, collection development, and improvement of the … Undergraduate Library.
  • The annual campus investment in the Berkeley Library should become predictable and should reflect trends at peer institutions. The Library budget should be indexed to campus revenue or some other appropriate metric that can be monitored.
  • [Reorganize] the Library staff into disciplinary ‘affinity groups’
  • [This] will improve coordination of expertise and facilitate consultation and collaboration with faculty and students. 
  • Institute a regular academic review process for the Library. 

(mer…)

mandag, oktober 28, 2013

P 58/13: Professorskolen

Arkivert i: forskning, HiOA, profesjon — plinius @ 10:44 am

Khrono har gitt ansatte og studenter ved HiOA muligheten til å diskutere viktige spørsmål om høyskolens vei til universitet.

To linjer avtegner seg. Profesjonslinjen legger vekt på profesjonsfagenes egenart, altså det som skiller kunnskaper og ferdigheter i profesjonene fra kunnskaper og ferdigheter i tradisjonelle akademiske disipliner. Forskningslinjen legger vekt på det som er (eller burde være) felles for profesjonsfag og disiplinfag.

Forskningslinjen vektlegger teoretisk kunnskap. Den innebærer en konsentrasjon om akademisk kvalifisering i form av tellekanter, doktorgrader og professorater.

Anvendt kunnskap

Profesjonslinjen vektlegger anvendbar kunnskap. Den er ikke negativ til akademisk forskning, men betrakter ikke publisering som et mål i seg selv.

Profesjonslinjen støtter forestillingen om to veier til fagtoppen. Konkret betyr det at vi sier og mener at

  • praktisk utviklingsarbeid og teoretisk forskning er like viktig
  • førstelektor og førsteamanuensis er jevnbyrdige
  • dosent og professor er jevnbyrdige

(mer…)

søndag, oktober 27, 2013

P 57/13: Utvikling skjer gjennom praksis

Arkivert i: forskning, HiOA, profesjon — plinius @ 4:44 pm

Høgskolen i Oslo og Akershus er landets største lærested for profesjonsutdanning.

Profesjonene er praktiske fagområder. Studenter blir ikke lærere, ingeniører, journalister og sykepleiere fordi de vil bli forskere, men fordi de vil bli praktikere.

Jeg ser at de profesjonene jeg kjenner best, det vil si bibliotekarer og pedagoger, er i stadig utvikling.  Det forskes mye i bibliotekfag og pedagogikk. Men det er ikke de fagfellevurderte artiklene som er den viktigste drivkraften i utviklingsarbeidet.

Det som først og fremst dytter oss framover, er de utallige eksperimentene og forsøkene i praksisfeltet, der lærere og bibliotekarer prøver ut nye måter å arbeide på.

En utmerket studie om bibliotekarers bruk og ikke-bruk av forskning er Koufogiannakis. How Academic Librarians use Evidence in their Decision Making: Reconsidering the Evidence Based Practice Model. PhD-avhandling, 2013.

Det er tydelig at spenningen mellom profesjonsfag og (akademiske) disiplinfag engasjerer. Jeg har skrevet tre kronikker om dette; to i Forskerforum og en i høyskolens nettavis Khrono. I morgen (mandag 28. oktober) skal jeg innlede på et lunsjmøte ved høyskolens Senter for profesjonsstudier. Sist jeg sjekket, hadde artikkelen i Khrono en hale med tredve kommentarer.

Dagens situasjon

Tellekantdebatten dreier seg ikke spesielt om Norge og ikke spesielt om profesjonsfagene. Det er framtida til institusjonene i høyere utdanning vi diskuterer. Tilsvarende debatter foregår i hele Europa, i USA og Canada, i Australia, og en lang rekke andre land.

  • There is a pressing need to improve the ways in which the output of scientific research is evaluated (San Francisco-erklæringen)
  • Universities need a «cultural change» towards teaching (Universitetsminister David Willetts, UK)

(mer…)

lørdag, oktober 26, 2013

P 56/13: Hva skriver dokviterne?

Arkivert i: forskning, publisering — plinius @ 7:08 pm

Det største norske fagmiljøet innenfor bibliotekutdanning og -forskning, med godt over tredve fagfolk, finnes ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tromsø: Niels Windfeld Lund til venstre

Det nest største miljøet, som har sju faglig ansatte, ligger i Tromsø. Universitetet heter nå UiT Norges arktiske universitet. Fagprofilene i de to byene er nokså ulike. Utdanningen i Tromsø er en utdanning i dokumentasjonsvitenskap og har alltid vært rettet mot tre praksisfelt: bibliotek, arkiv og museum.:

  • Dokumentasjonsvitenskap gir innsikt i hvordan dokumenter oppstår, hvordan de kan organiseres for at det skal være mulig å gjenfinne dem og hvordan de kan gjenbrukes for å lage nye dokumenter. Du får blant annet studere dokumentasjonsformer innen vitenskap, kunst, journalistikk og politikk.
  • Dokumentasjonsvitenskap er studier av analoge og digitale medier inkludert lyd, skrift og visuelle uttrykk, dokumenter som for eksempel opptak av taler og konserter, bøker, film, hjemmesider og malerier, og institusjoner som bibliotek, arkiv, museer, kulturhus, skoler, massemedier, Internett osv. Faget går på tvers av tekniske fag, naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap.
  • Dokumentasjonsvitenskap er også ei bibliotekutdanning. Du kan bli bibliotekar på 3 og/eller 5 år ved å studere dokumentasjonsvitenskap i Tromsø.

Utdanningen i Oslo startet som en skole for bibliotekarer, men har etter hvert bygd opp studietilbud med sterk vekt på data og arkivkunnskap.

Siden produksjonen i mindre miljøer varierer mye fra år til år, har jeg her valgt å se på publikasjoner fra hele perioden CRIStin/Frida har eksistert.  Listen gjelder bare de personene som i dag er registrert som ansatte ved dokvit-utdanningen.  I likhet med Oslo omfatter postene fagartikler på nivå 2, nivå 1 og i samleverk – slik de er registrert i CRIStin.  Kategoriseringen er tentativ.

(mer…)

Eldre innlegg »

The Silver is the New Black Theme Blogg på WordPress.com.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 938 andre følgere