P 18/13: Å lese er å våkne

Språket består av setninger. Setninger består av ord. Gode setninger består av velvalgte ord i riktig rekkefølge.

Når Staten taler til folket, blir budskapet pakket i bomull.

“Regjeringen har høye ambisjoner både for kvalitet og omfang av norsk forskningsinnsats,” sier Forskningsmeldingen, “og vil øke langsiktigheten og forutsigbarheten i norsk forskningspolitikk”.  

Jeg kan jo ikke være uenig i noe så hjerteskjærende korrekt.

Setninger kan være glatte eller kantete. Kantete setninger får oss til å tenke etter. Glatte setninger svelges hele, med en slurk vann.

“Den viktige tradisjonskunnskapen urfolk har, må videreutvikles og integreres i øvrig kunnskapsutvikling.”

Dette har sikkert med samisk kultur å gjøre. Men er det Innovasjon Norge eller kulturministeren eller Samisk høyskole som skal sørge for at joik og duodji og reindrift blir integrert i norsk nanoteknologi? Hvem skal videreutvikle hva for å integrere det i kunnskapsutviklingen?

P 17/13: Klassene i kunnskapsøkonomien

Forrige utgave av Norge hadde en oversiktlig klassestruktur:

• selveiende bønder (og fiskere)
• arbeidere og håndverkere
• embedsmenn og andre borgere

Klasseforskjellene var moderate. Både forskere og tidlige turister ble slått av de likefremme omgangsformene.  Vi hadde få godseiere og få avhengige bønder. Adel var et utenlandsk fenomen. Gruppene som falt utenfor “det norske” var små og svake. Kapitalistene var verken så mektige eller så brautende enn ellers i Europa.

Røkke, Thon og Kjos spiller fortsatt på det folkelige.

Dagens Norge er på vei bort fra den egalitære kulturen. I forrige århundre var vi en nyetablert industrinasjon. Likheten ble beskyttet. Velferdsstaten var en allianse mellom sosialdemokratiet og kapitalen.

P 16/13: Forskning, penger og praksis

Forskningsmeldingen handler først og fremst om praktisk kunnskap

Meldingen åpner slik:

• Kunnskap gir muligheter.
• Muligheter til å finne nye svar på de store utfordringene i vår tid.
• Muligheten til å løse klimaproblemene.
• Muligheten til å helbrede sykdom.
• Muligheten til å skape nye næringer.

Forskning er viktig fordi den “gir mennesker muligheter til makt og innflytelse, og legger grunnen for løsninger på framtidas utfordringer”, som det heter på byråkratisk. Dette er reinspikka Mode 2.  Forståelsen av forskning som problemløsende virksomhet fikk sin klassiske utforming i boka  The New Production of Knowledge (1994).

P 15/13: Vitenskap i Saudi Arabia

Vitenskap og forskning gir status.

Mange trossamfunn svøper seg derfor i vitenskapens kappe. Vesten har scientologer, kreasjonister,  homeopater og Christian Science. Saudi-Arabia har sitt General Presidency of Scholarly Research and Ifta. Regimet støtter seg på wahabittene, en av de mest konservative bevegelsene i Islam.

Mecca Hilton under bygging. Bildet er tatt fra Kaaba-plassen.

Islam Net ser ut til å representere tilsvarende holdninger. Abd al-Aziz ibn Baz, den forrige stormuftien av Saudi Arabia, står på listen over deres religiøse autoriteter.

Å lese fatwaene til ibn Baz er en reise tilbake til middelalderen. Det betyr ikke at tekstene er enkle eller primitive. Både islamsk og kristen middelalder hadde høyt utviklede lærdomskulturer. De europeiske skolastikere integrerte Aristoteles og Bibelen. Islam utviklet sine egne synteser av Koranen og gresk kultur. I tillegg spiller muntlige overleveringer gjennom troverdige kjeder av vitner (hadith) en vesentlig rolle.

Men når konservative muslimske lærde uttaler seg om livet i moderne industrisamfunn, blir kontrastene ofte latterlig store. Det er vanlig å snakke om “the clash of civilizations”.  Når det gjelder Islam og Vesten, er det heller historiske epoker som støter sammen. En tradisjonell skolastisk tankeverden møter post-moderne samtaleformer.

P 14/13: Stormuftien og høyskolen

Islam Net HiOA har søkt om å bli godkjent som studentforening ved HiOA.

Vår nye nettavis Khrono har sørget for å publisere søknaden. Den gir verdifull informasjon om organisasjonens målsetting, kultur og arbeidsformer. I en kristen kulturkrets kan man snakke om evangeliene, treenigheten, Abraham og de sju dødssynder uten at folk ser rart på deg. Dette er jo barnelærdom.

Islam er kommet for å bli i Europa. Derfor er det nyttig å bli kjent med deres barnelærdommer. Ta lov og rett. Islam Net legger stor vekt på samhold i forhold til islamsk lov:

Islam Net HiOA skal ikke delta i arbeid som kan føre til splittelser blant muslimer. Det innebærer bl.a. at ingen lovskole skal prioriteres overfor en annen. Arrangementer skal heller ikke være ekskluderende overfor andre godkjente lovskoler.

P 13/13: Studenter støtter Åmås

Åmås traff en nerve med sin studentartikkel.

Bilde: Høgskolen i Lillehammer

Plinius skrev et svar i går. Her klipper jeg fra de andre kommentarene

Pedagogikk

• Går på fysikk ved UiO … . Etter fire år på utdanningen er det helt opplagt for meg at det er mange professorer som ikke gidder å forberede seg til forelesningene eller bruke tid til å gjøre et kurs interessant og pedagogisk.

Oppfølging

• Oppfølgning? For meg som snart har gått et år på bachelor-program ved UiO så er det et fremmedord! …  Alt er stort, massivt og bærer preg av å presse inn flest mulig studieplasser på flest mulig emner.
• Mitt inntrykk er at veldig lite oppfølging gis, og studenten er selv ansvarlig for å se til egen oppfølging. Ingen professorer eller rådgivere ville for eksempel (på eget initiativ) forsøkt å ta kontakt med en bachelorstudent som plutselig uteble fra undervisning eller som ga inntrykk av å “slite med noe”. Og det er ingen som belønner gode rådgivere eller professorer (eller straffer de dårlige),… Og på veiledningen må man selv vite akkurat hva man skal veiledes i – det nytter nesten ikke å stille opp uten å vite akkurat hvor man vil. Og har man et studieløp eller forhold litt utenom den vanlige malen? Glem det!

P 12/13: Kontroll i stedet for kvalitet

I dagens avis oppsummerer Knut Olav Åmås tilstandsrapporten for høyere utdanning.

Kvalitetsreformen dreier seg i praksis om struktur og administrasjon, ikke om kvalitet. Plinius er enig.

Åmås har fire forklaringer:

• Gammeldagse undervisningsformer.
• Studentene bruker for lite tid på studiene.
• For lite arbeidsdeling på nasjonalt nivå: for mange tilbud og for små miljøer.
• Undervisning fremmer ikke lærernes karrierere – det er forskningspublisering som teller.

Alt dette stemmer. Men det han peker på er symptomer. Det er overgangen fra industri til kunnskapsøkonomi som ligger bak.

Skolerte arbeidere

Alle land er utsatt for de samme ytre kreftene. Kunnskapsøkonomien benytter kunnskap for å produsere varer og tjenester. Derfor må arbeidskraften skoleres. Masseutdanning er en investering i framtidig produksjon.

P 11/13: Dobling på tre år?

I går hadde Khrono, høyskolens nye nettavis, et friskt oppslag om universitetssatsing og tellekanter.

Avisa påpekte at styrets målsetting om 0,8 publiseringspoeng pr. ansatt ville kreve en dobling av den faglige tekstproduksjonenen fra 2012 til 2015. Det er knapt mulig.

Bilde fra yrkesfaglærerutdanning i bygg- og anleggsteknikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Khrono er et åpent debattorgan. Hittil har fire av de ansatte uttalt seg. Plinius kommenterte slik:

Forrige FoU-plan ved (den gamle) Høyskolen i Oslo var urealistisk.

Planen hadde som mål at høyskolen skulle oppnå 0,6 publiseringspoeng pr. faglig årsverk i 2010 og komme på nivå med de nye universitetene i 2013. Men det vi faktisk oppnådde var bare 0,37 poeng. Etter flere år med vekst gikk publiseringen kraftig tilbake fra 2009 til 2010. Nivået har ikke økt noe særlig siden da. I 2012 hadde den fusjonerte høyskolen 0,38 poeng pr. årsverk.