P 34/12: Tydelig profil

P 33/12: Et figurativt bibliotek

Askim er  – hva skal jeg si – et figurativt bibliotek.

Tom Finsdal (under) har et hus fullt av figurer – og deler et lite utvalg med bibliotekets publikum.

P 32/12: Kunnskapsmaskinen

Plinius har skrevet trettito poster (på denne bloggen) siden nyttår.

Atten dreier seg om høyskolen, tellekantsystemet, fusjon med AFI/NOVA og strategiprosessen. Jeg synes ikke dette er bortkastet tid. Det jeg skriver om HiOA, eller om norske bibliotek, eller om bibliotekstatistikk, berører meg.

Jeg er interessert, i ordets opprinnelige betydning. Inter esse betyr å være innenfor som deltaker – ikke utenfor som tilskuer.

Samtidig er høyskolen og fakultetet og bibliotekfeltet – ja til og med bibliotekstatistikken – arenaer der interesser står mot hverandre og kamper om penger, makt og prestisje utspiller seg.  Det som er spesielt ved interessekampene i dag, og som gjør de fleste debatter så merkverdige, er at de reelle motsetningene benektes. I bunn og grunn kan alle interesser forenes (sier underteksten), bare man finner de riktige svarene og følger de riktige prosessene.

P 31/12: Ut vil jeg, ut …

Det er offisielt opplest og vedtatt at

1. Høyskolen skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet –  i samsvar med samfunnets behov
2. Vi skal utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet -  i tråd med vår egenart
3. Vi skal være en tydelig samfunnsaktør
4. Vi skal medvirke til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskapning
5. Vi skal ha en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene – i samsvar med vår samfunnsrolle

Det er lekende lett å være enig i dette.

• Bildet: LATINA Lab ved Læringssenteret bidrar til internasjonal utvikling og pedagogisk innovasjon i Gaza høsten 2011.

Her konsentrerer jeg meg om punkt 4.

P 30/12: Det eneste kartet vi har

Jo mer jeg leser om tellekantene, jo rarere blir de.

Alle som analyserer systemet i et faglig perspektiv, kritiserer metodikken.  Men styringsdokumentene i UH-sektoren benytter likevel antall publiseringspoeng som mål for faglig produksjon. Vi vet at kartet er misvisende, men følger det likevel slavisk.

Columbus kan unnskyldes – han visste ikke at jorda var dobbelt så stor som antatt. Han var sikker på at indianerne var indere, eller omvendt.

Men de som vifter med tellekartet er jo høyt kompetente fagfolk. De har studert både vitenskapsteori og statististiske metoder. De aksepterer kritikken av kartet, men følger det like fullt.

Det er jo det eneste kartet vi har …

P 29/12: Mer til forskning – mindre til undervisning

For noen dager siden presenterte vår minister for forskning og høyere utdanning Tora Aasland en ny rapport om arbeidstid for de faglige ansatte i UH-sektoren.

Rapporten er godt samfunnsfaglig håndverk: grundig, solid og reflektert. Den gir et langt mer variert bilde enn de korte oppsummeringene vi finner i nyhetsmedia og på nettet.

Her trekker jeg fram noen momenter. De som presenterer slike rapporter, vil stort sett betone det som passer deres fagpolitiske og strategiske standpunkter best. Resten blir tonet ned eller utelatt.

Plinius gjør det samme. Vi lever i en politisk virkelighet.

P 28/12: Kirsebærblomster

En stor takk for hyggelige gratulasjoner på syttiårsdagen. Jeg svarer med blomster.

Dette diktet av Housman har jeg alltid likt:

LOVELIEST of trees, the cherry now
Is hung with bloom along the bough,
And stands about the woodland ride
Wearing white for Eastertide.
 
Now, of my threescore years and ten,      
Twenty will not come again,
And take from seventy springs a score,
It only leaves me fifty more.
 
And since to look at things in bloom
Fifty springs are little room,        
About the woodlands I will go
To see the cherry hung with snow.

P 27/12: Den store kjærligheten?

Høgskolene i Oslo og Akershus har slått seg sammen.

Sissel Østberg og Jan Grund hadde snakket om fusjon flere år tidligere. Staten nikket vennlig og styrene ble med på romansen. Paret ble forlovet i desember 2010 og inngikk ekteskap 1. august 2011.

Det blir galt å snakke om Den Store Kjærligheten. Dette er et fornuftsekteskap mellom to familier. Noen vil kalle det morganatisk. Bondekona på Kjeller har alliert seg med storgodset på Bislett.

De bærende enhetene i begge høyskolene er fortsatt de gamle profesjonsutdanningene. Lærernes identitet er knyttet til faget og profesjonen – ikke til rammeverket rundt. Det er liten lokal interesse for å samarbeide på tvers av utdanninger og avdelinger. Slik er det forøvrig også på Blindern -  jeg har rikelig med erfaring fra begge institusjoner.