KOSTRA og bruk av bibliotekstatistikk

Notater til et foredrag for Bibliotekleiarmøte BTV,
Borge hotell, Nøtterøy, 7.-8. juni 2006

Bred dokumentasjon er tilgjengelig på Plinius - se lenkesamlingen Kom i KOSTRA-vals :http://plinius.wordpress.com/2006/05/13/p-9306/

Fra 2002 har Norge innført et omfattende statistisk registreringssystem - Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) - for all kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Hensikten med KOSTRA var å åpne for sammenlikninger mellom kommunene, slik at de kan lære av gode eksempler (benchmarking).

Dagens KOSTRA gir imidlertid et svært mangelfullt bilde av folkebibliotekenes virksomhet - og bør forbedres. Men det har vært lettere sagt enn gjort.

De to organisasjonene som styrer med statistikken, Statistisk sentralbyrå og ABM-utvikling, har skjøvet problemet foran seg : - me skal koma, um ikkje så brått … Men nå begynner det kanskje å lysne.

KOSTRAs arbeidsgruppe for kulturstatistikk har nå registrert (i referat fra møtet 6. mars 2006) at kundene i praksisfeltet er misfornøyde:

SSB har fått en del kritiske innspill av de eksisterende indikatorene for folkebibliotek.

Gruppen har også notert seg at det faktisk foregår to parallelle prosesser: “ABM-utvikling jobber også en del med kvalitetsindikatorer”, står det i referatet. Hvis de to organisasjonene heretter sørger for å samkjøre utviklingsarbeidet, vil mye være oppnådd.

Målsetting

Vårt egentlige mål, går jeg ut fra, er å få en bibliotekstatistikk som som

1. som gir et bredt og balansert bilde av dagens virksomhet
2. som gir et godt grunnlag for faglig styring innenfor det enkelte bibliotek
3. som gir et godt grunnlag for politiske beslutninger på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå

I det store og hele tror jeg KOSTRA vil være til fordel for bibliotekene. Det gjelder også resultatbasert ledelse i sin alminnelighet (evidence-based librarianship).

En systematisk bruk av empiri vil styrke hele biblioteksektoren - fordi vi stort sett gjør en god jobb med små ressurser. Det må bare dokumenteres.

Misvisende mål for produktivitet

KOSTRA-systemet har to nivåer.

Nivå 1 omfatter i dag 42 utvalgte nøkkeltall. Ett av disse tallene gjelder biblioteket. Den ene indikatoren som løftes fram i KOSTRA-systemet, er antall biblioteksutlån per årsverk i folkebibliotek. Dette nøkkeltallet der plassert i kategorien Produktivitet/enhetskostnader.

Våre nærmeste naboer er saksbehandlingstid for kartforretninger og driftsutgifter pr. km for veinettet:

• Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for kartforretning (kalenderdager).  Enhet : Dager
• Årverk, antall biblioteksutlån per årsverk i folkebibliotek. Enhet : Media
• Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate.  Enhet : Kroner

Utlån per årsverk er en god indikator for produktivitet i et bibliotek som bare skal drive med utlån. Men straks de ansatte begynner å bruke tida på andre ting, vil produktiviteten synke. Bibliotekarene kan ikke pushe bøker mens de leser høyt, lager nettsider, holder datakurs, eller hjelper skoleelever med prosjektoppgaver.

Jeg tok nylig opp dette spørsmålet med ABM-utvikling. Avdelingsdirektør Leikny Haga Indergaard, som har det øverste faglige ansvaret for ABM-statistikken, er i prinsippet enig:

- "ABM-utvikling er av den oppfatning at "utlån pr. ansatt" ikke er en hensiktsmessig indikator for et biblioteks aktivitet. Den sier ingenting om bibliotekets kvalitet, og kan brukes på lite hensiktsmessige måter" (brev fra LHI til TH, 15.03.2006) .

Fjorten ubalanserte nøkkeltall

Nivå 2 er langt mer omfattende. Bare kultursektoren omfatter 45 nøkkeltall.

Kulturdelen av KOSTRA omfatter fjorten indikatorer fra folkebibliotek. De fjorten størrelsene som er valgt (hvis man kan bruke det uttrykket), er:

1. Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent)
2. Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger
3. Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger
4. Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger i alt
5. Barnelitteratur, antall bokutlån barnelitteratur per innbygger 0-13 år
6. Voksenlitteratur, bokutlån voksenlitteratur per innbygger 14 år og over
7. Utlån, andre media i alt fra folkebibliotek per innbygger
8. Bokbestand, antall bøker i folkebibliotek per innbygger
9. Bokbestand, barnebøker i folkebibliotek per innbygger 0-13 år
10. Bokbestand, voksenbøker pr. innbygger 14 år og over
11. Omløpshastighet bøker i folkebibliotek
12. Årsverk, antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek
13. Årsverk, antall bokutlån per årsverk i folkebibliotek
14. Årsverk, antall biblioteksutlån per årsverk i folkebibliotek

Kommunene ser i høyden ut til å bruke de tre første pluss - selvsagt - den aller siste.

Fem nye nøkkeltall

Det jeg tror vi kan rekke i denne første revisjonsrunden - med virkning fra 2007 - er å inkludere fem nye indikatorer i KOSTRA nivå 2:

1. Antall besøk per innbygger
2. Media- og lønnsutgifter per innbygger
3. L = (Media + lønn)/(Besøk + utlån alle medier)
4. Tilvekst per innbygger
5. Omløpshastighet for skjønnlitteratur for voksne

Den tredje indikatoren (L) vil være ny for de fleste. Den brukes imidlertid av det finske bibliotekmiljøet som en enkel “samleindikator” for bibliotekets effektivitet eller produktivitet.

Tyskland har utviklet og tatt i bruk en atskillig mer gjennomtenkt kvalitetsindikator (BIX). Men en indikator av denne typen krever nok en lærings- og modningsprosess- både i bibliotek- og i statiostikkmiljøet. BIX bygger dessuten i noen grad på data som ikke blir samlet inn i Norge i dag.

Indikatorene på nivå 2 er ment å fungere som kommunale styringsindikatorer. KOSTRA har også et nivå 3, der vi finner den statistikken vi trenger for å beregne indikatorene på nivå 2.

Seks nye basistall

De fem nye indikatorene på nivå 2 forutsetter at SSB henter inn seks nye indikatorer på KOSTRA nivå 3:

1. Mediautgifter
2. Lønnsutgifter
3. Antall besøk
4. Tilvekst alle medier
5. Bokutlån skjønnlitteratur for voksne
6. Bestand skjønnlitteratur for voksne

Alle disse finnes allerede hos ABM-utvikling. Arbeidsbyrden for kommunene blir derfor uforandret.

Metodikk for å måle besøk

Når det gjelder besøkstall, bør ABM og SSB imidlertid utarbeide retningslinjer for registrering av besøk på folkebibliotek. I dag er mange besøkstellinger nokså usikre.

Da bør forøvrig den nokså tette sammenhengen (korrelasjonen) mellom besøks- og utlånstall utnyttes, slik at den statistiske usikkerheten ved besøkstallet kan reduseres. Det betyr - enkelt sagt - å satse på en indirekte beregning av antall besøk.

Vi har god kontroll på utlånstallene gjennom året - og kan benytte denne kunnskapen til å få mer nøyaktig besøksstatistikk, ved å rette oppmerksomheten mot forholdstallet mellom antall utlån og antall besøk. Dette kan redusere arbeidsinnsatsen ved registrering. De tekniske detaljene vil variere noe fra bibliotek til bibliotek, så jeg stopper foreløpig her.

Sju nøkkeltall kan fjernes

Samtidig kan sju indikatorer som ikke egner seg for styringsformal, fjernes fra nivå 2:

1. Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger (erstattes med Media- og lønnsutgifter per innbygger)
2. Bokbestand, antall bøker i folkebibliotek per innbygger
3. Bokbestand, barnebøker i folkebibliotek per innbygger 0-13 år
4. Bokbestand, voksenbøker pr. innbygger 14 år og over
5. Omløpshastighet bøker i folkebibliotek (erstattes med Omløpshastighet for skjønnlitteratur for voksne)
6. Årsverk, antall bokutlån per årsverk i folkebibliotek (erstattes med L)
7. Årsverk, antall biblioteksutlån per årsverk i folkebibliotek (erstattes med L)

Basisinformasjonen kan gjerne bli liggende på nivå 3. Dessuten vil tallene fortsatt bli registrert og oppbevart av ABM-utvikling.

Begrunnelse

Bokbestand per innbygger kan ikke brukes som styringsindikator uten normer for hva som er ønskelig.

Den allmenne omløpshastigheten slår sammen tre nokså ulike kategorier: barne- og ungdomslitteratur, voksen faglitteratur og voksen skjønnlitteratur. Omløpshastigheten for voksen skjønnlitteratur gir et presist bilde av et delområde og egner seg derfor bedre for strategisk planlegging.

Antall biblioteksutlån per årsverk blir misvisende så lenge andre tidkrevende arbeidsoppgaver ikke blir målt. Denne indikatoren kan imidlertid tas inn igjen når det også foreligger anvendbare indikatorer for personalinnsatsen knyttet

1. til aktiviteter på biblioteket
2. til utvikling og drift av nettbaserte tjenester.

I mellomtida kan vi, som nevnt, benytte samme “effektivitetsindikator” (L) som Finland. Den er ikke ideell, men atskillig bedre enn utlån/årsverk. Indikatoren L kan beskrives og tolkes som “bibliotekets variable kostnader per fysisk transaksjon”.

Retningslinjer for bruk av L

Hvis vi bruker L som (et røft) mål på effektivitet, kan vi imidlertid ikke sammenlikne store og små bibliotek. De fleste større kommuner - la oss si over 25 tusen innbyggere - har storparten av befolkningen samlet i ett bysentrum. I en region med fem mindre kommuner, med fem tusen innbyggere hver, vil innbyggerne bo langt mer spredt.

Det er enklere å betjene ett bysentrum med omland enn fem bygdesamfunn med de vanlige krinkler og kroker. Sammenlikninger bør skje i samme størrelsesgruppe. I mange tilfeller må også bosettingsmønsteret trekkes inn. Finnmark og Vestfold er to forskjellige verdener.

Beslutningsprosesser

Selve KOSTRA-prosjektet ble startet opp i midten av nittiåra. Arbeidet med kulturstatistikken i KOSTRA startet - ser det ut til - våren 1998. Arbeidsgruppen for kulturstatistikk hadde sitt første møte i mars 1998.

De første KOSTRA-indikatorene om bibliotek ble publisert i 2001. Den viktigste bibliotekindikatoren var (og er) utlån pr. årsverk. ene indikatorene. På dette møtet ble det 

- gitt en oversikt over datatilfanget som er lagt til grunn i arbeidet med NOS kulturstatistikk 1996. Områder som synes relativt godt dekket er bibliotek, kino, museer og idrett. …

På gruppas fjerde møte denne våren var også Statens bibliotektilsyn, Norsk Museumsutvikling, Kommunale Kinematografers Landsforbund og Norsk Teater- og orkesterforening invitert.

Kjersti Myrtrøen Feiring orienterte om rapporteringsordningene i SBT. … Kvaliteten på statistikken er bra. … Bibliotekstatistikken blir brukt til styringsdata både kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt, i nordisk og internasjonalt samarbeid, og er grunnlaget for bibliotekvederlag til forfatterne.

Tilsynet deltok på et nytt møte høsten 1999, men foreslo ingen endringer av betydning i  statistikken.

Det å endre etablerte statistiske systemer tar tid. Siden statistikken samles inn og presenteres en gang i året, er det viktig å delta i prosessene på det riktige tidspunkt. Kommer vi for sent, er toget gått for i år.

KOSTRA-statistikken for 2006 må nødvendigvis bygge på de tallene som allerede samles inn. Disse tallene publiseres våren 2007 og kan altså tidligst påvirke planlegging og budsjetter for 2008.

Det konkrete endringsforslaget har dette som utgangspunkt. Forslaget ble presentert på et møte med Terje Risberg (leder seksjon for utdanningsstatistikk), Liv Taule (leder arbeidsgruppe for kulturstatistikk) og Erend Ra (konsulent med ansvar for folkebibliotekstatistikk i ABM-utvikling i slutten av mai.

Beslutningsprosessen

Arbeidsgruppen har sitt siste møte 13. eller 20. juni. Etter dette møtet skkriver gruppa en årsrapport til Samordningsrådet for KOSTRA og til Kulturdepartementet.

Jeg har tidligere hatt inntrykk av at det er Rådet som i praksis avgjør de konkrete endringene. Risberg gjorde det imidlertid klart at den typen endringer vi har foreslått, normalt blir sluttbehandlet i arbeidsgruppen. Rådet diskuterer prinsippsaker, ikke de konkrete detaljene.

Arbeidsgruppa er imidlertid ikke et beslutningsorgan. Til syvende og sist er det SSB, som uavhengig faglig instans, som bestemmer. Denne klargjøringen var nyttig og viktig. SSB er vår primære adressat. Med makt følger ansvar. Og det er lettere å diskutere faglige spørsmål med en faglig instans.

KOSTRA-systemet skal gi kvalitetssikret styringsinformasjon. Arbeidsgruppene skal bidra til kvalitetssikringen. Bibliotekene er KOSTRA-systemets kunder. Vi leverer råvarer i form av data og får ferdigvarer tilbake i form av indikatorer.

Jeg mener å ha påvist at produktets kvalitet er så ujevn, at leverandøren må forbedre systemet. Ingen på møtet forsvarte dagens kvalitetsnivå.

Årets forslag krever derfor ingen nye ressurser. KOSTRA kan forbedres betydelig med de dataene ABM-utvikling allerede samler inn.

Neste runde

Den neste runden kommer til høsten. ABM-utvikling er nå så opptatt med Bibliotekutredningen, at det statistiske revisjonsarbeidet først kan starte etter den 19. september.

Det betyr, tenker jeg, en prosess med to faser. Noen deler av dagens ABM-statistikk kan endres ganske lett. Det går et tog i midten av november.

Dersom enkelte mindre endringer er på plass innen 15. november, kan systemleverandørene innarbeide dette før innsamlingsåret 2007 starter. De reviderte tallene vil da bli publisert våren 2008, slik at de kan påvirke bibliotekenes virksomhet i 2009.

Det neste toget ruller ut fra perrongen i november 2007. Jeg håper de viktigste større endringene (nettbaserte tjenester, virkninger) er på plass til da - slik at revisjonen får praktisk og politisk betydning fra og med 2010.

Statistikk uten strategi

Dagens indikatorer - som ble utformet for tjue år siden - gir ikke lenger et dekkende bilde av dagens virkelighet. Dette gapet mellom statistikk og virkelighet skaper problemer i praksisfeltet.

Gapet gjør det vanskeligere å planlegge virksomheten på en fornuftig måte. Bibliotekene styrer ikke helt i blinde - men i en blanding av lettskyet vær ogtett tåke. Siktbarheten veksler fra det ene delområdet til det andre.

De store tåkebankene gjør det tungt å vise myndighetene hva bibliotekene totalt sett bidrar med. Bibliotekdelen av KOSTRA tilfredstiller ikke KOSTRAs egne krav til styringsindikatorer. Enkelte kommuner har begynt å ta KOSTRA-tallene mer alvorlig enn de fortjener - med negative konsekvenser for folkebibliotekenes budsjetter.

I de senere årene har hverken ABM-utvikling, eller det tidligere Statens bibliotektilsyn, hatt noen bevisst statistisk strategi. De rent tekniske sidene ved innsamling og presentasjon har blitt vesentlig forbedret. Men indikatorene er som før. Den gamle før-digitale vin er bare helt over på nye digitale flasker.

Den faglige analysen av dataene - et krevende felt - ligger fortsatt på et elementært, ja nesten rudimentært, nivå. Den årlige bibliotekstatistikken sammenholdes ikke med all den andre statistikken som angår bibliotek: SSBs kultur- og mediebarometer, kommunale brukerundersøkelser, PISA-studiene av leseferdighet, osv. Det betyr at bibliotekene blir pålagt masse registreringsarbeid - og får lite innsikt tilbake fra sentralt hold.

Jeg har hørt argumentet: analysen er ikke vårt bord - den må bibliotekene ta seg av. Men det er ikke slik at bibliotekene rundt om i landet har bedre adgang til statistisk og økonomisk kompetanse enn det ABM-utvikling, Statistisk sentrabyrå og Kulturdepartementet har i Oslo-gryta.

Kvantitativ analyse er krevende og må i hovedsak gjøres sentralt. Deretter kan fylker og kommuner føye til sine egne detaljer.

I et europeisk perspektiv ligger ikke den norske bibliotekstatistikken spesielt dårlig an. Alle de landene jeg har sett nærmere på i det siste - Storbritannia, Danmark, Sverige og Tyskland - strever med statistikken. Men nå har vi har skjøvet de metodiske problemene foran oss i en årrekke - og nå begynner skoen å trykke både her og der.

Hvem stiller krav til hvem?

Bibliotekene som hvert år leverer alle disse dataene har nå et akutt behov for mer relevante indikatorer og mer dyptpløyende statistiske analyser. Skal vi få til dette i et rimelig tempo, bør samarbeidsformene endres.

Det sentrale apparatet må vende seg mot brukerne. Den beste kvalitetskontrollen kommer utenfra. Bibliotekene bør framstå som statistikkens kunder og de sentrale organer som statistikkens leverandører.

Rollene bør redefineres. Bibliotekene trenger ikke formyndere som hvert år krever inn statistikkskjemaer fra overbelastede biblioteksjefer - uten å reagere på miljøets problemer. De som lager statistikken trenger kunder, brukere og fagfolk som stiller krav til sluttproduktet. Det er slik kvalitetsutvikling skjer.

En kvantitativ trend

KOSTRA er ikke et isolert fenomen. KOSTRA er bare ett eksempel på en bred “kvantitativ bølge” i politikken. Kommunale brukerundersøkelser er et annet. De europeiske PISA-undersøkelsene av barns leseferdigheter er et tredje.

For universitets- og høgskolesektoren - med studiebibliotekene - begynner statistikken for kunnskapsproduksjon å bli viktig. Ikke som fakta i seg selv, men fordi resultatene slår ut i budsjettene. I første omgang ble studentene - altså produksjonen av studiepoeng - målt. I neste omgang kommer forskning og formidling - altså produksjonen av FoU-resultater i vide forstand.

Systemene for registrering og poengberegning av FoU-resultater (FRIDA, Forskdok) er forøvrig (mener jeg) av stor interesse for bibliotekarer. Her koples strukturen i vitenskapelig publisering - et viktig område i bibliotek- og informasjonsvitenskap - til konkrete belønningssystemer for institusjonene. Fagfeltet er imidlertid bedre utviklet i Danmark (Peter Ingwersen) enn i Norge, der det ivaretas av ikke-bibliotekarer som Gunnar Sivertsen. Men det kan jo forandre seg etter hvert.

Offentlig og privat

Når det gjelder praktisk bruk av kvantitative data, har vi mye å lære av markedsaktørene. Allerede i mellomkrigstida begynte amerikanske bedrifter med store bruker- og markedsundersøkelser. Omfattende intern rapportering startet ennå tidligere. Bedriftene trengte informasjon i en urolig verden.

Sammenliknet med aktørene i privat sektor, som stadig må tilpasse seg endrede konkurranseforhold, har stat og kommune tradisjonelt vært stabile sektorer. I de siste tjue årene har imidlertid dette skillet mellom stat og marked blitt mindre tydelig.

Også offentlig sektor må omstille seg. Dermed øker informasjonsbehovet. Virksomheten skal måles, kvantitativt og kvalitativt, slik at samfunnet kan vurdere hva det får igjen for sine investeringer. Direkte forvaltning basert på regler erstattes med indirekte forvaltning basert på resultater.

Informasjon om bibliotek

Når det gjelder bibliotekene, bør KOSTRA ses i et større perspektiv. Systematisk kvantitativ informasjon om bibliotek blir i dag samlet inn og brukt i en rekke ulike sammenhenger:

1. Bibliotekledere og de andre ansatte på hvert enkelt bibliotek trenger data for å lage planer og vurdere resultater. I tillegg til den faste statistikken, kan de skaffe seg innsikt ved egne, enkle undersøkelser - som fortrinnsvis bør gjentas flere år på rad.
2. Den enkelte kommune bruker lokal bibliotekstatistikk, lokale brukerundersøkelser og andre kvantitative data i forbindelse med budsjettarbeid og strategisk planlegging
3. Mange fylkesbibliotek lager statistiske oversikter på fylkesnivå - og kan gi folke- og skolebibliotekene faglig støtte i forbindelse med datainnsamling
4. Fylkeskommunene trenger informasjon i forbindelse med sitt ansvar for fylkesbibliotekene og bibliotekene i de videregående skolene. Mange lokale og regionale bibliotekprosjekter gir nyttig statistisk informasjon - som bør formidles aktivt til hele det norske bibliotekmiljøet.
5. I Norge er ABM-utvikling hovedorganet for innsamling og faglig utvikling av bibliotekstatistikk på nasjonalt nivå. ABM-utvikling foretar også enkelte spørreundersøkelser rettet mot brukerne.
6. Statistisk sentralbyrå er hovedorganet for innsamling og faglig utvikling av kultur-, utdannings- og mediestatistikk på nasjonaløt nivå. Mye av ABM-statistikken blir også overført til Byrået, som bruker tallene i sine statistiske publikasjoner på papir og på nett. SSB foretar med jevne mellomrom spørreundersøkelser som er svært relevante for bibliotek.
7. SSB har også teknisk og faglig ansvar for databasen KOSTRA, som er utviklet for å gi kommuner og fylkeskommuner bedre styringsinformasjon. KOSTRA omfatter alle typer kommunale tjenester. Data om folkebibliotekene inngår i kulturdelen av KOSTRA.
8. Biblioteklærere og -forskere bruker statistikken i undervisning og forskning. Forskerne - og enkelte studenter - bidrar også med data fra egne prosjekter. Fokusert formidling er viktig for at slike data tas i bruk.
9. De nordiske landene utgir en Nordisk statistisk årsbok som også omfatter noe bibliotekstatistikk. De som jobber med å utvikle den norske bibliotekstatistikken kan forøvrig lære mye av Sverige, Finland og (spesielt) Danmark. De samme problemstillingene - er indikatorene relevante? - dukker opp overalt.
10. I Europa drives det viktig utviklingsarbeid rundt bibliotekstatistikk i Tyskland, Nederland og Storbritannia (i hvert fall). Også EU har vært interessert i dette - og finansierte prosjektet LibEcon (avsluttet), som sammenstilte bibliotekdata fra mange land i Europa.
11. Internasjonalt driver bibliotekorganisasjonen IFLA og standardiseringsorganisasjonen ISO systematisk utviklingsarbeid. ABM-utvikling deltar både i IFLA-komiteen for statistikk og styringsindikatorer og i de bibliotekstatistiske arbeidsgruppene i ISO.
12. UNESCO har et eget statistisk institutt og publiserer bibliotekstatistikk på nettet. Men metodikken er gammeldags og tallene ofte tvilsomme. I 1999, står det, hadde Ecuador ett bibliotek - med 1,2 millioner utlån, 700 tusen bind, to tusen nyanskaffelser og en fagutdannet bibliotekar (!).

Summen av muligheter er stor. Det skorter ikke på data - og heller ikke på instanser og interessenter. Det er fragmenteringen - mangelen på samordning, spredning og syntese - som i dag er den største hindringen for resultatbasert ledelse. Men utviklingen, våger jeg å si, går i riktig retning.

Vedlegg

KOSTRA nivå 1

Finansielle nøkkeltall

1. Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter
2. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter
3. Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter
4. Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter
5. Frie inntekter i kroner per innbygger
6. Netto lånegjeld i kroner per innbygger

Prioritering

1. Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager
2. Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år
3. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten
4. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten
5. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år
6. Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten
7. Netto driftsutgifter pr. innb. i kr., adm., styring og fellesutgifter, ekskl. funksjonene 170, 180 og 190

Dekningsgrad

1. Andel barn 1-5 år med barnehageplass
2. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent
3. Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten
4. Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten
5. Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år
6. Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner
7. Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon
8. Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år
9. Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år
10. Lengde kommunale veier og gater i km pr. 1 000 innbygger
11. Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar. km/10 000 innb.
12. Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere
13. Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere

Produktivitet/enhetskostnader

1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage
2. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev
3. Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årsinn
4. Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årsinn
5. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kroner
6. Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass
7. Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1)
8. Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)
9. Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)
10. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager)
11. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager)
12. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager)
13. Årverk, antall biblioteksutlån per årsverk i folkebibliotek
14. Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate

Lovanvendelse

1. Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. Prosent
2. Andel søknader om dispensasjon knyttet til nybygg i 100-m beltet langs sjø (saltvann) innvilget. Prosent