Husleie på bibliotek

De som vil analysere bibliotekenes utgifter til husleie, står overfor en nesten umulig oppgave. I 2004 var det bare 187 bibliotek som leverte husleietall – altså langt under halvparten av landets folkebibliotek. De øvrige hadde antagelig “fri stasjon”: de aktuelle utgiftene blir ikke ført på bibliotekets budsjett, men havner i en bredere kommunal sekkepost.

Samtidig synes tallene fra de bibliotek som faktisk oppgir husleie , å variere langt mer enn de “reelle” kostnadene skulle tilsi. Noen bibliotek leier sine lokaler – og da kan det være mulig å bestemme en relevant markedspris. Dersom bygningene er kommunale, må husleien fastsettes ut fra andre prinsipper – og disse kan variere mye fra sted til sted.

Jeg har tatt en titt på husleie og areal for de største norske kommunene – fra de tretten kommunene med mer enn femti tusen innbyggere. Året er 2002 – for senere har ikke tallene for areal og husleie blitt publisert av ABM-utvikling.

Byene Oslo og Stavanger faller bort, siden de ikke har oppgitt noe areal. Når det gjelder Deichman, er bygg- og arkivforholdene på hovedbiblioteket så spesielle at det vel har liten mening å telle kvadratmeter. Sølvberget i Stavanger er et ganske nytt bygg, men der er det kanskje vanskelig å skille mellom bibliotekdelen og resten av kulturhuset.

Vi står igjen med elleve bibliotek. De fleste har rundt fem tusen kvadratmeter. Da er filialene medregnet. Det nye biblioteket i Asker (i Trekanten kulturhus), det gamle biblioteket i Tromsø og biblioteket i Skien er en del mindre, mens biblioteket i Trondheim er omtrent dobbelt så stort.

Men husleien som bibliotekene betaler pr. kvadratmeter i året, varierer langt, langt mer – fra null, niks og ingenting i Sandnes til 2.400 kroner i Bærum. Du finner hele tabellen her.

Med disse leieprisene ville en kjekk familielighet på hundre kvadratmeter koste

• 20 tusen kroner måneden i Bærum,
• 9 tusen i Kristiansand,
• 5 tusen i Asker
• 1.300 kroner i Drammen – og
• 600 kroner i Fredrikstad

Jeg tror jeg velger Asker: stilig bygning, kort vei til toget, rask tur til Oslo og kultur på alle bauer og kanter.

Konklusjonen er enkel: Husleiestatistikken er morsom å leke med – men den forteller åpenbart lite om de økonomiske realiteter i bibliotek-Norge. Den bør ikke brukes av politikere, rådmenn eller økonomikonsulenter uten grundig opplæring i datagrunnlaget. De må først ta et skikkelig bibliotekhusleiestatistikkurs – det blir sikkert veldig populært!