SK 4/06: Profilering av folkebibliotek

Dagens tema: Hvordan har utlånet endret seg i løpet av de siste tretti åra?

Tid for rapportering

Det er statistikktid i bibliotek-Norge - og biblioteka vil få same spørsmål som tidlegare år. Folkebibliotekene skal levere innen 22. februar. Siden det også i 2006 er same procedure as last year, skal jeg prøve å trekke mer interessant informasjon - politisk eller faglig - ut av den foreliggende bibliotekstatistikken.

Det norske tallmaterialet er jo svært omfattende og av rimelig høy kvalitet - sammenliknet med en del andre land jeg ikke skal nevne høyt.

Da satser jeg på tre enkle indikatorer som forteller noe om bibliotekenes profil. I dag ser jeg på nasjonale profiler - som senere kan sammenliknes med andre land. Tilsvarende analyser kan selvsagt gjøres i hver enkelt kommune.

Jeg har ikke tenkt å skrive fire hundre ulike bloggposter om dette. Men det kommer nok noe mere stoff om undergrupper og spesielt interessante bibliotek etter hvert.

Forøvrig er jo slike profilanalyser noe som alle med tid, lyst og kalkulator lett kan utføre …

Tre profiler

En profil er ikke hele sannheten. En profil er et førsteinntrykk, en skisse, en røff tilnærming, et sted å begynne. Når du kommer inn mot Manhattan på et skip, er skyskrapernes profil mot himmelen kjent fra tusen bilder. Jeg har gjort det en gang - i 1959 - og glemmer det aldri.

Men du opplever ikke bygningenes tyngde før du kommer deg inn i bygatene, der menneskene stimler forbi som maur mellom mørke grantrær. Fort, fort, fort.

For å diskutere utviklingen av folkebibliotekenes virksomhet tror jeg det kan være lurt å definere tre begreper - med tilhørende indikatorer - som forteller noe om bibliotekets særpreg eller profil. La meg kalle dem medieprofil, aldersprofil og fagprofil.

Kompleksitet

Hvert bibliotek er rik som en by og stor som en verden. Rikdommen er ikke spesiell for bibliotekene - den gjelder alle sosiale sammenslutninger.

Ethvert samarbeid mellom mennesker skaper lag på lag av kompleksitet: i skoler og sykehus, banker og buler. Det gjelder Sølvberget i Stavanger, Gullfaks i Nordsjøen og sikkert også Perleporten.no - den kjente kristne nettportal - ved inngangen til det himmelske Paradis.

For deltakerne er hvert eneste lille miljø en del av deres livsverden - og nærmest ubegrenset mangfoldig. Vi som kommer utenfra, kan ikke fordype oss i alt og alle. Men vi kan bli kjent med deres profiler.

Her ser vi på den delen av folkebibliotekets profil som er mest synlig, nemlig nesen. Med andre ord utlånet. Det er utlånet som stikker seg ut i følge KOSTRA.

Medieprofil

Folkebibliotekenes samlede utlån i 2004 var på 25 millioner enheter. Av dette var 19 millioner bøker og 7 millioner andre medier. De nye medienes andel av totalutlånet - som vi kan kalle medieprofilen - stiger stadig, og ligger nå på 26 prosent av lånevolumet.

Jeg bruker uttrykket nye medier, selv om de også omfatter “tradisjonelle” medier som noter, kart og mikroformer. Det er imidlertid de nyere audiovisuelle mediene som dominerer. Video/DVD ligger på topp. Deretter kommer lydbøker, med musikk på tredje plass. Samlekategorien “andre” er ganske liten.

I Norge nådde bokutlånet en topp i årene rundt 1990. I 1990 ble det lånt ut ca. tjue millioner bøker*, mens utlånet av andre media lå på sju hundre tusen. Utlånet av (stort sett) nye medier er altså tidoblet på under ti år - og deres andel av totalen har økt fra tre prosent til en fjerdedel. Det nærmer seg en revolusjon.
Går vi helt tilbake til 1980, ble det lånt ut 16 millioner bøker.

“Annet materiell” lå på 160 tusen enheter - altså bare én prosent av totalen. I denne fjerne fortid - det dreier seg om den yngre vinylalder - omfattet dette musikkplater og -kassetter, av noter og av språkkurs. Men tallene er ufullstendige: Oslo mangler helt, og det finnes flere hull i hekletøyet.

Det samlede bokutlånet sank betydelig fra de tidlige nittiåra til 2001-2002, men har tatt seg litt opp de siste par årene. SSB har forøvrig en utmerket grafisk framstilling som viser utlånskurven fra 1945 til i dag. Den viser tre viktige fenomener:

1. De tidlige syttiåra var en enestående vekstperiode: utlånet økte med femti prosent på fem år
2. Bokutlånet toppet seg (som sagt) rundt 1990
3. Dagens utlånsvekst skyldes de nye mediene

Aldersprofil

Skal vi forstå utviklingen framover, bør vi imidlertid skille mellom barne- og voksenbøker, og også - tror jeg - mellom voksen skjønnlitteratur og voksne fagbøker. De tre gruppene:

1. bøker for barn
2. skjønnlitteratur for voksne
3. faglitteratur for voksne

utgjør tre ulike “utlånsmarkeder”. De følger til dels ulike lover og drivkrefter. Derfor bør de studeres hver for seg. Dersom vi skulle oppdage at de faktisk utviklet seg helt parallelt, ville dette være et interessant funn.

Utlånet av barnebøker som andel av totalutlånet - det vi kunne kalle folkebibliotekenes aldersprofil - lå i 2004 på 43 prosent. Hvordan har denne indikatoren utviklet seg over tid?

De eldste tallene jeg har funnet gjelder 1972 og er publisert i Statens bibliotektilsyns årsberetning for 1973. Da var det samlede utlånet på 11 millioner bøker - og barnas andel lå helt nede på 19 prosent.

Det er helt klart at folkebibliotekenes utlån de siste tretti årene - fra 1975 til i dag - har dreid seg mer og mer i barnas retniing. Aldersprofilen har utviklet seg slik:

Barnebøkenes andel av bokutlånet 1972-2004

• 1972 - 19 prosent
• 1973 - 25
• 1980 - 36
• 1985 - 36
• 1990 - 39
• 1995 - 41
• 2000 - 41
• 2004 - 43 prosent

Den underliggende tendensen i retning av “barnas bibliotek” er trolig ennå sterkere enn de nakne tallene antyder.

I løpet av disse tretti årene har den voksne befolkningen fått stadig høyere utdanning og gått inn i stadig mer akademiske eller profesjonelle yrker. Den boklige dannelse er vesentlig styrket.

Nå lærer vel våre barn å lese i omtrent samme takt som før - mens de voksne er langt mer skriftlærde enn tidligere. Altså “burde” de voksne blitt flittigere brukere, sammenliknet med ungene. Det motsatte har skjedd.

Merk at bokutlånet av voksne bøker har falt mer enn utlånet til barn. Voksenbøkene nådde toppen i 1983, da folkebibliotekene lånte ut 11,6 millioner voksenbøker til 3,2 millioner voksne. Det tilsvarer 3,61 bøker pr. voksen innbygger.

Fra 1983 til 2004 sank dette utlånet med nesten en femtedel (til 2,91 pr. person). Det er altså barnebøkene og de nye mediene som holder totalutlånet oppe.

Det kan se ut til at folkebibliotekene mister taket på de voksne leserne. Det skjer imidlertid så langsomt at vi må se på ti- og tjueårsintervaller for å legge skikkelig merke til tendensen. Her ligger en hund eller to begravet. Noen bør grave den opp …

Sider og bøker

Siden de aller fleste barnebøkene er vesentlig kortere enn typiske voksenbøker, kan vi imidlertid ikke bruke antall utlånte bind som et mål for hvor mye barna leser - sammenliknet med ungdom og voksne. Jeg inkluderer ungdommen her, siden statistikken setter grensen mellom barn og voksne ved fylte femten år.

For å ta hensyn til ulikhetene i bokas størrelse, har jeg nylig beregnet gjennomsnittlig sidetall for voksenbøker og barnebøker ut fra Bibliofils utlånstopp (Skal vi telle sider i stedet for bøker?). Voksenbøkene hadde i snitt seks ganger så mange sider som barnebøkene.

Dersom vi hadde telt opp antall ord, ville forskjellene blitt ennå større. Men siden jeg går ut fra at barn leser saktere enn voksne, er trolig sidetallet et bedre mål. Hvis du sitter på empiriske data om dette, hører jeg gjerne fra deg!

Harry Potter forstyrrer imidlertid hele resonnementet, med et gjennomsnitt på over fem hundre. Nå må Rowling beherske seg! Det kan også hende at det er ekstra mange av de aller korteste seriebøkene som havner på topp-100-lista for barn. Her trengs mer raffinerte metoder for å trekke noenlunde sikre konklusjoner.

Men jeg tar neppe feil hvis jeg sier at de utlånte voksenbøkene i gjennomsnitt har minst dobbelt så mange sider som de tilsvarende barnebøkene. Bokutlånet i 2004 tilsvarte 57 voksenbøker pr. 43 voksenbøker. I sidetall er forskjellen atskillig større: det dreier seg om 73 voksensider pr. 27 barnesider. Eller mer.

Arbeidshypotese: når det gjelder lesetid, representerer de voksne lånerne fortsatt tre fjerdedeler av bibliotekbruken - og kanskje mer.

Fagprofil

Innenfor det voksne segmentet går det viktigste skillet mellom fag- og skjønnlitteratur. La meg bruke betegnelsen fagprofil for balansen mellom faglig og skjønnlitterær formidling - og bruke fagbøkenes andel av det voksne utlånet som en grei indikator.

Begrepet fagprofil kan også brukes i forhold til andre tjenester som prosjektveiledning, bokråd og referansearbeid. Det er generelt interessant å vite hvordan folkebibliotekenes virksomhet og kulturelle innsats fordeler seg mellom den faglitterære og den skjønnlitterære delen av det litterære systemet.

Når det gjelder voksenutlånet av bøker, lå den nasjonale fagandelen i 2004 på 46 prosent. Utviklingen siden 1979 (de tidligste tallene jeg har funnet) ser slik ut:

Fagbøkenes andel av det voksne bokutlånet 1979-2004

• 1979: 36 prosent
• 1982: 36
• 1985: 38
• 1990: 40
• 1995: 47
• 2000: 48
• 2004: 46 prosent

Fra 1980 til 2000 steg fagbøkenes andel av det voksne utlånet betraktelig. I denne perioden styrket altså folkebibliotekene sin faglige profil blant de voksne brukerne.

Siden år 2000 har det vært en svak, men vedvarende dreining den andre veien - fra 47,5 prosent i år 2000 til 46,0 prosent i år 2004:

• 2000: 47,5
• 2001: 46,7
• 2002: 46,5
• 2003: 46,4
• 2004: 46,0

Jeg håper den nye innkjøpsordningen for sakprosa kan endre på dette - og venter spent på neste års statistikk fra ABM-utvikling.

Konklusjon

De tre indikatorene - medieprofil, aldersprofil og fagprofil - fanger opp sentrale trender i folkebibliotekene. Hvis vi forlenger trendene rent mekanisk, vil en tredjedel av utlånet rundt 2010 bestå av nye media. Det er ikke usannsynlig at dette vil skje. Brukerne er langt mer interessert i de nye mediene enn i de gamle, og bibliotekene følger etter så godt de makter.

Barnas andel av bokutlånet kan være steget helt til 45 prosent. Men fordelingen av ressurser mellom barn og voksne bestemmes i høy grad av kommunenes og bibliotekenes egne strategiske valg. Dersom folkebibliotekene i større grad blir kunnskapsressurser i og for lokalsamfunnet, vil dette gi en mer “voksen” aldersprofil.

Det samme gjelder utlånet av fagbøker. Andelen kan fortsette å synke - ned mot 44 prosent av totalen; stabilisere seg; eller til og med øke. Her har både innkjøpsordningen, kommunepolitikken og bibliotekenes innkjøpssatrategi betydning.

Symptom og diagnose

Til sist en advarsel: det er lurt å oppfatte statistikken som et måleinstrument, ikke som en ferdig konklusjon. Tallene gir viktig og nyttig informasjon om tilstanden i bibliotekets kropp. Men diagnose og behandling krever mer enn tallrekker. Det er de indre sammenhengene i biblioteksystemet som er viktige. Vi må ha reflekterte begreper, modeller, teorier og prosedyrer for å anvende tallene med fornuft.

Siden vårt Kommunale Norske Folkebibliotek står midt i en svær flyttesjau, er utviklingen av fornuftige begreper kanskje den største oppgaven. Papirets koder må overføres til det digitale feltet.

Words strain / Crack and sometimes break, under the burden. Det er språket, diskursen, de bærekraftige formuleringene miljøet strever med. Snakker du digitaliensk?

Mer om statistikk fra Plinius

• Bibliotekstatistikk som system. Med kommentar fra Asbjørn Langeland.
• Skal vi telle sider i stedet for bøker?
• Husleie på bibliotek
• Meningsløse driftsutgifter
• Produktivitet på bibliotek. Søndag kveld 48/05
• Statistikkrevisjon hos ABM
• Bibliotekstatistikken: hva skjer?
• Statistikk, KOSTRA og faglig støtte

Dessuten de trykte artiklene - som også finnes i fulltekst:

• Min statistiske ønskeliste. Bibliotekforum, nr. 10 (desember), s. 6-8. Se Den store ønskelisten.
• Comparing libraries. Om europeisk statistikk - kommer i konferansetrykk
• Når statistikk blir politikk. I Bok og bibliotek, nr. 2, 2004.

*Jeg sier det så pass bredt, siden tallene spriker. Den trykte statistikken fra Statens bibliotektilsyn sier 19 680 - og SSBs statistikk sier 20 423 tusen utlån. Her trengs litt kildegransking.