Bibliotekprofiler for store og små

Store og små bibliotek

I Søndag kveld nr. 4, om Profilering av folkebibliotek, så jeg på utviklingen av folkebibliotekenes medie-, alders- og fagprofil over tid – fra syttiåra og fram til 2004.

Her går jeg nærmere inn på forskjeller i fagprofil og aldersprofil mellom bibliotek av ulik størrelse.

For de som liker harde fakta …

Fagbøker i folkebibliotek: dødt løp i byene

Fagbøkenes andel av det voksne bokutlånet økte fra 36 prosent i 1972 til 47,5 prosent i år 2000. Deretter har det vært en svak nedgang, til 46 prosent av totalen.

Den faglige utlånsprofilen henger sammen med kommunens størrelse: jo større kommune, jo viktigere er sakprosaen. I de større byene står fag- og skjønnlitteratur omtrent likt. Godt og vel halve Norge sogner til disse kommunene.

I det mellomstore Norge, det vil si kommuner mellom tre til tjue tusen innbyggere, ligger det skjønnlitterære utlånet ca. tjue prosent over det faglitterære. Fagbøkene utgjør ca. 45 og skjønnlitteraturen ca. 55 prosent av det voksne bokutlånet.

I småkommunene – med mindre enn tre tusen innbyggere – står fagbøkene langt svakere. Fordelingen er omtrent to til en: Her låner folk gjennomsnittlig to skjønnlitterære bøker for hver fagbok de tar med seg.

Skyldes det utvalget? Eller brukerne? Eller samspillet mellom de to? Den skjønnlitterære profilen er interessant – men gjelder bare seks prosent av befolkningen.

Vestfold – et fagbokfylke?

Årets publiserte statistikk mangler data om fagbokutlån for den enkelte kommune. Men jeg har gått tilbake til 2002, da selve de innsendte skjemaene ble publisert på nettet, og tatt en titt på kommuner med over 25 tusen innbyggere. De omfatter halve Norges befolkning.

Fire bibliotek lånte ut mer enn 55 prosent fagbøker:

Tromsø, Hamar, Sandefjord og Tønsberg/Nøtterøy.

Hva er det med Vestfold?

Seks bibliotek lånte ut mindre enn 45 prosent:

Haugesund, Karmøy, Sarpsborg, Ringerike, Skedsmo og Ski.

Hva er det med Nedre Romerike?

Midt på treet

Blant de øvrige store kommunene lå Arendal, Bergen, Bodø, Fredrikstad, Gjøvik, Lillehammer, Porsgrunn, Ringsaker, Stavanger og Trondheim mellom 50 og 55 prosent.

Asker, Bærum, Drammen, Halden, Kristiansand, Larvik, Lørenskog, Moss, Oslo, Rana, Sandnes, Skien og Ålesund lå mellom 45 og 50 prosent.

Mer barn på landet

Forskjellen mellom store og små kommuner er like tydelig når det gjelder aldersprofilen. Småstedene preges av barn som brukere. De store bibliotekene har en større andel voksne lånere.

La oss se på de nasjonale tallene vi har. Fra syttiårene til i dag har folkebibliotekene blitt mer orientert mot barn. For tretti år siden sto barna for 25 prosent av bokutlånet. I dag ligger tallet godt over førti prosent.

I den publiserte statistikken finnes en tabell med opplysninger om bokutlån pr. barn og bokutlån pr. voksen i kommuner av ulik størrelse. Jeg skulle gjerne hatt opplysninger om barnas andel av hele bokutlånet også.

Men vi får bruke det vi har, for å illustrere forskjellen i aldersprofil mellom små og store bibliotek.

Jeg sammenlikner utlån pr. barn og utlån pr. voksen ved å se på forholdstallet mellom dem:

forholdstall = utlån pr. barn / utlån pr. voksen

Jo høyere forholdstall, jo mer barneorientert er biblioteket når det gjelder utlån.

I de større byene, fra tretti tusen innbyggere og oppover, lå forholdstallet i 2004 rundt 2,7. I mellomsjiktet, fra tre til tretti tusen, lå tallet mellom 2,9 og 3,3. I de minste kommunene, med under tre tusen innbyggere, lå verdien over 3,6.

Dette er betydelige – men ikke gigantiske – forskjeller. Vi kan beskrive 2,7 som 75 prosent (tre fjerdedeler) av 3,6. Men tendensen er klar nok:

Bybibliotekene har en større andel av fagbøker og av voksne lånere. I de mindre kommunene er det utlån til barn – og skjønnlitteratur til de voksne – som preger virksomheten.

Det er lett å tenke seg grunner til at det er slik. Men det finnes så mange plausible forklaringer. Bare noen har livets rett. Vi må undersøke brukernes faktiske atferd for å avgjøre hvilke forklaringer som fungerer i praksis.

Brukerstudier

Vi vet fortsatt nokså lite om brukeratferd i bibliotek. Vi kunne også trenge en grundig oppsummering av de brukerundersøkelsene som hittil er foretatt.

Hvis vi ser framover, har ABM-utvikling bevilget penger til flere interessante og høyst strategiske brukerstudier i 2006:

De fire storbybibliotekene – i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger får fire hundre tusen til en Pilotundersøkelse av bruken av folkebibliotekene og universitets-/ høgskolebibliotekene i storbyene.

Sølvberget skal også studere et spørsmål jeg selv er svært opptatt av: hvem er det som ikke bruker folkebiblioteket? De har fått 275 tusen til prosjektet Jakten på ikke-brukerne.

Dessuten har Asker bibliotek fått ett hundre tusen til å granske en av landets forsømte brukergrupper. De skal se på Menn og skjønnlitteratur – en undersøkelse av menns fritidslesing.

Vi menn vil også lese romaner. Jeg har faktisk lest hele Skipper Worse - på gymnaset – og venter spent på første bind av Krister Lavranssønn.

Ressurser

• Fagprofil etter størrelse. 2000 og 2004. Tabell