En portalstrategi for bibliotek-Norge

Portaler er redskaper

En portal er et søkeverktøy - altså et redskap for å finne informasjon. For tjue år siden brukte vi ikke ordet portal - men store databaseleverandører som Dialog og ESA fungerte i praksis som informasjonsportaler.

I dagens verden er nettbasert søking et stort og viktig marked. Alle søkeportaler er utsatt for konkurranse. Selv om våre portaler er gratis, må vi konkurrere om brukernes oppmerksomhet.

Mange bibliotekportaler

Bibliotek-Norge har investert i to store emneportaler: BIBSYS (emnekatalog) og Detektor, som driftes av Deichmanske bibliotek. En rekke bibliotek har sine egne ressurssamlinger i tillegg.

Søkeportaler kan også være betjent. Den digitale spørretjenesten Biblioteksvar er bemannet av et helt nettverk av bibliotek. Uten at brukeren trenger å bry seg om det. Tjenesten er sømløs sett fra brukerens side - men det ligger mye finmasket sying bak.

I tillegg til sine tre betjente kanaler - epost, chat og SMS - tilbyr Biblioteksvar selvbetjent søking i sitt arkiv over spørsmål og svar. Og tilbudet kunne i prinsippet bygges ut med annoterte lenker til relevante faglige ressurser - slik skoleportalen Pugg & Play har gjort.

Portalmarkedet

Skole-Norge har fått statlig finansiering til å bygge ut en stor ny utdanningsportal - utdanning.no. Med oppdatert grafikk …. Det finnes flere andre pedagogiske portaler - og selvsagt en serie kommersielle portaler og søketjenester.

Google og Yahoo! er gigantene - to sumobrytere som dunker sammen på den globale arenaen. I Norge kjemper ABC startsiden, Kvasir, Sesam og diverse andre om brukernes netthinner. Oppmerksomhet, altså. Eyeballs, sier amerikanerne.

Ingrid og Solveig

Biblioteker er til for å bli brukt. Every book its reader, sa Ranganathan. Dette gjelder i enda høyere grad for bibliotekportaler.

Boka kan stå på sin hylle og vente på Peer Gynt, strunk og sta som Solveig den blonde. For en gang vil han komme, det vet jeg vel så visst …

Portaler kan ikke vente. De eldes ikke med verdighet. Ingrid Sletten fra Sillejord satt også hjemme og ventet - men fikk seg aldri noen beiler.

Stadig bevegelse

Nettet er i stadig bevegelse. For å angå brukerne, må portaler rette seg utover. De må holdes levende, løpende oppdatert.

Konkurransepresset tvinger de private leverandørene til å utvikle sine tilbud. Dermed blir brukerne bedre vant. Presset forplanter seg til bibliotekenes portaler.

Vi må også sørge for raske og treffsikre tjenester, med grei navigering og tiltalende grafikk. I den virtuelle verden betyr den visuelle utformingen mye for å fange brukernes interesse. Det grafiske bildet kan godt være enkelt - men det bør ikke virke alt for traust og gammeldags.

Strategiske krav

En portalstrategi for norske bibliotek krever i hvert fall:

1. at vi kartlegger bruken av bibliotekportalene i dag
2. at vi analyserer markedet for nettbasert søking
3. at vi formulerer kvantitative målsettinger for trafikken til portalene om noen år
4. at vi beregner kostnadene ved å levere de portaltjenestene vi ønsker
5. at vi foreslår en økonomisk modell - altså en måte å dekke utgiftene på

Med andre ord: Hvor er vi i dag? Hvordan ser markedet ut? Hva er våre målsetinger? Hva vil det koste? Og ikke minst: hvem betaler?

Rik beiler etterlyses …

Ressurser

1. NDB. Portaler. Poster om portaler på NDB-bloggen.
2. Plinius. NDB. Bibliotek og læring. Kommentar til NDBs rapport.
   
3. Samordningsgruppen for nettsteder i utdanningssektoren. (SANU). Startside.
4. Skolenettet. Startside.

På SANUs møte 30.11.05 ble det forøvrig vedtatt å invitere BIBSYS til å delta i Læringsressursprosjektet. Sekretariatet i SANU skulle også kontakte bibliotekutvalget i Universitets- og høgskolerådet for å få utnevnt en representant for Universitetsbibliotekene til prosjektet. Kilde.