Trenger vi portaler?

Fase en: innovasjon

I en kommentar til innlegget om bibliotekportaler spør Thomas Brevik om vi har behov for (flere) felles (nasjonale) portaler. Jeg er ikke sikker på svaret, men jeg støtter spørsmålet fullt ut.

Bibliotekene kan ikke ta for gitt at etterspørselen etter “våre” portaler vil være stor nok til å forsvare kostnadene. Hittil har portalutviklingen skjedd ut fra et ønske om å “være med på leken”. I den første kreative runden var det nødvendig å satse på nye tjenester, uten å vite om de ville slå an blant brukerne.

Fase to: konsolidering

Nå starter fase to. BIBSYS og Detektor har snakket sammen. SANU forsøker å samordne de ulike utdanningsportalene. Men diskusjonen dreier seg mer om portalenes innhold enn om deres økonomi og posisjon blant brukerne.

Det å bygge portaler er entreprenørvirksomhet. Det å drifte portaler koster penger – eller i hvert fall tid. Når bibliotekenes data blir gjort tilgjengelige hos Google – og hos alle andre populære søkesteder – forandrer hele søkemarkedet seg.

Følg brukerne

I rapporten Digitalisering og tilgjengeliggjøring for kultur og læring står det også litt om Nasjonalbibliotekets strategimanifest fra februar 2005 (s. 15). Ett av hovedpunktene der er nettopp ideen om å være til stede der brukeren er:

Tilstedeværelse, muligheten til å søke i informasjon fra NB i de søketjenester brukeren foretrekker, f. eks de store søkemotorene, i nettaviser etc

Den amerikanske bibliotekdebatten (2.0) peker i samme retning: fri adgang til å hente metadata fra bibliotekenes skattkister. Det forandrer portalenes situasjon, slik Thomas sier.

Trafikkbildet

Det er sikkert lurt å koordinere portalstrategiene i bibliotek- og utdanningssektoren. Denne prosessen ser ut til å være godt i gang. Men er det gjort noen analyse av trafikken – altså etterspørselen etter disse tjenestene på nettet?

About these ads