Kandidatene sier:
- Morten Haugen: “Etterutdanning, og spesialisert dyp-/internutdanning, vil bli mer utbredt. Og det vil nok igjen stille større krav til generalistpreget på grunnutdanningen.
- Anne Hustad er klar og tydelig: “bibliotekene trenger flere ansatte med mer utdanning enn det som er tilfelle i dag. Jeg mener at en vanlig bibliotekarutdanning om ikke alt for lang tid bør være på masternivå.
- Vidar Lund tror at “dersom vi ynskjer å heve kvalifikasjonane til bibliotekarane, statusen til yrket og dimed lønsnivået i biblioteka, må vi ha utdanningar der mastergraden blir noko som nesten alle tek.”
Jeg tror personlig at vi i de nærmeste årene – la oss si innen 2010 – står overfor et veivalg når det gjelder bibliotekarenes profesjonsstrategi. Bør profesjonen fortsatt satse på treårige generalister – og la det definere jobbmarkedet? Eller bør profesjonskjernen løftes til masternivå – med andre perspektiver for stilling, lønn og anerkjennelse?
Selv har jeg havnet på “masterlinja” som den mest bærekraftige – se Født som mester?. Da trenger vi et utdanningstilbud med større dybde og tidligere spesialisering. Men valget berører mange ulike interesser og vil sikkert bli heftig diskutert – dersom problemstillingen tas på alvor.
Selv om NBF har en egen komite for biblioteutdanning (og -forskning), har ikke utdanningen stått veldig sentralt i diskusjonen de siste årene. Debatten er kanskje aller mest relevant for Bibliotekarforbundet, de andre fagforeningene, JBI og de andre bibliotekarutdanningene.
Utdanning som NBF-sak
Men siden veivalget er så viktig for miljøet, blir dette også en NBF-sak. Vi skal fremme bibliotekenes sak – og til det trenger vi åpenbart slagkraftige bibliotekfolk – i alle stillingskategorier. Bibliotekarenes profesjonsstrategi får ringvirkninger for hele bibliotekets arena.
Når det gjelder profesjonsstrategi, er året 2006 alt for tidlig for vedtak. Det Anne og Vidar sier, er jeg med på. Og diskusjonen har vel startet allerede – men foreløpig på sparebluss. Varmen bør kanskje skrues opp et par hakk …
Ressurser
Ressurser om bibliotekutdanning. 15. november 2005. Omfattende – men sikkert ikke fullstendig.
Dersom det mer eller mindre skal bli et krav med mastergrad må en i alle fall passe på at lønna økes tilsvarende! Å ta fem års utdannelse og så gå ut i en jobb der en kanskje tjener godt under 300 000 kan ikke være så veldig attraktivt.
De aller fleste er nok i utgangspunktet enige med meg i dette, men det jeg vil fram til er at her må vi ikke gi ved dørene. Det må mer eller mindre garanteres at lengre utdannelse skal gi høyere lønn.
Jeg tror ikke det er så lurt å først innføre krav om lengre utdannelse og SÅ kreve at lønna skal økes. Da tror jeg vi må vente både lenge og vel.
Kommentar av John David Didriksen — torsdag, februar 23, 2006 @ 11:09 am
Enig. Hensikten med en “masterstrategi” er selvsagt å heve både lønnsnivå og profesjonell autoritet – på basis av større faglig tyngde.
I dag har vel Norge rundt ett hundre ferdig utdannede masterkandidater i bibliotekfag. Jeg vil tro deres gjennomsnittslønn (korrigert for alder) ligger godt over bachelorgruppen.
Mange andre (“universitetsbibliotekarene”, “fagreferentene”) har hovedfag på andre områder. Og det slår sikkert ut på samme måte.
Innhenting av data om lønn og stillingsplassering står for meg som noe av det første som bør gjøres. Kanskje er noen i gang med dette allerede?
Tord Høivik
Kommentar av plinius — torsdag, februar 23, 2006 @ 11:50 am
[...] Bibliotekutdanning og profesjonsstrategi. Kandidatene til NBFs hovedstyre uttalte seg før valget. [...]
Tilbakeping av Plinius » P 96/06: FRBR = IFLA + datamodellering — tirsdag, mai 16, 2006 @ 8:35 pm
[...] Bibliotekutdanning og profesjonsstrategi [...]
Tilbakeping av Plinius » SK 24/06: Henger bibliotekdebatten sammen? — søndag, juni 11, 2006 @ 9:29 pm
[...] Bibliotekutdanning og profesjonsstrategi [...]
Tilbakeping av P 262/07: HiO blir universitet « Plinius — lørdag, november 3, 2007 @ 1:02 am