SK 9/06: Casey Bisson

Det er så mange amerikanere. En av dem sier om biblioteket på sitt universitet:

The entire building now is wireless, meaning you can take your laptop into the coffee shop, drink a cup of Joe, and surf the library at UCLA, or the Sorbonne, or Harvard …

Den amerikanske bibliotekartettheten er omtrent som i Norge: ett menneske av tusen jobber i bibliotek.

Men siden De forente stater rommer sytti norske befolkninger, gir det amerikanske miljøet likevel et overveldende inntrykk av mengde. Det yrer og kribler av mennesker, grupper, ideer og motsetninger.

Bøker og bagels

Dermed blir debatten rik, variert, overraskende og mangfoldig. Ikke fordi de er flinkere enn oss, men fordi de er så mange flere. Dessuten er den relevant.

You can also pop in a DVD and watch a movie, or you can download music from any number of sources, grabbing rap, jazz, or classical as the mood strikes you.

Mat og matvaner skifter fra land til land. Det er derfor vi har etniske restauranter., ciabatta og bagels. Bøker og bokvaner er universelle. Det er derfor vi ikke har etniske bibliotek: when you’ve seen one library, you’ve seen them all.

Bibliotekene er tilpasset sine samlinger. Bibliotekarene er formet - ja nesten tynget - av sitt forvalteransvar.

And nobody, by the way, is going to worry overmuch if you happen to spill a little of your bagel on a book you’ve borrowed.

Det er stygt å si det, men det hender at samlinger skaper særlinger. Enkelte mennesker trives i dypet, omgitt av hyller og bøker så langt øyet kan nå. Jeg utelukker ikke meg selv. Omgitt av lutter artefakter føler vi en særegen trygghet.

En stillferdig revolusjon

Riktignok er forholdene større i USA. Mye, mye større. For å finne norske dimensjoner, må du se på bibliotekvesenet i hver enkelt delstat. Men den faglige debatten dreier seg stort sett om de samme spørsmålene.

Siden amerikanske bibliotekfolk er så mange, holder de langt flere debatter i gang samtidig. Derfor er det mye å lære ved å stikke innom og hilse på fra tid til annen. Norske bibliotekfolk gjorde det rundt år 1900 (Nyhuus) og i 1930-årene (Munthe). Nå er det tid for nye visitter.

De amerikanske bibliotektidsskriftene er ikke verdens festligste lesing. De beste bloggene trekker deg inn i de faglige samtalene på en helt annen måte.

A quiet revolution is taking place among university libraries.

… With Google talking about putting the world’s libraries on line, university libraries, to everyone’s surprise and amazement, have become the battleground upon which the nature of books and reading will be fought.

Ingen kan følge med på alt. Dønn umulig. Men hvis du savner trykk og tæl i ditt personlige hjørne av den norske fagdebatten, kan du finne aktive meningsfeller i USA.

Vi er for få til å holde femti parallelle diskusjoner gående. De fikser det på strak arm.

Fra utlån til aktivitet

I Norge har vi klart å få til en bredere debatt om folkebibliotekene enn tidligere. Jeg sammenlikner 2004 med 2005 og er imponert.

Vi mangler, langt på vei, en tilsvarende debatt om utdanningsbibliotekene. Egentlig trenger vi to debatter: en om skoleverket og en om høyere utdanning. fr@ ditt bibliotek ønsker å satse på skolene fra sommeren av. USA kjører begge.

… At Plymouth State University’s Lamson Library, where I teach, approximately 15% of the library’s collection is circulated.

Flipped the other way, that number means 85% of the library’s collection sits untouched year after year, collecting dust and taking up space.

While circulation is stagnant in hard-backed books, the library has never been more active.

Resten finner du hos Casey Bisson, en underfundig amerikansk bibliotekar.

Sommerfuglene

Spesialbibliotekene i offentlig og privat sektor hører vi lite om - selv om det er her faren for kutt, marginalisering og nedleggelse er størst. Det er ikke så mange av dem, og de fleste er ganske små. Det står en kjekk navneliste på s. 58-59 i det vakre sommerfuglheftet fra ABM-utvikling - med statistikken for 2004.

Spesialbibliotekene er vår eksponerte fortropp i overgangen fra industriell til kunnskapsbasert produksjon. De må omstille seg først - som Skien og Årdal. For konkurransen øker.

Men er det fagbiblioteket som institusjon som skal bevares - eller er det bibliotekaren som profesjon? Institusjonslinje eller profesjonslinje? Gruble, gruble.