Sist høst tok jeg kontakt med ABM-utvikling for å få vite mer om direktoratet arbeid med utvikling av bibliotekstatistikken. Det fyldige svaret ble, med tillatelse, gjengitt på Plinius 19. oktober.
I 2006 har både ABM og Samordningsrådet for KOSTRA varslet aktiv innsats på dette området. Derfor har jeg tatt fram brevet på nytt og republisert det her, med aktuelle kommentarer. Alt er satt opp punktvis for å lette lesingen.
Ønsket er å bidra til en faglig debatt om statistiske spørsmål – her eller i andre fora.
Brevet starter her. Mine kommentarer står i kursiv.
1. Utviklingen på bibliotekområdet har medført at viktige områder av bibliotekenes tjenestetilbud ikke fanges opp i dagens bibliotekstatistikk. Det er et mål at den nasjonale årlige statistikken gir et så balansert bilde av bibliotekenes virksomhet og rammebetingelser som mulig.
- Der er vi helt enige
2. Det er derfor behov for en gjennomgang av hvilke data som innhentes i den årlige bibliotekstatistikken.
- Jeg ville nok sagt: det har lenge vært behov for en mer virkelighetsnær statistikk. Behovet for revisjon går i hvert fall femten år tilbake. Allerede i 1986 sa utvalget som utredet spørsmålet at "Statistikken skal være så omfattende at den avspeiler bibliotekenes samlede virksomhet".
Utvalget – som gjorde et utmerket avbeid for sin tid – nevnte også at statistikken måtte være "enkel og forståelig" og ikke "for tidkrevende".
3. I forskrift om bibliotekstatistikk, punkt 3.1 står det at "ABM-utvikling utarbeider statistikkskjemaer med veiledninger for de bibliotekkategoriene forskriftene i henhold til punkt 1 gjelder for."
Til å bistå oss i dette arbeidet vil vi opprette en rådgivende arbeidsgruppe med ressurspersoner også utenfor ABM-utvikling. Denne arbeidsgruppen er ennå ikke opprettet, men vi tar sikte på å komme i gang med arbeidet tidlig i 2006. Det vil bli gitt informasjon om gruppens sammensetning m.m. når dette er klart.
- Jeg er usikker på hva dette vil bety i praksis. For to år siden, i februar 2004, skrev ABM omtrent det samme: "I 2004 vil ABM-utvikling revidere registreringsskjemaene, og i dette arbeidet vil det også bli trukket veksler på ressurspersoner utenfor ABM-utvikling". Men hvem var disse ressurspersonene – og hva ble faktisk realisert den gangen?
4. I 2004 var ABM-utvikling representert i en referansegruppe for kulturstatistikk i regi av Statistisk sentralbyrå samt en arbeidsgruppe for økonomirapportering.
- Har noen av disse gruppene gått løs på de problemene bibliotekmiljøet har tatt opp?
5. Av direkte relevans for folkebibliotekstatistikken er at en ønsker å unngå dobbeltrapportering på økonomiområdet. Vi vil derfor samarbeide med SSB om en delvis overgang til bruk av økonomidata fra KOSTRA.
- Tiltaket kan redusere arbeidsbyrden. Men vil vanskene med usammenliknbare data ("husleieproblemet") bli løst?
6. Det vil ikke være aktuelt å basere seg utelukkende på KOSTRA-data, ettersom disse ikke er detaljerte nok. Dette gjelder blant annet bibliotekenes medieutgifter, som er en viktig opplysning i bibliotekstatistikken.
- ABM-utvikling bruker (fornuftig nok) indikatoren lønn + medieutgifter per capita for å få sammenliknbare økonomidata. Men kommunene har lett for å bruke KOSTRAs økonomitall i stedet. Så lenge de er misvisende, hjelper det lite at ABM-statistikken er korrekt.
7. I samtalen ble det fremhevet at indikatorer basert på data fra folkebibliotekstatistikken, og da spesielt statistikken som gjøres tilgjengelig i KOSTRA-systemet, blir brukt ukritisk i forbindelse med sammenlikning av folkebibliotek.
- Er ABM-utvikling enig eller uenig i at dette skjer?
8. I den internasjonale standarden ISO11620 Information and documentation – Library performance indicators påpekes det at indikatorer først og fremst er et verktøy til intern bruk, og at sammenlikning av forskjellige bibliotek "may also be made, but only with extreme caution" (punkt 1).
Slik sammenlikning mellom bibliotek kan være svært nyttig for å evaluere og utvikle egne tjenester, det er alltid noe å lære av andre, men det må gjøres med varsomhet.
- Tror ABM-utvikling at kommunene i praksis vil opptre med ekstrem forsiktighet?
9. I standarden (punkt 5.3.5) fremheves det også at "[...] comparisons shall always be made with respect for each library's a) mission, goals and objectives; b) performance on a range of performance indicators; c) resources; d) user groups; e) governance structure; f) procedures."
Dette innebærer blant annet at en bør ha en inngående kjennskap til bibliotekene en ønsker å sammenlikne seg med, og en klar oppfatning av hva en sammenlikner.
- Det virker urealistisk å stille dette kravet til flertallet av kommunene i Norge. De har ikke kapasitet til å drive lokale bibliotekutredninger.
10. Som nevnt over, er ABM-utvikling inneforstått med at det er viktige områder av bibliotekenes tjenestetilbud som ikke omfattes av den nasjonale årlige bibliotekstatistikken, og at det er et forbedringspotensiale her.
- Jeg håper ABM-utvikling kan være noe mer konkret. Hva trenger forbedring? Er vi opptatt av de samme problemene?
11. Selv etter revidering og videreutvikling av den årlige nasjonale statistikken, vil en imidlertid ikke kunne fange opp hele mangfoldet av tjenester og bruken av dem.
- Det er en selvfølge – som ikke bør bli en hvilepute. Vi må bruke våre begrensede ressurser slik at de gir et balansert bilde av bibliotekene. Noe må startes (som nettbaserte tjenester). Noe må oppgraderes (som besøk og aktiviteter). Noe kan snart kuttes (som antall datamaskiner). Registrer trådløs tilgang i stedet.
12. Det kan derfor være nødvendig for det enkelte bibliotek å hente frem flere data enn det som blir rapportert i den årlige statistikken for å evaluere og synliggjøre bibliotekets aktivitet.
- Kurant – men også her bør ABM-utvikling bidra. Miljøet trenger for det første forslag til gode innsamlingsmetoder. For det andre bør de mange lokale undersøkelsene ses i sammenheng. Det lages alt for mange ad hoc studier. De som har penger, hyrer konsulenter. De som mangler penger, snekrer dem selv. Resultatet blir sjelden optimalt.
13. Også på nasjonalt nivå er det behov for flere data enn den årlige statistikken kan bidra med, og ABM-utvikling gjennomfører derfor undersøkelser i tillegg til den årlige statistikken for å skaffe til veie informasjon om bruken av bibliotekenes tjenestetilbud.
- Støttes: det er svært nyttig å supplere den årlige statistikken med periodiske undersøkelser.
14. To eksempler på dette er "Befolkningens vurdering av folkebibliotekene" , gjennomført av TNS Gallup i 2003 og publisert i ABM-utviklings skriftserie, og en undersøkelse om bruken av bibliotekenes tjenestetilbud som gjennomføres av SSB i disse dager.
- Kommunepolitikerne er svært opptatt av innbyggernes tilfredshet. Innbyggerne er jo også velgere. Men tilfredshet alene er en dårlig styringsindikator. For noen år siden oppdaget vi jo at folk var svært tilfredse med folkebibliotekenes referansetjenester – selv om svarene ikke holdt mål
Brev med kommentar slutter her
Når det gjelder undersøkelsen Norsk Gallup har foretatt, synes jeg imidlertid det er betenkelig at resultatene av et betalt oppdrag ikke kan brukes fritt:
"Gallup har copyright til alle resultater. Disse resultatene kan kun benyttes eller gjengis etter særskilt tillatelse fra Gallup. Sammenligningsgrunnlaget kan ikke benyttes i forbindelse med gjennomføring av lignende undersøkelser, uten at Gallup har gitt sin skriftlige tillatelse. Andre aktører har ikke anledning til å benytte sammenligningsresultatene verken til eget formål eller i kommersiell sammenheng. "
Ressurser
- Tord Høivik. Bibliotekstatistikken: hva skjer?, Plinius 19. oktober 2005
- - . Den store ønskelisten, Plinius 25. september 2005
- Norsk Gallup. Befolkningens vurdering av folkebibliotekene. (PDF). Oslo: ABM-utvikling, 2003. (= ABM-skrift #3)
- Statistikk for folke-, skole- og fylkesbibliotek. Forslag fra et utvalg oppnevnt av Statens bibliotektilsyn i 1984. Oslo: Statens bibliotektilsyn, 1986 (januar).
