SK 14/06: Tradisjonene slipper taket

Vårtegnene yrer. Det er april i bibliotek-Norge. At den fysiske sola blir varmere, er det ingen tvil om. Og på vår faglige himmel stiger bibliotek 2.0 stadig høyere.

- I den det gamle faller, i den det ny’ får feste.

Bibliotekmøtet i Trondheim var løfterikt: de tunge tradisjonene fra nittenhundretallet begynner å slippe taket.

Folk begynner å se framover mot 2009 og e-Norge, mot 2014 – som er bibliotekutredningens tidsramme, og mot 2020. Bibliotekarene hever blikket.

Året 2020 , vil noen huske, var både fokus for scenarietreffet Bibliotek 2020 (1991) og for ECONs scenarier våren 2005 (engelsk sammendrag med lenke videre).

Hva som skjer, kan tolkes på mange måter. Vi er ennå tidlig i den dype digitale omformingen av bibliotekfeltet. Det jeg selv legger merke til, er disse tendensene:

Bibliotekutdanning

Bibliotekarforbundet, studenter og bibliotek begynner å stille nye krav til bibliotekutdanningen i Oslo. De ønsker en utdanning som er mere profesjonsrettet og mindre institusjonsbundet.

Folkebibliotekene har sin misjon – men det betyr ikke at alle bibliotekarer må utdannes til misjonærer. Bibliotekar er et kunnskapsyrke – og bør være like anvendbart i private som i offentlige institusjoner.

Tanken om et femårig normalstudium begynner også å få bred støttet. Alle kan ikke spesialisere seg på barn og sosialt perifere grupper. Skal bibliotekaren framstå som ekspert på kunnskapsorganisering, bør hun eller han ha like lang utdanning som normale voksne brukere.

Det betyr ikke å avskaffe andre bibliotekartyper. Når jeg besøker apoteket, treffer jeg både farmasøyter og reseptarer. Men det betyr å knytte bibliotekarenes grunnleggende faglighet og omdømme til et femårig i stedet for et treårig løp.

Neste spørsmål blir bredde versus dybde. Skal de som vil, kunne spesialisere seg på (digital) kunnskapsorganisering. Eller vil profesjonen kreve at alle må ha en bred basis i andre fag i tillegg?

Her har debatten knapt begynt – men den kommer nok … selv om det volder litt rabalder.

Fakta på bordet

Bibliotekene kan ikke lenger satse på fjorårets prosedyrer: same procedure as every year. Eierne er blitt kresne. Hva brukere dere alle pengene til?

De vil ha fakta på bordet. Det skal de få. Med overraskelser på kjøpet.

Systematiske fakta om bibliotekene får vi først og fremst gjennom bibliotekstatistikken. Dagens statistikksystem er ca. tjue år gammelt og trenger en gjennomgripende overhaling. I Trondheim samlet møtet om bibliotekstatistikk 140 sinte deltakere.

Krisen er størst for folkebibliotekene, som blir KOSTRA-vurdert ut fra skjeve og mangelfulle data (se Klare krav til KOSTRA). Men også fagbibliotekene leverer store mengder tidkrevende informasjon til et system som ikke leverer verdifulle analyser tilbake.

Det er riktig å kreve kvalitet og effektivitet av bibliotekene. Det er like riktig å kreve kvalitet og effektivitet av systemene som brukes for å vurdere bibliotekene.

Hos Hammurabi het det øye for øye og tann for tann. Det nye testamente er mildere i formen: For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp for dere (Luk 6,37). Men prinsippet er det samme.

KOSTRA importerte en sær blanding av bibliotekindikatorer fra Statens bibliotektilsyn da systemet startet opp i slutten av 90-åra – og prøver nå å drive kvalitetsutvikling uten å kvalitetssikre sine egne data.

Den samlede bibliotekstatistikken har ikke vært inne til service på tjue år – og knirker noe forskrekkelig når vi prøver å dytte den i gang. Folk har klaget lenge over kaffekoppene – men etter møtet i Trondheim står statistikken på bibliotekpolitikkens dagsorden.

Digitalisering og NDB

Miljøet ser den nye regjeringen som en mulighet til å gi digitaliseringen et løft. To tiltak konkurrerer om politisk og faglig støtte.

Uka før Trondheim ba Norsk bibliotekforening Kultur- og Kunnskapsdepartementene om førti millioner kroner i året til Norsk Digitalt Bibliotek, over fem år. Uka etter Trondheim ba Nasjonalbiblioteket om tretti millioner kroner i året til digitalisering av norsk kulturarv, over ti år.

Siden det er april i den digitale verden, var de to initiativene ikke koordinert. Nasjonalbiblioteket har alliert seg med rettighetshaverne, ved Norsk faglitterær forfatterforening. Her går tradisjonelle bevarings-, forfatter- og forlagsinteresser sammen. Det første som skal digitaliseres, er rubb og rake av norske bøker – fire hundre tusen titler i alt.

NDB-fløyen har et tyngre innslag av brukerinteresser. Når det gjelder digitalisering, representer NBF folkebibliotekenes og fagbibliotekenes prioriteringer. Også ABM-utvikling, som bruker av sine egne knappe midler for å holde NDB i gang, hører til denne fløyen. Brukerne beveger seg – og hovedtyngden av norske brukere har neppe de samme prioriteringene som Nasjonalbibliotekets samlingsbevisste stab.

Her bør det bli debatt. En rekke land har stått overfor samme utfordring: å finne en noenlunde samlende strategi for den digitale omforming av biblioteksektoren. Danmark, Finland og Storbritannia har klart å få til felles tilnærminger – men det har krevd heftige debatter, faste grep og god forståelse av helheten i feltet på nasjonalt nivå.

Det vi finner i bibliotek-Norge er dels store visjoner (NDB, Digitalisert kulturarv) – og dels konkrete prosjekter (BibliotekSvar, Felles lånekort, NORA, Tilgjengelig, Ibsen) – men lite strategisk analyse av utviklingen i det digitale bibliotekfeltet. Som nå går så raskt at premissene endres fra år til år.

Hvis det kan være noen trøst, har Microsoft det samme problemet:

“It has a vision but not a roadmap; it can see the peaks but doesn’t know how to cross the foothills to get there.”

UH-bibliotekene og BIBSYS

Når det gjelder strategisk ledelse, danner imidlertid bibliotekene i universitets- og høgskolesektoren et viktig unntak. De ligger langt framme når det gjelder å forstå utviklingen og stake opp en farbar vei for de neste 5-10 årene.

Universitetsbibliotekene i Oslo, Bergen og Trondheim har hatt god kontakt med sine interne fagmiljøer – dvs. lærerne og forskerne i informatikk og mediefag. Det har sikkert bidratt til en dypere faglig forståelse av digitaliseringsprosessen.

Universitetene har også tette forbindelser ut i Europa, der det foregår mye utprøving og intense debatter rundt nye digitale læringsformer. Høgskolebibliotekene – med Oslo i spissen – fanget opp læringssentermodellen (Sheffield) for ti år siden – og har ikke latt seg stoppe av terminologisk motstand. Det er begrepets innhold – ikke skiltet over inngangen – som teller.

UH-sektoren har imidlertid sine egne uromomenter: BIBSYS og emneportalene. BIBSYS er en sosioteknisk koloss: et stort og gammeldags datasystem og et sterkt sosial nettverk – med mer enn hundre deltakere – på samme tid. Teknologi, organisering og arbeidsformer er sammenfiltret i en kveil.

Det har lenge vært klart at systemet måtte endres. En faglig komite ledet av UBO-direktør Jan Erik Røed avsluttet en bred evaluering i 2004: BIBSYS – framtidig organisering og oppgaver. Deretter fulgte en høringsrunde.

Blant de nærmere seksti uttalelsene skiller Nasjonalbiblioteket seg ut. I høringen har de sin egen (interessante) analyse av situasjonen og foreslår en annen tilnærming enn den utvalget (der de selv deltok) har landet på. Det dreier seg i realiteten om to ulike nasjonale strategier.

– Nasjonalbiblioteket vil få med seg de store universitetsbibliotekene ut på jakt i markedet, men det er vi bare sånn måtelig interesserte i, kommenterer Jan-Erik Røed, bibliotekdirektør ved Universitetet i Oslo. Kilde: Forskningsforum nr. 9, 2005

Deretter har departementet ruget på sine konklusjoner. Ingen har visst hørt et pipp. Kan vi håpe på en liten nyhetskylling til påske? – For fred er ej det bedste, men at man noget vil.

Aktørene bør helst ikke bestemme seg bak lukkede dører. Jeg ønsker ikke en ferdig konklusjon – og håper heller på en åpen “søkekonferanse” basert på skarpskodde omverdensanalyser. Hele bibliotekfeltet er nå så dynamisk, at vi trenger å oppdatere selve debatten.

Bibliotek 2.0

BIBSYS-problemet er en del av det bredere 2.0-problemet. Det er den gamle systemmodellen – sentraliserte databaser med egne portaler – som trues av nye organiseringsprinsipper. Det økologiske mønsteret forandres.

Brukerne ønsker seg vidåpne databaser, der de selv kan høste data etter behov. Hvordan informasjonen pakkes ut, kombineres og presenteres, vil de selv bestemme.

Dette er nettets informasjonsmodell: publiser for alle og la folk bruke stoffet friest mulig. Google lever av å høste indekstermer på det åpne nettet. LibraryThing høster katalogdata fra Amazon og bibliotekene. Vi deler tanker på blogger, lenker på Del.icio.us og bilder på Flickr.

En for alle og alle for en – sier verdens fire hundre millioner musketere.

Jo mer dynamisk nettet blir, jo mer kostbar arbeidskraft må til for å kartlegge kvalitetsressurser manuelt. Det betyr at de institusjonsbaserte emneportalene antagelig er på vei ut. De skalerer ikke godt nok.

Andre typer aggregering overtar: desentraliserte leksika som Wikipedia, RSS-sentraler som Bloglines, nettverksorienterte rådgivere som Amazon (folk som deg leser også T.H. White …). Og selvsagt Google i alle tenkelige varianter, for akademikere, lokalbefolkning, studenter, sportselskere, …

Den nye forståelsen er mere synlig i USA enn i Norge. Den amerikanske bibliotekdebatten er for tida helt usedvanlig spenstig og spennede. Men Skandinavia følger raskt etter.

Thomas Brevik i Bergen og Magnus Enger i Bodø var de første som varslet 2.0-våren i Norge. Jeg skrev litt om 2.0 – med lenker videre – for to uker siden, i Bibliotek 2.0 – boulevard eller blindgate?

Bibliotek 2.0 er et nytt ståsted og en ny måte å forstå bibliotek på. Den tar bibliotekets byggeklosser fra hverandre – og legger dem ut i et friere mønster: færre siloer og flere sommerfugler.

Bibliotek 2.0 får gjennomslagskraft fordi sosial digitalisering (social computing) er en bred trend. Teknologien har begynt å påvirke selve grunnlaget for kunnskapsfeltet – altså arbeidsdelingen og samspillet mellom de ulike aktørene.

Jorda er flat – i Trondheim

Kommunikasjonsveiene styrer samfunnets struktur i rommet. Gjennom historien har elver, kyster og fruktbare sletter skapt forbindelser – mens fjellkjeder, villskog og ørkenland har skapt barrierer. Jernbaner og veier følges av bosettinger.

Det nye nettet gjør verden flat. Kinesiske akademikere sitter i kystbyene og taster inn amerikanske telefonkataloger og store danske ordbøker. Det blir billigere enn å kjøre OCR og manuell etterredigering i Vesten.

Indiske akademikere svarer på kundetelefoner fra Manchester. Asiatiske dataspillere sitter ved skjermen 12 timer i døgnet – og selger sine World of Warcraft-avatarer (rollefigurer) til det amerikanske markedet.

Det er denne globaliseringen av kunnskapens landskap som nå trenger seg på. Trondheim er tidlig ute. Teknologibyen Trondheim vil bli en kunnskapsby – med sterke og varierte fagmiljøer og med lett adgang til kunnskapsressurser.

Den ledende søkemotoren FAST – basert på massiv parallellprosessering – ble utviklet ved NTNU i Trondheim. Google Norge er lagt til Trondheim – og hele sentrum skal få trådløst bredbånd. Byen viser digitale muskler.

Ligger det her en aldri så liten utfordring til store, sterke, selvtrygge Oslo?

Ressurser

1. Espen Andersen (2004). Has the Microsoft of Today Become the IBM of the Late ’80s?
2. Towards 2020 Science
3. NFF Bulletin. Kulturarven må digitaliseres
4. NBFs høringsuttalelse om BIBSYS’ framtidige organisering og oppgaver
5. Vil legge ned og erstatte BIBSYS. Forskerforum nr. 9, 2005
6. Lorcan Dempsey. The organizational shuffle. 2. april 2006
7. Taiga Forum provocative statements (PDF). 10. mars 2006
8. Visjonen om ein kunnskapsby. Forskerforum nr. 10, 2005
   
9. BIBSYS – framtidig organisering og oppgaver.

Utvalget besto av

• Bibliotekdirektør Jan Erik Røed, Universitetet i Oslo
• Hovedbibliotekar Kari Fagerjord, Høgskolen i Buskerud
• Avdelingsdirektør Leikny Haga Indergaard, ABM-utvikling
• Avdelingsleder Kjersti Rustad, Nasjonalbiblioteket
• Rådgiver Geir Strøm, Universitetet i Bergen
• Organisasjonsdirektør Trond Singsaas, NTNU
• Direktør Roy Gundersen, BIBSYS, observatør
• Underdirektør Anders Trodal, Utdannings- og forskningsdepartementet, observatør
• Sekretær for utvalget: avdelingsbibliotekar Liv Gaustad, UB i Trondheim

About these ads