I går kommenterte jeg noen av resultatene fra den nye statistiske undersøkelsen av bibliotekbruk på NBF-veven. Det ligger imidlertid andre interessante opplysninger i materialet.
Bibliotek i sentrum
Siden dette er et oppdrag, er ikke bare svarene, men også spørsmålene av interesse. De antyder hva oppdragsgiveren er særlig interessert i. Denne undersøkelsen stiller spørsmålet: vil du helst ha et lite og nært, eller et stort og sentralt bibliotek? Bare en av fem foretrekker det første.
Her er forskjellen størst mellom den yngste og eldste gruppen. En tredjedel av aldersgruppen 65-79, og bare en tiendedel av gruppen 16-24, går inn for det lille nærbiblioteket.
Det ville vært interessant å få disse prosentene tabulert mot bosted. Halvparten av Norges befolkning bor jo i kommuner med mer enn 25 tusen innbyggere – der bibliotekene stort sett er “store og sentrale”. Det er først og fremst i de mindre kommunene dette spørsmålet framstår som et reelt valg.
Ikke-brukerne og biblioteket
Også ikke-brukerne har nå blitt undersøkt nærmere. Dette er et stort framskritt. De fleste lokale brukerundersøkelser er basert på spørsmål til folk som kommer innom biblioteket. Dermed vil hyppige brukere – og trolig de som er mest fornøyd med tjenestene – bli overrepresentert.
Hvis du spør folk på vei ut fra kirken, om de tror på Gud, får du antakelig andre svar enn om du ringer rundt til et tilfeldig utvalg, slik Statistisk sentralbyrå gjorde for å gjennomføre denne bibliotekundersøkelsen ….
Folks hovedgrunner til ikke å bruke biblioteket er at de foretrekker å kjøpe bøker i stedet for å låne dem – og at de foretrekker å bruke internett “for å finne det de trenger”. Omtrent halvparten av ikke-brukerne (54 og 48 %, henholdsvis) nevner disse momentene.
De to faktorene slår særlig sterkt ut i Oslo og Akershus, der tallene ligger på 67 og 57 %. Siden Oslo-området nok er vekstsonen for vår moderne (eller postmoderne) urbanitet, vil jeg tippe at konkurransen fra egne bokkjøp og nettjenester vil øke i årene framover.
Ungdomene (16-24) angir internett som den aller viktigste årsaken til at de klarer seg uten bibliotek (76 %). Bokkjøp spiller en mindre, men ikke ubetydelig rolle (38 %). Faktor nummer tre er “bruk av andre bibliotek” (36 %). Denne aldersgruppen vil jo i særlig grad benytte skole- og studiebibliotek.
Studenter på folkebibliotek
I den spesielle studentundersøkelsen, som omfattet vel fire hundre personer, hadde 57 % av mennene og 67 % av kvinnene brukt folkebiblioteket det siste året. Fjernstudentene var – ikke overraskende – hyppigere besøkende (78 %) enn studenter ved campus (60 %).
Forskjellen mellom fagområder er interessant. Studenter innenfor naturvitenskap, håndverk og teknikk hadde atskillig færre bibliotekbesøk enn studenter i humaniora og samfunnsfag: 47 % av de første og 76 % av den siste gruppen hadde besøkt folkebiblioteket det siste året.
Flere alternative forklaringer kan i og for seg tenkes. Forskjellen kan skyldes ulik kjønnsfordeling i de to brede fagfeltene. Vi kan tenke oss at fag med mange kvinner automatisk får høyere bruksfrekvens – fordi kvinner generelt er flittigere bibliotekbrukere.
Faglige forskjeller
Men den kan også skyldes ulike arbeidsformer: studenter i humaniora og samfunnsfag arbeider gjerne med et bredere tilfang av tekster enn studenter i naturfag og teknikk. En tredje mulighet ligger i folkebibliotekenes faglige profil. Mye tyder på at folkebibliotekene rett og slett holder et høyere faglig nivå – mht. samlinger og veiledningskompetanse – innenfor de mer sosiale og humanistiske disipliner.
Men siden forskjellene mellom fagene også gjelder studiebibliotekene, tror jeg mest på forklaring nummer to: at fagenes forhold til bibliotek er ulikt. Realfagene er mer fokusert på lærebøker, på noen få standardverk og på laboratorier og feltstudier. Kunnskapen foreldes fort, slik at eldre tekster blir lite brukt. I fag som historie, språk, filosofi og sosiologi lever de klassiske tekstene sitt eget liv.
Hvor mange kjemistudenter bryr seg om Boyle, Lavoisier og Kekulé? Kjemiens historie er en særinteresse. Mens filosofiens gamle mestre – som Aristoteles, Hobbes og Hegel – fortsatt tas på faglig alvor. I filosofien er faktisk fagets historie identisk med fagets kjerne.
Studentene og nettet
Sammenlikner vi folkebibliotekene med bibliotekene i videregående skole og høyere utdanning, har de siste etablert en langt sterkere nettprofil enn folkebibliotekene. Sekstifem prosent av studentene har brukt nettet fra sitt eget bibliotek og førtiåtte prosent har brukt nettet til biblioteket, det siste året.
Nettbruken ligger høyt i samfunnsfag og lavt i realfag – noe som bekrefter fagets betydning for informasjonsatferden. Studentene i realfag har jo antakelig bedre tekniske ferdigheter mht. IKT.
En av de store diskusjonene om informasjonskompetanse dreier seg om valget mellom en generisk (allmen) eller en fagspesifikk tilnærming. Personlig heller jeg til det siste (for vanlige studenter) – og synes denne undersøkelsen peker i samme retning. Med andre ord: knytt undervisning i søketeknikk og kildekritikk til konkrete faglige kontekster.
Når det gjelder valg av verktøy, har kommersielle gratistjenester som Google en meget sterk posisjon i læringsarbeidet. Over seksti prosent av studentene har brukt slike verktøy minst tjue ganger det siste året. Trettito prosent har brukt bibliotekenes nettbaserte tjenester på lærestedet like hyppig – og tjueto prosent har brukt dem hjemmefra eller utenfra.
De yrkesaktive
De yrkesaktive får hovedsaklig sin informasjon fra andre kilder enn biblioteket:
- 81 prosent – arbeidsgiver kjøper
- 76 prosent – bruker søkemotorer
- 68 prosent – bruker eget nettverk
- 54 prosent – kjøper selv
Bibliotekkanalene brukes langt sjeldnere:
- 19 prosent – arbeidsplassen har samarbeidsavtale med bibliotek
- 11 prosent – skaffer gjennom UH-bibliotek
- 8 prosent – bestiller direkte til UH-bibliotek
- 7 prosent – har tilbud gjennom alumniordning (eksempler?)
- 6 prosent – bestiller gjennom folkebibliotek
Lang høyere utdanning
Dette er særlig markant for de best utdannede, altså folk med langvarig høyere utdanning:
- 92 prosent – arbeidsgiver kjøper
- 92 prosent – bruker søkemotorer
- 79 prosent – bruker eget nettverk
- 72 prosent – kjøper selv
Men de høyest utdannede har også bedre tilgang på bibliotek:
- 44 prosent – arbeidsplassen har samarbeidsavtale med bibliotek
- 41 prosent – skaffer gjennom UH-bibliotek
- 38 prosent – bestiller direkte til UH-bibliotek
- 20 prosent – har tilbud gjennom alumniordning
- 11 prosent – bestiller gjennom folkebibliotek
Bibliotekenes plass i arbeidsdelingen
Folkebibliotekene er derfor i første rekke et tilbud for lokalsamfunnet, fritida og folks hverdag – og dernest en ressurs for elever og studenter. Koplingen til yrke, arbeid og produksjonsliv er svak.
I industrisamfunnet representerte dette den “naturlige” arbeidsdelingen mellom våre tre store sosiale roller – som Arbeider (og yrkesutøver), som Student (eller elev) og som Samfunnsborger (eller familemedlem). De tilhørende sektorene i vår konkrete livsverden er Arbeid, Utdanning og Fritid.
I kunnskapssamfunnet begynner imidlertid grensene mellom kategorier å viskes ut. Det er de kontinuerlige læringsprosessene som tærer på murene mellom fritid, utdanning og arbeid. Begreper som livslang læring, sosial digitalisering (social computing) og sømløse bibliotek uttrykker de samme tendensene. De tre sektorene i vår livsverden filtrer seg stadig tettere sammen.
Hvilke utfordringer dette innebærer for folkebibliotekenes begrep og framtidige samfunnsoppgaver, vil kanskje bibliotekutredningen si noe om?
Ressurser
