SK 17/06: Lokal og digital

Kvam i Hardanger er en kommune å huske på - lokalt og digitalt. Ordføreren blogger - og klarer den vanskelig balansen mellom personlig nærhet og politisk ansvarlighet.

Astrid Farestveit Selsvold, som hun heter, er også fast spaltist i Kommunal rapport. Folkebibliotekene er kommunale institusjoner, og det er i dette bladet kommune-Norge viser sitt sanne ansikt.

Forrige uke (nr. 14/06) skrev hun om skolestruktur: Få tema skapar meir spetakkel enn skulestruktur.

Engasjementet byggjer seg opp som ein orkan inn over det elles så rolege fjordlandskapet. Ristar laus gamalt uvenskap, vekkjer sovande or dvalen og samlar bygdefolk til kamp for seg og sitt.

Bibliotekenes filialdiskusjoner blir som kjærlige sommervinder sammenlignet med skoledebattenes hvirvelstormer.

En time til Bergen

Kvam herad er distrikts-Norge. Kommunen har 8600 innbyggere - og ønsker seg ti tusen. I markedsføringen lokker den med at det bare er en time til Bergen!

Norge har 332 kommuner med under ti tusen innbyggere. Blant disse ligger Kvam helt i front når det gjelder å utnytte IKT og verdensveven.

Det er nok å ta en titt på den snertne hjemmesiden. Og kommunen fikk Kommunal rapports pris for beste kommunale nettsted i 2002.

Biblioteket har fått en utsøkt plassering i øverste høyre hjørne. Klikker du deg ditt, får du opp de nyeste titlene - for voksne, for barn og på musikksiden.

Bok og bibliotek

Kvam bibliotek, skriver Bok og bibliotek i sitt nyeste nummer, har fått en ny og utvidet rolle som kommunal informasjonsforvalter. Det kommunale tjenestetorget er delegert til bibliotekene i kommunen og åpningstidene er utvidet.

- Det er enklere for folk å kontakte biblioteket enn rådhuset, og det gir dem en annen opplevelse av tjenesten.

Ved å tenke annerledes, fikk biblioteket flere ressurser - og rådhuset mere arbeidsro.

Det finnes mange mindre kommuner i distrikts-Norge som tenker nytt og spennende rundt bibliotek og forvaltning, kultur og næringsliv. Kommuner som trues av fraflytting, er nødt til å finne nye veier.

Små og store bibliotek

Hvorfor nevner jeg Kvam? Det løper jo nå en svært så interessant diskusjon på biblioteknorge om små og store, nære og fjerne, lokale og sentrale bibliotek. Niels Windfeld Lund ivrer for gode bibliotektjenester på Ytre Senja og kreative løsninger overalt. Her støtter jeg ham fullt ut.

Men den særnorske løsningen: et selvstendig kongerike - unnskyld bibliotek - i hver eneste bygd er ikke den beste løsningen i det digitale nettverks-Norge.

Jeg bor i den vakre Gjerdrumsbygda. Vi har apotek og kinarestaurant, blomsterbutikk og samvirkelag, tre grunnskoler og et fortrinnlig bibliotek. Kulturhuset feiret sitt tiårsjubileum i går, og ordføreren blogget for første gang i dag - det er jo verdens bokdag.

Men postkontoret er nedlagt. Samvirkelaget leverer enklere posttjenester. Ungdommen busser i timevis for å gå på videregående skoler i nabokommunene.

Ikke har vi bokhandel og ikke har vi fiskerestaurant. Polet ligger i Skedsmo og Operaen ligger i Oslo. Hårda bud for en kulturradikaler.

Hvorfor kan ikke alt finnes over alt?

Resten er omtrent mitt innlegg på biblioteknorge 22.04.06.

Sosial og digital

Bibliotekenes utfordring er å gi et svar - finne en strategi - på forandringer utenfor bibliotekene. Da tror jeg mer av energien bør rettes mot det som skjer “der ute” - altså mot omverdensanalyse.

Ny anvendelse av IKT (social computing) betyr at betingelsene for alle våre digitaliseringstiltak forandrer seg. Hva skjer med det - utmerkede og innovative Reaktor-prosjektet - når Blogger, Flickr, MySpace og mange, mange andre tilbyr både enkel og gratis publisering og et sosialt fellesskap?

Nasjonalbiblioteket vil erstatte BIBSYS (et stort sentralstyrt system) med kommersiell hyllevare - fordi hyllevaren nå er i stand til å tilfredstille brukernes behov. Commodification heter det i økonomenes språk.

Nasjonalbiblioteket ønsker samtidig å sette i gang et stort, sentralstyrt 10-12 års prosjekt for digitalisering av “hele” kulturarven - mens mulighetene for lokal digitalisering blir stadig bedre - på grunn av de nye og “lette” hyllevarene.

Distribuerte tjenester

De nye tjenestene er hverken sentraliserte eller lokaliserte - de er distribuerte. De følger nettets logikk. I nettbaserte systemer forsvinner mye av motsetningen mellom det sentrale og det lokale - slik nyordet “glokal” uttrykker.

Flickr er glokal - ett system med sentral lagring (slik at bilder og tagger kan deles) - men ubegrenset lokal tilgang og bruk. Jeg tror dette kan være en god modell for bibliotekene som institusjon.

De regionale samarbeidstiltakene vi ser i Norge (Østfold, Valdres, Namdal, Nordland, …) peker i denne retningen. Derfor kan alle fylkesbibliotekene gjerne komme høyere opp på banen.

Kunnskapens kraftlinjer

Bibliotekene kan posisjonere seg som ledd i samfunnets infrastruktur - noe a la elektrisitetsnettet i den materielle verden: kunnskapens kraftlinjer …. Kablene og knutepunktene i nettet har ulike dimensjoner. Vi trenger ikke to hundre tusen volt overalt.

Tjenestenivåer

Tjenester bør kunne leveres til alle: “posten og biblioteket skal frem”. Også Polet leverer på døra.

Men det er funksjonelt å arbeide med ulike nivåer: utlånsstasjon (ned til bokomat); lite lokalt bibliotek (avdeling) tilpasset lokale behov; faglige sentra med solide fagmiljøer (10+ ansatte?); regionale sentra med tung og spesialisert kompetanse (30+ ansatte?) - og ulike nasjonale ressurser.

Det blir alltid tautrekking om hvor de tunge nodene skal ligge. Mye kan sikkert ligge andre steder enn i storbyene. Vi har Nasjonalbibliotek i Rana, statlige registre i Brønnøysund, Bibliofil i Larvik og Statistisk sentralbyrå på Kongsvinger.

Bærekraftige miljøer må både ha en viss størrelse og en viss bredde. Alle vil selvsagt helst ha sentralnodene. Men de regionale biblioteksentrene bør nok legges til steder der bibliotekfolket kan pleie formell og uformell omgang med dyktige designere, kampvillige kunstnere og populære pedagoger. Tanker på tvers motvirker monokultur.

Kunnskapsøkologi

Dette hierarkiet er ikke tenkt som et herredømme (”vi bestemmer over deg”), men som en fornuftig organisering av tjenester. Grossisten eier ikke detaljisten.Grossisten er en leverandør - ikke herr eller fru Boss. Det er Nettverket som leverer.

Organiseringen av norske folkebibliotek er et speilbilde av norsk kommunestruktur. Etter hvert som mer og mer kunnskap og kultur blir nettbasert, vil spenningen mellom vår tradisjonelle bygdelagsgeografi og den digitale kunnskapsøkologien øke.

Vi må leve lenge med begge realiteter - men utviklingens retning er rimelig klar. Og den er det brukernes brede flokk (ikke politikerne eller bibliotekarene) som bestemmer.

Nettet var digitalt - og blir sosialt. Det sosiale nettet utvikler sin egen økologiske struktur: en virtuell geografi som både avspeiler og avviker fra den fysiske. Bibliotekene må tilpasse seg begge.