P 83/06: En plan for forbedring av KOSTRA

SSB har innkalt til et første møte med fagfolk fra Byrået, ABM-utvikling og Norsk bibliotekforening (TH) 23. mai.

Hvis vi får gjennomslag for en revisjon av KOSTRA, trenger vi konkrete endringsplaner. Jeg har laget et forslag – beregnet på debatt innenfor fagmiljøet. Da tenker jeg både på ekspertene i Statistisk sentralbyrå (SSB), i ABM-utvikling og på KOSTRAs mange hundre brukere i praksisfeltet.

Forslaget går ut på å fjerne sju gamle indikatorer fra “styringsdelen” av KOSTRA – altså det som kalles nivå 2 – og å hente inn fem nye fra foreliggende ABM-statistikk. Alt med virkning fra statistikkåret 2006 – som jo rapporteres til KOSTRA i 2007.

Dagens fjorten nøkkeltall

I dag publiserer KOSTRA fjorten indikatorer (nøkkeltall) for folkebibliotekene (nivå 2):

1. Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent)
2. Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger
3. Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger
4. Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger i alt
5. Barnelitteratur, antall bokutlån barnelitteratur per innbygger 0-13 år
6. Voksenlitteratur, bokutlån voksenlitteratur per innbygger 14 år og over
7. Utlån, andre media i alt fra folkebibliotek per innbygger
8. Bokbestand, antall bøker i folkebibliotek per innbygger
9. Bokbestand, barnebøker i folkebibliotek per innbygger 0-13 år
10. Bokbestand, voksenbøker pr. innbygger 14 år og over
11. Omløpshastighet bøker i folkebibliotek
12. Årsverk, antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek
13. Årsverk, antall bokutlån per årsverk i folkebibliotek
14. Årsverk, antall biblioteksutlån per årsverk i folkebibliotek

Kommunene ser (i høyden) ut til å bruke de tre første pluss nr. 14.

Fem nye nøkkeltall

Det jeg tror vi kan rekke i denne første revisjonsrunden – med virkning fra 2007 – er å inkludere fem nye indikatorer i KOSTRA nivå 2:

1. Antall besøk per innbygger
2. Media- og lønnsutgifter per innbygger
3. L = (Media + lønn)/(Besøk + utlån alle medier)
4. Tilvekst per innbygger
5. Omløpshastighet for skjønnlitteratur for voksne

Den tredje indikatoren (L) vil være ny for de fleste. Den brukes imidlertid av det finske bibliotekmiljøet som en enkel “samleindikator” for bibliotekets effektivitet eller produktivitet.

Tyskland har utviklet og tatt i bruk en langt mer raffinert kvalitetsindikator (BIX), men BIX bygger delvis på data som ikke blir samlet inn i Norge i dag.

Indikatorene på nivå 2 er ment å fungere som kommunale styringsindikatorer. KOSTRA har også et nivå 3, der vi finner den statistikken vi trenger for å beregne indikatorene på nivå 2.

Seks nye basistall

De fem nye indikatorene på nivå 2 forutsetter at SSB henter inn seks nye indikatorer på KOSTRA nivå 3:

1. Mediautgifter
2. Lønnsutgifter
3. Antall besøk
4. Tilvekst alle medier
5. Bokutlån skjønnlitteratur for voksne
6. Bestand skjønnlitteratur for voksne

Alle disse finnes allerede hos ABM-utvikling. Arbeidsbyrden for kommunene blir derfor uforandret.

Metodikk for besøkstall

Når det gjelder besøkstall, bør ABM og SSB imidlertid utarbeide retningslinjer for registrering av besøk på folkebibliotek. I dag er mange besøkstellinger nokså usikre.

Da bør forøvrig den nokså tette sammenhengen (korrelasjonen) mellom besøks- og utlånstall utnyttes, slik at den statistiske usikkerheten ved besøkstallet kan reduseres. Det betyr – enkelt sagt – å satse på en indirekte beregning av antall besøk.

Vi har god kontroll på utlånstallene gjennom året – og kan benytte denne kunnskapen til å få mer nøyaktig besøksstatistikk, ved å rette oppmerksomheten mot forholdstallet mellom antall utlån og antall besøk. Dette kan redusere arbeidsinnsatsen ved registrering. De tekniske detaljene vil variere noe fra bibliotek til bibliotek, så jeg stopper foreløpig her.

Sju nøkkeltall kan fjernes

Samtidig kan sju indikatorer som ikke egner seg for styringsformal, fjernes fra nivå 2:

1. Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger (erstattes med Media- og lønnsutgifter per innbygger)
2. Bokbestand, antall bøker i folkebibliotek per innbygger
3. Bokbestand, barnebøker i folkebibliotek per innbygger 0-13 år
4. Bokbestand, voksenbøker pr. innbygger 14 år og over
5. Omløpshastighet bøker i folkebibliotek (erstattes med Omløpshastighet for skjønnlitteratur for voksne)
6. Årsverk, antall bokutlån per årsverk i folkebibliotek (erstattes med L)
7. Årsverk, antall biblioteksutlån per årsverk i folkebibliotek (erstattes med L)

Basisinformasjonen kan gjerne bli liggende på nivå 3. Dessuten vil tallene fortsatt bli registrert og oppbevart av ABM-utvikling.

Begrunnelse

Bokbestand per innbygger kan ikke brukes som styringsindikator uten normer for hva som er ønskelig.

Den allmenne omløpshastigheten slår sammen tre nokså ulike kategorier: barne- og ungdomslitteratur, voksen faglitteratur og voksen skjønnlitteratur. Omløpshastigheten for voksen skjønnlitteratur gir et presist bilde av et delområde og egner seg derfor bedre for strategisk planlegging.

Antall biblioteksutlån per årsverk blir misvisende så lenge andre tidkrevende arbeidsoppgaver ikke blir målt. Denne indikatoren kan imidlertid tas inn igjen når det også foreligger anvendbare indikatorer for personalinnsats i forbindelse med aktiviteter på biblioteket, og nettbaserte tjenester.

I mellomtida kan vi, som nevnt, benytte samme “effektivitetsindikator” som Finland. Indikatoren L kan tolkes som “bibliotekets variable kostnader per fysisk transaksjon”.

Retningslinjer for bruk av L

Hvis vi bruker L som (et røft) mål på effektivitet, kan vi imidlertid ikke sammenlikne store og små bibliotek. De fleste større kommuner – la oss si over 25 tusen innbyggere – har storparten av befolkningen samlet i ett bysentrum. I en region med fem mindre kommuner, med fem tusen innbyggere hver, vil innbyggerne bo langt mer spredt.

Det er enklere å betjene ett bysentrum med omland enn fem bygdesamfunn med de vanlige krinkler og kroker. Sammenlikninger bør skje i samme størrelsesgruppe. I mange tilfeller må også bosettingsmønsteret trekkes inn. Finnmark og Vestfold er to forskjellige verdener.

Ressurser

Posten er en videreføring av KOSTRA og den kvantitative bølgen (SK 19/06)