Kort sammendrag av fagartikkelen Statistikk og styring i norske folkebibliotek: KOSTRA-systemets rolle i kommunal planlegging. Selve artikkelen er under vurdering. [Ble publisert i Dansk Biblioteksforskning nr. 3, 2006. Fritt tilgjengelig fra nettstedet].
Norsk versjon
Sammenliknet med aktørene i privat sektor, som stadig må tilpasse seg endrede forhold i verden rundt, har stat og kommune tradisjonelt vært stabile sektorer. I de siste tjue årene har dette skillet mellom stat og marked blitt mindre tydelig. Også offentlig sektor må omstille seg. Virksomheten skal måles, kvantitativt og kvalitativt, slik at samfunnet kan vurdere hva det får igjen for sine investeringer. Direkte forvaltning basert på regler erstattes med indirekte forvaltning basert på resultater.
Fra 2002 har Norge innført et omfattende statistisk registreringssystem – Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) – for all kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Hensikten var å åpne for sammenlikninger mellom kommunene, slik at de kan lære av gode eksempler (benchmarking). Dagens KOSTRA gir imidlertid et mangelfullt – og til dels misvisende – bilde av folkebibliotekenes virksomhet. Derfor må samspillet mellom statistiske systemer, statistiske data, administrative analyser og politiske beslutninger undersøkes, diskuteres og – ikke minst – forbedres.
Med utgangspunkt i sosiologisk og statistisk indikatorteori gir artikkelen en kritisk gjennomgang av dagens KOSTRA-statistikk for folkebibliotek, av måten tallene brukes på og av det offentlige apparatet som skal sikre indikatorenes kvalitet. I tillegg viser den hvordan dagens indikatorer kan utnyttes bedre og hvordan selve indikatorsystemet, med enkle midler, kan forbedres.
English version
In contrast to the private sector, which always must adapt to changing market conditions, central and local government have traditionally been marked by stability. During the last twenty years, however, the distinction between private and public domains have become less clear-cut. Even the public sector has to adapt. Public services are measured, quantitatively and qualitatively, so that Society may judge what it gains from its expenditure. Direct, rule-based administration is replaced by indirect, result-based guidance.
From 2002 Norway has introduced an extensive statistical system – Local (to) Central Government Reporting (KOSTRA) – for all public services at the local (municipal and county) level. The main purpose is to allow systematic comparisons between local units to facilitate learning ((benchmarking). The current version of KOSTRA does, however, give a spotty – and often biased – picture of public library activities. We need to investigate, to discuss and – not least – to improve the interplay between statistical systems, statistical data, administrative analyses and political decisions in this field.
With sociological and statistical indicator theory as a basis, this article presents a critical evaluation of the KOSTRA library indicators, of their use in decision making and of the institutional framework to control the quality of the indicators themselves. We also show how additional information can be extracted from today’s data – and how the system as a whole, with moderate efforts, could be improved.
