SK 20/06: De fire tidsskriftene

Jeg tror våre nyhets- og debattmedier er i ferd med å forandre seg radikalt – hvis vi ser feltet i et tiårsperspektiv.

Bibliotek-Norge har i dag omtrent tredve aktive blogger. ABM-utvikling bruker store ressurser på Kulturnettet - med mandat fra KKD:

Kulturnett.no er opprettet og finansiert av Kulturdepartementet for å realisere nasjonale kulturpolitiske målsettinger, deriblant å synliggjøre nytten av norske digitale kulturressurser.. …

Opplaget til boulevardavisene Dagbladet og VG stuper. Først DB og så VG. For å ta tre eksempler på IKT-drevet endring i bibliotekenes nærmiljø.

Det er kombinasjonen av bredbånd, mobiltelefoner, bærbare datamaskiner og PC som normalt utstyr i arbeid, hjem og skole som endrer mediebildet. Det tar tid før de nye kanalene blir tatt i bruk – men trenden er umiskjennelig. Mer og mer av formidlingen skjer digitalt – og en økende del av vår "tid til lesing" brukes på skjermtekster.

Tidsskriftenes framtid

Det betyr at alle som utgir på papir, også må tenke digitalt. Bibliotektidsskriftene eksisterer i samme verden som dagsavisene. Publiseringsplaner og -strategier må være like "tobente" eller "hybride" som dagens bibliotek. I diskusjonene rundt ABM-media og Bok og bibliotek savner jeg dette perspektivet.

Hverken Boka, Avisen eller Tidsskriftet ligger på sotteseng. Men alle tre er utsatt for konkrete endringskrefter som krever tilpassing. Papirets framtid er urolig.

Boklesingen øker – mens bokklubbene mister kunder til nettbokhandlene. Deler av avismarkedet skrumper inn – mens andre deler klarer seg bra. Det er ingen krise i tidsskriftbransjen – men nyheter og løpende debatt flytter seg fra det langsomme papiret til de raske digitale kanalene.

Fagblad med ny profil

Det betyr at fagbladene må skifte profil. Vi blir nødt til å vurdere hva som egner seg for papirets jevne valsetakt – og hva som svinger bedre med webbens raske rock 'n roll.

Det har bølget rundt ABM-media. Men ingen har snakket om forlagets plass i det nye mediebildet. Kan ikke de som utgir våre kjente og kjære tidsskrifter ta en kollektiv prat om dette – og gjerne med redaktører, redaksjonsutvalg og velvillige fagpersoner på kjøpet?

Det er slett ikke sikkert de blir enige. Men det ville være et framskritt for oss lesere hvis de ble uenige på et høyere nivå.

Deres publisistiske omverden er jo den samme. Og vi trenger alle et levende debatt- og fagmiljø.

Det som skjer i lille bibliotek-Norge skjer også i alle andre fag og profesjoner. Formidlings- og debattformene endrer karakter. Skjønner vi oss selv, vil vi også skjønne andre bransjer bedre. Og kunnskap om tekstenes skiftende veier – mellom grupper og institusjoner – er faktisk en del av bibliotekfaget. Tenker jeg.

Så jeg har lyst til å se nærmere på dagens situasjon for tidsskriftene – i et strategisk perspektiv. Norge har i dag fire nasjonale tidsskrifter – pluss en rekke digitale kanaler – for nyheter, debatt og faglig formidling i bibliotekfeltet.Det er naturlig å ta dem parvis: ABM-utviklings utgivelser på den ene siden – og medlemsbladene på den andre.

ABM-utvikling

Det største og eldste tidsskriftet er Bok og bibliotek, som er hele 72 år gammelt. Bok og bibliotek er det gamle "husorganet" til Statens bibliotektilsyn. Det utgis nå av ABM-utvikling, men skal etter planene overføres til et frittstående aksjeselskap, ABM-media, i nær framtid.

Bok og bibliotek var og er forankret i folkebibliotekmiljøet. Men opprettelsen av ABM-utvikling fra 1. januar 2003 har klart hatt konsekvenser for profilen.

I den før-digitale tidsalder var bibliotek-Norge nærmest et "dobbeltmonarki", med mine gode fagfeller Asbjørn Langeland og Kirsten Engelstad på hver sin tronstiol: Asbjørn som keiser i Wien og Kirsten som dronning av Ungarn. Under det nye regimet har tvillingrikene i praksis gått hver sin vei.

Nasjonalbiblioteket holder jeg utenfor. Det er en verden for seg. Jeg har tidligere sammenliknet NB med Sveits. Men i forhold til Donau-monarkiet er kanskje Vatikanet en bedre metafor – utvilsomt til stede, men på et annet plan …

Både Tilsynet og Riksbibliotektjenesten ble i og for seg fusjonert inn i det nye direktoratet. Folkebibliotekenes fagorgan er nå solid plassert i "sektor kulturarv", sammen med regionale museer og arkiver.

Det er verdt å huske på at Riksarkivet og universitetsmuseene står utenfor. Sømløshet er lettere sagt enn gjort.

Men fagbibliotekenes nettverksbygging og strategiske planlegging skjer nå – så vidt jeg kan se – utenfor ABM-utvikling. Det gjelder spesielt den største og tyngste gruppen, altså universitets- og høgskolebibliotekene.

På det nasjonale plan har UH-bibliotekene blitt tett integrert med sine moderinstitusjoner. Kvalitetsreformen i høyere utdanning har bidratt til spennende bibliotekreformer. Som fortsatt pågår. Det er dynamikk og drive i norsk utdanning for tida.

Da RBT forsvant, mistet fagbibliotekene sitt enkle, men populære og tradisjonsrike, meldingsblad Synopsis. ABM-utvikling ivaretar fortsatt noen viktige oppgaver i fagsektoren (konsortieavtaler, Norsk digitalt bibliotek). Men direktoratet betyr nok, i det store og hele, mindre for fagbibliotekene enn det RBT gjorde.

UH-bibliotekene ligger under Kunnskapsdepartementet. ABM-U er Kulturdepartementets ansvar. De store strategiske grepene, aner det meg, tas i departementet og ikke i direktoratet.

Selve ABM-samlingen var et dristig departementsprosjekt – som nå begynner å bli utfordret av ny teknologi og nye allianser i praksisfeltet. Men denne tråden får ligge til seinere. Kanskje er det en snubletråd?

Da Bok og bibliotek skiftet eier, varslet redaktør Chris Eriksen et moderat linjeskift. Heretter skulle bladet også rette blikket mot direktoratets øvrige virkefelt: fagbibliotek, museer og arkiv. Så har også skjedd – og de aktuelle artiklene har vært spennende å lese.

Men de færreste bibliotekarer er opptatt av museer og arkiver. I fjor begynte direktoratet dessuten å utgi et nytt tidsskrift for alle tre sektorene. ABM er et lekkert laget blad, som kommer ut to ganger i året. Gratis.

Nyeste nummer av ABM har et omfang på førti sider og ingen annonser. Det finansieres altså i sin helhet av direktoratet. Billedmaterialet er rikt, variert og spennende. Mitt inntrykk er at bildene i ABM er like viktige som teksten. Budskapet ligger i kombinasjonen av tekst og bilde.

En naturlig forklaring kan være: både arkiv- og spesielt museumssektoren har sterke visuelle tradisjoner. Bibliotekenes sentrale objekt er teksten. I vanlige bruksbibliotek blir nye bøker løpende anskaffet – og avfeldige bøker kassert.

Arkiv og museer kretser rundt de unike objekter. Dermed får bildene av de samme objekter en høyere status enn bilder av en vanlig bruksbok.

Medlemsbladene

De to medlemsbladene til NBF og Bibliotekarforbundet – Bibliotekforum og Bibliotekaren – har henholdsvis 30 og 13 år på baken.

Nyeste nummer av Bok og bibliotek har 48 sider. Grafikk og layout ligger på et høyt profesjonelt nivå, med rikt billedmateriale i mange farger. De to medlemsbladene er mindre omfattende og litt enklere i formen. Denne måneden har Bibliotekforum 32 og Bibliotekaren 24 sider. Men til å være medlemsorganer i relativt små organisasjoner, gir begge et visuelt tiltalende inntrykk.

Grafisk sett ligger nok Bibliotekforum et hakk foran Bibliotekaren. Men fordi mange av de grafisk profesjonelle bildene kommer fra annonsører – og til dels de samme annonsørene – blir ikke det visuelle inntrykket så veldig ulikt.

En rask opptelling av annonsesider denne måneden kan tyde på at de to medlemsbladene har skaffet seg en sterkere posisjon på annonsemarkedet enn Bok og bibliotek. Selv om de har færre sider totalt, har de flere annonsesider.

Jeg har foretatt en røff beregning av annonseinntekter, ut fra de prisene som bladene selv oppgir, og havner på rundt 70 tusen for Bibliotekforum, og noe over 30 tusen for Bok og bibliotek og Bibliotekaren. Her må jeg føye til at annonseprisene i Bibliotekaren (som sikkert har et lavere opplag) ligger på rundt halvparten av prisene i Bibliotekforum og Bok og bibliotek.

Siden det kan foreligge rabatter og spesiavtaler for annonseserier, må disse tallene tas med en klype usikkerhet. I andre måneder kan det være annerledes. Men forskjellene er så store at jeg tror de er reelle.

Dette er bare en stikkprøve. Men jeg vil tippe at medlemsbladene, i løpet av de siste ti årene, har styrket sin posisjon vis-a-vis Bok og bibliotek når det gjelder annonseinntekter.

Utgiverne på nettet

De fire papirtidsskriftene opererer langt på vei i samme marked. Alle tre utgivere er også aktive og – i forhold til mange andre organisasjoner – avanserte brukere av nettet som medium for publisering og kontakt.

ABM-utvikling (60 fast ansatte) har høy kompetanse og satser store ressurser på nettbasert informasjonsformidling. Norsk bibliotekforening (8 ansatte) har investert i et fleksibelt verktøy for nettpublisering, har ansatt egen (deltids) nettredaktør og jobber for å gjøre nettet til en god kanal for hele organisasjonen, med lokallag og spesialgrupper. Nyhetsstoff publiseres fortløpende. Bibliotekarforbundet har også et solid nettsted med vekt på aktuelle nyheter. Her finnes også noen få nettannonser. Tidlig på banen, altså …

Nettet er på en stigende kurve. Vi merker allerede de første tegnene til Web 2.0, der nettet først og fremst blir en sosial arena. Blogger, wikier, IM (MSN, Skype), Flickr, podkasting og digitale møteplasser er på rask vei inn.

Våre fire tidsskrifter befinner seg derfor i et noe ustabilt ytre miljø, som i de aller nærmeste årene – tør jeg spå – vil forandre seg enda raskere enn det gjør i dag.

Bloggene sprer seg

Bloggutviklingen i bransjen gir et interessant bilde av trender over tid. I starten var nesten alle blogger rent personlige initiativ. Pionerene i 2001 og 2002 var Thomas Brevik, Magnus Enger, Torunn Helene Fredriksen og Even Flood.

De første bloggene med et visst offisielt preg var prosjektbloggene til Norsk digitalt bibliotek (2003, aktiv) og til infokompetanse-prosjektet råd & VINK (2004, avsluttet).

Men prosjekter kan tillate seg å eksperimentere – de har jo normalt en noe selvstendig karakter. Siden årsskiftet 2004-05 har det i tillegg dukket opp en lang rekke lokale bibliotekblogger – fra Fredrikstad til Fauske og fra Lindesnes til Finnmark.

Også de regionale meldingsbladene tar bloggene i bruk. Vestærn begynte i juli 2005: Utgitt av NBF Vestfold og Vestfold fylkesbibliotek. Det nyeste eksempelet er Østavind – et forum for bibliotekene i Østfold. De startet i februar 2006. – Alle som vil blogge (og som jobber på et bibliotek i fylket) kan henvende seg til Østfold fylkesbibliotek.

Det er tydelig at det er grasrota som leder an. Storbyene og de store bibliotekaktørene kommer nok sigende etter hvert. Men innovasjonen skjer i distriktene og periferien, der kontroll og plikt og ansvar ikke bremser så kraftig som i sentrum.

Bibliotekpublisering som bransje

Alle bransjer har en dobbeltkarakter, med en kombinasjon av sammenfallende og motstridende interesser. Vår lille "bibliotekpubliseringsbransje" omfatter både lesere og leverandører. Utgiverne konkurrerer seg i mellom om lesernes oppmerksomhet og om annonsørenes gunst.

Samtidig konkurrerer bransjen som helhet med andre kultur- og kunnskapsbransjer som bokselgere, museer, massemedia og skoler. Alle bibliotekfolk er interessert i at selve bibliotekfeltet lever og blomstrer. De konkurrerende bibliotekaktørene har derfor en felles interesse i gode kanaler for nyhetsformidling og faglig utvikling.

ABM-media

Selv om NBF og Biblioteksentralen har takket nei til å delta i ABM-media, synes jeg selve tanken om et nytt forlag for ABM-publikasjoner er interessant. Men hittil har jeg ikke sett noen brukbare analyser av framtidas markeder og muligheter. Hvis de finnes, er det i hvert fall ikke spredd i bibliotekmiljøet.

Å starte et nytt forlag midt i en digital medierevolusjon vil kreve både personlig engasjement og nøktern omverdensanalyse. Faglig sett ligger de aktuelle tidsskriftene godt an. Men når det gjelder ABM-media, må jo det nye aksesjeselskapet være forberedt på konkurranse fra Bibliotekarforbundet og Norsk bibliotekforening.

Hvis forlaget skal utgitt ett museums-, ett arkiv- og ett bibliotektidsskrift, vil hvert enkelt tidsskrift antagelig måtte spesialisere seg på "sin institusjon". Hvis Bok og bibliotek skal fortsette som før, blir folkebibliotekene hovedmarkedet.

I dette markedet er begge medlemsbladene godt etablert. Deres styrke er tett knyttet til organisasjonenes vitalitet og brede nettverk. Det gir dem i utgangspunktet et fortrinn.

Dersom Bok og bibliotek får "en trygg havn hos HiO", som Lars Egeland skriver i nr. 3-06, s. 43, ville mye være vunnet. Men Høgskolens vedtak om å kjøpe aksjer for 200 tusen kroner i det nye selskapet skaper ikke noe havnebasseng.

Styrevedtaket må følges opp av faglige og personlige forpliktelser – som igjen må bygge på konkrete analyser av markedssituasjonen rundt 2010. Det er jo da ABM-utviklings økonomiske ansvar opphører.

Høgskolen og JBI har lagt vekt på behovet for et fagfellevurdert tidsskrift. Et slikt tidsskrift måtte enten bli en helt ny publikasjon – eller oppstå ved en omlegging av Bok og bibliotek. Danskene la som kjent om sitt ledende fagblad Biblioteksarbejde ved årsskiftet – det heter nå Dansk biblioteksforskning og er et fagfellevurdert forskningstidsskrift.

Endringene i det norske tidsskriftmarkedet minner om de tilsvarende endringene i våre naboland. Akademiske forskningstidsskrifter har en smalere leserkrets enn praksisorienterte fagblader. Samtidig er kampen om de gode artiklene stor – og muligheten for digital formidling økende.I en slik situasjon er åpne og utforskende samtaler ikke det verste man kan finne på.

Ressurser

1. Forskningstidsskrift for ABM-sektoren. Plinius, 30. mars 2006
   
2. ABM og "Bok og bibliotek". Plinius 27. mars 2006
3. ABM-media kommer på banen. Plinius, 26. mars 2006 (Søndag kveld 13/06).
4. Bibliotektorget. Plinius, 15. januar 2006 (Søndag kveld 3/06).
5. Publisering og politikk i bibliotek-Norge. Plinius 27. mars 2005 (Søndag kveld 13/05)

Egenerklæring

Selv om jeg var fungerende nettredaktør for NBFs nettsted i to måneder i vår, representerer artikkelen bare mine egne synspunkter.