P 107/06: En statistikkstrategi for bibliotek-Norge

I en serie artikler – se Kom i KOSTRA-vals – har jeg tatt opp behovet for revisjon og nyutvikling av bibliotekstatistikken. Dagens indikatorer – som ble utformet for tjue år siden – gir ikke lenger et dekkende bilde av dagens virkelighet.

Dette gapet mellom statistikk og virkelighet skaper problemer i praksisfeltet.

Gapet gjør det vanskeligere å planlegge virksomheten på en fornuftig måte. Bibliotekene styrer ikke helt i blinde – men i en blanding av lettskyet vær ogtett tåke. Siktbarheten veksler fra det ene delområdet til det andre.

De store tåkebankene gjør det tungt å vise myndighetene hva bibliotekene totalt sett bidrar med. Bibliotekdelen av KOSTRA tilfredstiller ikke KOSTRAs egne krav til styringsindikatorer. Enkelte kommuner har begynt å ta KOSTRA-tallene mer alvorlig enn de fortjener – med negative konsekvenser for folkebibliotekenes budsjetter.

Statistikk uten strategi

I de senere årene har hverken ABM-utvikling, eller det tidligere Statens bibliotektilsyn, hatt noen bevisst statistisk strategi. De rent tekniske sidene ved innsamling og presentasjon har blitt vesentlig forbedret. Men indikatorene er som før. Den gamle før-digitale vin er bare helt over på nye digitale flasker.

Den faglige analysen av dataene – et krevende felt – ligger fortsatt på et elementært, ja nesten rudimentært, nivå. Den årlige bibliotekstatistikken sammenholdes ikke med all den andre statistikken som angår bibliotek: SSBs kultur- og mediebarometer, kommunale brukerundersøkelser, PISA-studiene av leseferdighet, osv. Det betyr at bibliotekene blir pålagt masse registreringsarbeid – og får lite innsikt tilbake fra sentralt hold.

Jeg har hørt argumentet: analysen er ikke vårt bord – den må bibliotekene ta seg av. Men det er ikke slik at bibliotekene rundt om i landet har bedre adgang til statistisk og økonomisk kompetanse enn det ABM-utvikling, Statistisk sentrabyrå og Kulturdepartementet har i Oslo-gryta.

Kvantitativ analyse er krevende og må i hovedsak gjøres sentralt. Deretter kan fylker og kommuner føye til sine egne detaljer.

I et europeisk perspektiv ligger ikke den norske bibliotekstatistikken spesielt dårlig an. Alle de landene jeg har sett nærmere på i det siste – Storbritannia, Danmark, Sverige og Tyskland – strever med statistikken. Men nå har vi har skjøvet de metodiske problemene foran oss i en årrekke – og nå begynner skoen å trykke både her og der.

Hvem stiller krav til hvem?

Bibliotekene som hvert år leverer alle disse dataene har nå et akutt behov for mer relevante indikatorer og mer dyptpløyende statistiske analyser. Skal vi få til dette i et rimelig tempo, bør samarbeidsformene endres.

Det sentrale apparatet må vende seg mot brukerne. Den beste kvalitetskontrollen kommer utenfra. Bibliotekene bør framstå som statistikkens kunder og de sentrale organer som statistikkens leverandører.

Rollene bør redefineres. Bibliotekene trenger ikke formyndere som hvert år krever inn statistikkskjemaer fra overbelastede biblioteksjefer – uten å reagere på miljøets problemer. De som lager statistikken trenger kunder, brukere og fagfolk som stiller krav til sluttproduktet. Det er slik kvalitetsutvikling skjer.

For å illustrere en annen tilnærming til statistikkutvikling, har jeg tatt deler av strategien til et annet direktorat enn ABM-utvikling – og byttet ut noen få ord her og der, slik at teksten nå er relevant for vår egen sektor.

Statistikkstrategi for bibliotek-Norge 2006-2008
Innledning

For å gi publikum tilstrekkelige og relevante tjenester av god kvalitet, er vi avhengig av faktakunnskap om det tilbudet vi har i dag og innsikt i framtidas behov.

For å planlegge effektive nye tiltak, må vi også ha fakta om hvordan tjenestene virker. Ved hjelp av statistisk dokumentasjon kan vi planlegge et tjenestetilbud som ivaretar befolkningens behov.

På en del felter er direktoratets statistikkbehov allerede godt ivaretatt. På andre områder er det tydelige kunnskapsmangler.

Som sentralt eksempel er det store mangler for statistisk dokumentasjon på det virtuelle feltet. Samtidig er det et betydelig potensial for å bedre faktagrunnlaget når det gjelder referansearbeid, veiledning og andre tjenester som leveres i bibliotekets lokaler.

Vi trenger å frembringe relevant statistikk om hvordan biblioyektjenestene fungerer for befolkningen generelt, og for enkelte prioriterte grupper spesielt.

Vi ønsker å bygge videre på eksisterende statistisk arbeid. Vi vil sette inn en ekstra innsats på felter der det er udekkede behov for statistisk dokumentasjon.

En felles strategi for direktoratet bidrar til et samlet grep om utviklingen av statistikkgrunnlaget på bibliotekfeltet.

Vår målsetning er å være faglig premissleverandør for bibliotekstatistikken. Gjennom det vil vi sørge for god styringsinformasjon og formidle relevant informasjon av allmenn interesse.

Ved å utøve denne rollen vil vi bidra til kunnskap, læring, opplevelse og kultur. For å kunne nå dette målet, gir vår strategi både retningslinjer for det daglige arbeidet med statistikk og faglige mål for vårt virke.

Sammendrag

Direktoratet har et overordnet faglig ansvar for at det foreligger relevant og tilstrekkelig statistisk dokumentasjon på sentrale deler av bibliotekfeltet. Denne dokumentasjonen er nødvendig for effektiv planlegging og utvikling av gode bibliotektjenester.

Direktoratet har vedtatt en strategi med operative mål for å styrke statistikkfeltet slik at relevant statistikk vil foreligge på alle ansvarsområder.

Hovedmålet er:

Direktoratet skal være faglig premissleverandør for bibliotekstatistikken, og gjennom dette sørge for god styringsinformasjon og formidle relevant informasjon av allmenn interesse.

Retningslinjer

For å nå dette målet har vi satt følgende retningslinjer for det daglige arbeidet med statistikken:

1. statistikk skal være et grunnlag for direktoratets faglige virke
2. direktoratet skal ha adgang til høy statistisk kompetanse
3. direktoratet skal vektlegge arbeidet med indikatorutvikling og statistisk analyse
4. flest mulig interesserte skal ha enkel tilgang til statistikken som samles inn
5. det skal samarbeides om statistikk både internt og eksternt
6. det skal vurderes hvilken statistisk tilnærming som er best egnet i hver enkelt sammenheng.
7. statistikken som brukes skal være kvalitetssikret
8. direktoratet har et faglig ansvar for å kommentere foreliggende statistikk, samt offentliggjøre statistikk innen sitt ansvarsområde.
9. statistikkarbeidet skal evalueres fortløpende.
10. direktoratet skal bidra til gyldig og pålitelig internasjonal statistikk og skal selv bruke internasjonal statistikk