P 108/06: KOSTRA-møte med SSB

Vi møttes i Kongens gate 6, der Statistisk sentralbyrå har sitt hovedbøl, i et gammelt bygg med moderne innhold. Hvis du slipper forbi vakten, og ikke tar heisen i høyden, ser du rett inn i SSBs bibliotek.

Det åpne fellesarealet er laget som et sosialt myldrerom, med plass til å gå og sitte, lese og prate. Det eneste som markerer at vi er i et bibliotekrom, er hyllene med nye fagtidsskrifter. Og som du ser av bildet, er det høyt under taket, siden husets kafeteria ligger i mezzaninen, en liten trapp opp.

Wikipedia: In architecture, a mezzanine or entresol is an intermediate floor between main floors of a building; it is often low-ceilinged, and often projects in the form of a balcony.

For å kvalitetssikre definisjonen har jeg sjekket Britannica. Den aktuelle artikkelen krever medlemskap: 70 USD i året. Valget mellom de to konkurrentene blir usedvanlig enkelt …

Biblioteket

Gjennom årene har jeg hatt mye kontakt med bibliotekmiljøet ved Statistisk sentralbyrå. SSB har ett av de største spesialbibliotekene i Norge og biblioteket har alltid vært preget av høy faglighet og god service. Mange gode minner, altså.

På 1970-tallet satt jeg uke etter uke og grov i magasinene i Statistisk sentralbyrås gamle bibliotek. Byrået har enestående samlinger av statistiske publikasjoner fra 18- og 1900-tallet. Skal du studere mexicansk demografi i Norge – og hvem vil ikke det ? – er det hit du må gå. Nos encontramos en la biblioteca, compañeros!

Mitt siste besøk var i 2004, da biblioteket hadde en fagdag i mai. Men dagens møte handlet om ikke om SSBs bibliotek. Vi tok heisen rett opp i fjerde etasje for å drøfte bibliotekstatistikken i KOSTRA.

Møte om KOSTRA

Liv Taule, som nå leder SSBs arbeidsgruppe for kulturstatistikk, var vertskap. Hennes sjef Terje Risberg, som leder SSBs seksjon for utdanningsstatistikk, kom fra Kongsvinger – der SSB har flere hundre ansatte – for å delta.
ABM-utvikling var representert ved Erlend Ra. Han har hovedansvaret for folke- og skolebibliotekstatistikken. Torill Redse, som har det faglige ansvaret for kvalitetsindikatorer i direktoratet, kunne dessverre ikke komme.

Uten å være formelt oppnevnt av noen, kan jeg vel si at jeg representerte NBF og Spesialgruppen for folkebibliotekpolitikk – miljøet er jo svært interessert i å få tall og indikatorer vi kan bruke.

Bedre kommunikasjon

Jeg opplevde møtet som et klart skritt framover.

Jeg tror for det første at møtet kan bidra til mer faglig samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og ABM-utvikling – noe som er helt nødvendig for en god revisjonsprosess de neste par årene.

Den tidligere mangelen på faglig kommunikasjon mellom SSB og ABM-utvikling ble bekreftet. Da KOSTRA startet opp rundt år 2000, hadde det nye prosjektet nær kontakt med Statens bibliotetilsyn. Men deretter ble det stille. Fra år 2000 til år 2004 lå faktisk hele Arbeidsgruppen (AG) i dvale.

Da AG startet opp igjen i oktober 2004, hadde bibliotekmiljøets statistikkdebatt vært i full sving i sju-åtte måneder. Den startet vinteren 2004 og var åpenbart godt kjent i ABM-utvikling.

Det tok likevel lang tid før SSB oppdaget at det foregikk en debatt. Rundt nyttår 2006 ble de tipset av sitt bibliotek (!) – og referatet fra AG-møtet 19. januar er det første synlige tegn på tverrgående kommunikasjon (om folkebibliotek*) mellom de to statlige organene.

Eventuelt. … 6.2 Folkebibliotek i KOSTRA. Det ble referert fra et innlegg på Norsk Biblioteksforenings hjemmeside.

Nye muligheter

Referatet fra møtet 6. mars går derimot grundig inn på bibliotekstatistikken. Her står det innledningsvis:

Tema kvalitetsindikatorer. Møtet startet med en kort kartlegging av eksisterende arbeid og mottatte innspill. ABM-utvikling jobber også en del med kvalitetsindikatorer. SSB har fått en del kritiske innspill av de eksisterende indikatorene for folkebibliotek.

Både Taule og Risberg hadde dessuten besøkt Fagforbundets møte om bibliotekstatistikk i Trondheim 23. mars.

Alle arbeidsgruppene i KOSTRA har fått som oppgave å utvikle styringsindikatorer. De har også fått opplæring i en soesifikk metode for indikatorutvikling. Og gledelig nok:

Vi valgte å knytte øvelsen til funksjon 370 folkebibliotek, som er regulert i bibliotekloven. Indikatoren ’utlån av bøker’ ble utpekt som rimelig grei å behandle.

Kultursjefen i Gjøvik kommune deltar i AG, og biblioteksjefen i Gjøvik utarbeidet et eget notat om bibliotekets statistikkbehov forkant av dette møtet. Referatet tyder på at innspillet fra Gjøvik har blitt tatt på alvor. Taule opplyste at arbeidet med bibliotekindikatorer fortsatte på AGs tredje møte i vår – tirsdag 2. mai. Jeg ser fram til referatet.

Et konkret endringsforslag

Det å endre etablerte statistiske systemer tar tid. Siden statistikken samles inn og presenteres en gang i året, er det viktig å delta i prosessene på det riktige tidspunkt. Kommer vi for sent, er toget gått for i år.

KOSTRA-statistikken for 2006 må nødvendigvis bygge på de tallene som allerede samles inn. Disse tallene publiseres våren 2007 og kan altså tidligst påvirke planlegging og budsjetter for 2008.

Jeg har utarbeidet et konkret endringsforslag med dette som utgangspunkt. Forslaget er tidligere presentert i Bibliotekforum og på Plinius. Risberg og Taule lovet å ta det med seg til arbeidsgruppens fjerde og siste møte i vår. Møtet holdes i midten av juni – den 13. eller den 20. er mest sannsynlig.

Beslutningsprosessen

Etter dette møtet lager SSB en årsrapport som går til Samordningsrådet for KOSTRA og til Kulturdepartementet. Jeg har tidligere tolket dokumentene slik at det er Rådet som i praksis avgjør de konkrete endringene. Risberg gjorde det imidlertid klart at den typen endringer vi har foreslått, normalt blir sluttbehandlet i arbeidsgruppen. Rådet diskuterer prinsippsaker, ikke de konkrete detaljene.

AG er imidlertid ikke et beslutningsorgan. Til syvende og sist er det SSB, som uavhengig faglig instans, som bestemmer. Denne klargjøringen var nyttig og viktig. Da blir SSB vår primære adressat.

Med makt følger ansvar. Det er lettere å diskutere faglige spørsmål med en faglig instans.

KOSTRA-systemet skal gi kvalitetssikret styringsinformasjon. Arbeidsgruppene skal bidra til kvalitetssikringen. Bibliotekene er KOSTRA-systemets kunder. Vi leverer råvarer i form av data og får ferdigvarer tilbake i form av indikatorer.

Jeg mener å ha påvist at produktets kvalitet er så ujevn, at leverandøren må forbedre systemet. Ingen på møtet forsvarte dagens kvalitetsnivå.

Jeg lærte mye om de interne kravene og ressursproblemene i statlig sektor. Fra departementets topp går det ut et bud om rask og framtidsrettet innovasjon. Men samtidig varsler andre statlige instanser at det ikke finnes penger til omstilling. Dessuten skal den gamle grunnstrukturen beholdes.

Jeg er selv statsansatt og sympatiserer med alle som oppfordres til å løpe maraton i slagstøvler. Filipides** løp barbent. Årets forslag krever derfor ingen nye ressurser. KOSTRA kan forbedres betydelig med de dataene ABM-utvikling allerede samler inn.

Neste runde

Den neste runden kommer til høsten. ABM-utvikling er nå så opptatt med Bibliotekutredningen, at det statistiske revisjonsarbeidet først kan starte etter den 19. september.

Det betyr, tenker jeg, en prosess med to faser. Noen deler av dagens ABM-statistikk kan endres ganske lett. Det går et tog i midten av november.

Dersom enkelte mindre endringer er på plass innen 15. november (?), kan systemleverandørene innarbeide dette før innsamlingsåret 2007 starter. De reviderte tallene vil da bli publisert våren 2008, slik at de kan påvirke bibliotekenes virksomhet i 2009.

Det neste toget ruller ut fra perrongen i november 2007. Jeg håper de viktigste større endringene (nettbaserte tjenester, virkninger) er på plass til da – slik at revisjonen får praktisk og politisk betydning fra og med 2010.

Ressurser

• Bibliotekets mål og mening – om Karen Fishers bidrag fra Putnamseminaret.
• Kom i KOSTRA-vals. Artikkeloversikt

*ABM-U og SSB samarbeider imidlertid i ABM-utviklings Arbeidsgruppe for museumsstatistikk Der sitter Morten Skadsem og Karen Marie Ellefsen fra ABM-U; Tron Wigeland Nilsen fra Norges museumsforbund; Lene Walle fra Norsk folkemuseum og Hossein Moafi og Liv Taule fra Statistisk sentralbyrå.

**Den greske soldaten Filipides løp de 48 kilometrene fra Maraton til Athen for å varsle seieren over perserne. Han døde av overanstrengelse.