P 116/06: En ny vind i Vestfold

Vestfold har lenge vært et foregangsfylke i bibliotek-Norge. Det er nok å nevne det storslagne biblioteket midt i Tønsberg

Bildet nedenfor tok jeg i Tønsberg 7. juni (Husøy er en del av Tønsberg) og viser – som det er lett å se av skiltet – bibliotekets kjøkkeninngang.

Videre

• de bibliotekbevisste kulturpolitikerene
• det unike interkommunale samarbeid mellom Tønsberg og Nøtterøy
• det utfordrende prosjektet "Biblioteket finner svaret" ti år tilbake*
• tidlig ute med digitale ressurser på nettet
• først ute med chatbasert referanse (nå en del av BibliotekSvar)
• aktiv deltaker (drivende kraft?) i trefylkesamarbeidet (Vestviken = Buskerud, Telemark, Vestfold)

Fylket ligger også godt an på bibliotekstatistikken. Det som tenkes, sies og handles i Vestfold gir viktige signaler om norsk kultur- og bibliotekpolitikk.

I fjor var det åpenbar uro ved fylkesbiblioteket i Vestfold. Sjefen og flere ansatte sluttet. Hva saken gjaldt, kom ikke på bordet. Det var synd, tenkte jeg da. Ytringsfrihet er som muskelmasse – opprettholdes ved å bli brukt ….

Men dagens nyhet tyder på at uroen gjaldt fylkesbibliotekets framtidige rolle. Den store nyheten – slik jeg ser det – er ikke nedleggelsen av bokbussen. Saksdokumentene som er lagt ut på nettet (takk til Anne Gran!), forteller om en strategisk nyvurdering.

Konklusjonene

Administrasjonens innstilling sier:

1. Vestfold fylkesbibliotek rendyrkes som et kompetanse- og utviklingssenter.
2. Mediasamlingen tilbys overført folkebibliotekene i Vestfold, fortrinnsvis Tønsberg og Nøtterøy bibliotek fra og med 1.januar 2007 under forutsetning at den fortsatt blir tilgjengelig som i dag.
3. Fylkesbiblioteket innfører distribuert mediainnkjøp til folkebibliotekene i Vestfold.
4. Fylkesbiblioteket beholder inntil videre ansvar for fjernlån.
5. Den fylkeskommunale bokbusstjenesten avvikles fra og med 1.januar 2007.
6. Fylkesbiblioteket flytter ut fra sine nåværende lokaler og søkes samlokalisert med arkiv- og museumssektorene på Museumssenteret i Vestfold, evt. andre lokaliteter.

Teksten ellers vitner om kontakter med – og signaler fra – ABM-utvikling og politiske miljøer.

Nedleggelser er smertefulle, enten det dreier seg om bokbusser eller filialer. Den forrige bibliotekpolitiske saken i Vestfold gjaldt Stavern filial i Larvik, der lokale krefter i Stavern har presset kommunestyret til å diktere både rådmannen og biblioteksjef Anne Verde.

Bibliotekvenner er et tveegget sverd ….

En ren utviklingsorganisasjon

Det viktigste i dette forslaget er punktene 1 og 6.

Ener'n varsler om en sterkere arbeidsdeling mellom folke- og fylkesbibliotek. Fylkesbiblioteket defineres som en ren utviklings-, og ikke som en driftsorganisasjon.

Det høres umiddelbart riktig ut. Nettbaserte samfunn trenger mindre hierarki – altså færre mellomledd oppover i høyden – siden det har blitt så lett å kommunisere "på flata". Til gjengjeld er endringsbehovet mye høyere enn før.

Brukerne blir flere, friskere, freidigere og stadig mer fylt av forventninger. Andre bransjer skjemmer dem bort ….

De operative bibliotekene trenger drahjelp for å utvikle seg. Grasrota, de som møter brukerne ansikt til ansikt, fysisk eller virtuelt, er biblioteksamfunnets helter.

Et gammelmodig bibliotek forsvinner ikke over natta – men etter en generasjon er det kroken på døra. Som også Putnam sier: treff de unge.

Personalet må fronte biblioteket. De opplever forandringene dag for dag. Det daglige presset om å yte – og det politiske kravet om å utvikle – kan best håndteres ved å ha sterke utviklingsaktører som ikke samtidig har tunge driftsoppgaver.

En samlet ABM-sektor?

Punkt seks i dokumentet forteller – tror jeg – hva som nå tenkes i departementet. Departementets visjon er en samlet ABM-sektor – en kulturpolitisk pendant til høgskole- og kvalitetsreformen.

På nasjonalt nivå har ABM-utviklingen fått denne rollen i fanget. Men de store behovene på museums- og arkivsiden har – virker det som – redusert ABM-utviklings kapasitet til å tenke og handle strategisk på biblioteksida.

I mandatet til bibliotekutredningen står det riktignok at strategiarbeidet ikke må forsømmes – mens gresset vokser seg langt og grønt i utredningens lukkede hage. Men kombinasjonen av hardt tidspress, uventet personalmangel og en galopperende teknologisk utvikling har gjort dette til et fromt ønske

Vestfold står friere. Museumsreformen setter spor. De mange museene i Vestfold satser nå sterkt på samarbeid, merkevarebygging og utadrettede tjenester. Når fylkesbiblioteket flyttes inn i et museumsmiljø, er det et bevisst forsøk på å realisere ABM-reformen.

Museumssenteret i Vestfold ligger i Sandefjord – og vil nok gi fylkesbiblioteket en vesentlig rimeligere husleie enn dagens 1,6 millioner. Problemet er heller balansen: vil en organisatorisk tilbakeliggende (men akademisk selvbevisst) museumssektor gi bibliotekene rom for den nyutviklingen vi så sårt har behov for.

En passant

Vestfold vil også markere seg som vikingenes fylke.

Norge er verdensberømt i Norge. Andre steder vet folk like mye om Norway som vi om Ytre Mongolia. Der er det stepper, kameler og grufulle krigere til hest. Her er det midnattssol, reinsdyr og grusomme krigere til havs. Djengis Khan og Eirik Blodøks kommer ut på ett.

Vestfold tenker offensivt. De vil markedere seg internasjonalt som en vikingregion.

En bokbuss til besvær

Bussen er gammel og trett. Når den bryter sammen, må Vestfold enten investere 2,5 millioner – og planlegge ytterligere ti-femten års drift (går jeg ut fra) av bussbaserte tjenester. Alternativet er å bruke de samme midlene til å levere tjenester på stedet eller over nettet.

Jeg legger merke til at den nye fylkesbiblioteksjefen Unni Minsås resonnerer praktisk, økonomisk og strategisk. Jeg er hverken for eller mot bokbusser. Eller små filialer. Eller chatbasert referanse. Som prinsipp.

Busser, filialer og chat er midler. Alt til sin tid og sitt bruk. Effektive, meningsfulle, virkningsfulle tjenester er målet. Midlene forandrer seg når brukerne og teknologien og bosettingen og transportmulighetene forandrer seg.

Derfor er jeg mer opptatt av strategi enn av bussen.

Hva bør fylkesbibliotekenes profil – altså balansen mellom drift og utvikling – være i framtida. Hvordan bør bibliotekene plassere seg i forhold til arkiv- og museumssektoren – regionalt og nasjonalt?

Og hvorfor sier departementet så lite om sine visjoner for bibliotek-Norge?

Ressurser

* Da resultatene forelå, ble det av enkelte døpt om til Biblioteket har svaret – men finner det ikke.

Se også

• Nye stillinger i Vestfold. Plinius 7. juni
• Nytt fra Sandefjord. Plinius 18. januar
• Faglig uforsvarlig i Larvik. NBF-nytt 1. mars

Les mer om fusjonsprosessen i artikkelen La Larvik museum leve!. (Østlandsposten 7. april 2006).

Det nye senteret fikk 1,6 millioner til sikringstiltak fra UNI i 2005.

Etterskrift

Museer er mer dramatiske enn bibliotek – og egner seg derfor bedre for sponsing.

Kommandør Christensens hvalfangsmuseum i Sandefjord har hengt en 25 meters bardehval under taket. Jeg møtte Hvalen som treåring, og den lever ennå i mine drømmer. For ikke å snakke om dinosaurer og vikingskip.

Sponsorer vil sole seg i oppmerksomhet. Biblioteket lyser for labert.

Jeg leser aldri om dristige ran på Deichmanske bibliotek. Boktyvene raser ikke inn med finlandshetter og maskingevær. De slentrer inn – og rusler stille ut med førsteutgaven av Linnées flora under frakken.

Mer om museumssenteret

Vestfold hadde gjennom to museumsplaner ( 1993-1996 og 1997-2000) allerede utviklet en museumsstruktur med 4 større enheter, Larvik Museum, Sandefjordmuseene, Vestfold fylkesmuseum og Nord-Jarlsbergmuseene.

I kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2002 fikk alle disse museene status som konsoliderte enheter med en medfølgende direkte statlig bevilgning på kr. 500 000 til hvert av dem.

I den videre konsolideringen valgte Vestfold å satse på et eget felles museumssenter. I flere møter gav Statens senter for arkiv, bibliotek og museer (ABM-u) uttrykk for at dette var et positivt tiltak de ville støtte, og departementet bevilget da også ytterligere kr. 500 000 til hvert av museene i 2004 som man brukte til å etablere og drive senteret.

Museumssenteret i Vestfold AS ble stiftet i mai 2004. Ambisjonen var å skape landets første regionale senter for forvaltning av museumssamlinger.

I tillegg er senteret tillagt oppgaver som fototjenester, kompetansebygging, særlig knyttet opp mot arbeidet med samlingene. Senteret er også tiltenkt rollen som viktig møteplass og drivkraft i den videre utviklingen av museumsvesenet i Vestfold. – Kilde

About these ads