P 120/06: Bokbusser, filialer og lyrikk

Denne posten handler – etter hvert – om bokbusser, filialer og smal lyrikk.

Samlende spørsmål

Noen spørsmål samler oss. I det store og hele ønsker alle bibliotekfolk

• flere brukere av bibliotekenes tjenester
• mer oppmerksomhet om bibliotekene
• høyere lønn for bibliotekarer
• bedre statistikk om bibliotekenes virksomhet
• flere søkere til bibliotekstudiene – og ikke minst
• flere penger til biblioteksektoren

Fordi vi er i samme bransje, har vi en lang rekke bransjeinteresser felles.

Splittende spørsmål

Andre spørsmål splitter oss. Uenigheten oppstår først og fremst når godene skal fordeles. Skal vi for eksempel prioritere

• tradisjonelle eller nye medier?
• fysiske eller virtuelle tjenester?
• sentraliserte eller distribuerte tilbud?

Mer generelt må alle bibliotek – og alle kunnskapsorganisasjoner, velge mellom drift og utvikling. Hvor mye ressurser skal brukes på å bevare etablerte tjenester – og hvor mye bør investeres i å utvikle nye tilbud?

Folkebibliotekene må fordele ressursene mellom ulike brukergrupper og -interesser. Skal vi prioritere:

• barn eller voksne?
• kvinner eller menn?
• skjønn- eller faglitteratur?
• tegneserier eller ungdomsromaner?
• nye barnebøker eller nye dataspill?

Dette er spørsmål der personer og grupper har ulike meninger og ulike interesser.

Uenighet om uenighet

I tillegg er det vanligvis uenighet om hvordan uenighet bør håndteres. Hvor skal disse spørsmålene diskuteres og avgjøres? Hvem skal styre beslutningsprosessen?

Hvor mye skal være offentlig – og hvor mye skal skjermes for publikums nysgjerrige øyne? Hva er det lov å si – før, under og etter den endelige avgjørelse? Og ikke minst – hva skjer med de som bryter samtalekoden?

Diskusjoner involverer organisasjoner. Våre debatter blir derfor sjelden ett hundre prosent fri og utvungne – slik Habermas ønsker. De blir i noen grad preget av ulikheter i makt og myndighet.

Taus lojalitet

Sjefer står friere enn vanlig ansatte. Gravende journalister står friere enn de som jobber i en bedrift. Så lenge de ikke graver en grav – i sin egen avisbedrift. Det er jo ikke meningen at pressens frihet skal rettes mot pressen selv .

Jeg støtter selvsagt Habermas. Det er først og fremst ytringsfriheten som trenger beskyttelse i dagens samfunn – ikke organisasjonenes voksende krav om taus lojalitet.

Selv om bibliotekarer er uenige, kan de likevel være enige om å satse på åpne diskusjoner og demokratiske beslutningsprosesser.

Høyere temperatur

Overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn, og fra trykte til digitale medier, har begynt å slå inn i bibliotekmiljøene. Jeg tror temperaturen i debatten vil stige betraktelig til høsten.

De siste par årene er mange vanskelige avgjørelser utsatt: BIBSYS, emneportaler, digitalisering, åpne katalogsystemer, bibliotekstruktur, …. (Se Dagsorden med tyve punkter). Når bibliotekutredningen foreligger, blir vi nødt til å konfrontere dem – da helst i åpen debatt.

I fjor deltok NBFs uformelle eksperter i en krevende – men vellykket debatt- og lobbyrunde – om opphavsretten. Intensiteten i diskusjonen peker framover. Vi har noen heftige år foran oss.

Bobkbusser, filialer og lyrikk

Tre aktuelle saker peker i samme retning.

Fylkesbiblioteket i Vestfold reorganiseres til en ren utviklingsorganisasjon – uten bokbuss. Biblioteket samlokaliseres med museenes ressurssenter – og rekrutterer personale med en annen kompetanseprofil. Bokbussmidlene omdisponeres til utviklingstiltak. Se Vestær'n: Skal bokbussen i Vestfold stoppe?

Larvik bibliotek finner det ikke lenger forsvarlig – ut fra lånetallene – å opprettholde Stavern filial som en vanlig filial. Midlene trengs i den vanlige driften. Se Vestær'n: Status Stavern filial.
Kulturrådet har – ganske forsiktig – antydet at innkjøpene av lyrikk bør halveres fra 1000 til 500 eksemplarer – for å frigjøre midler til andre gode formål.

Alle tre er altså prioriteringssaker. Organisasjonene ønsker å flytte midler fra ett område til et annet. Alle tre er også omstridte. Bokbussen, filialen og lyrikken er "gode saker" med engasjerte tilhengere.

Vedtak om kutt er dramatiske – og har derfor et betydelig mobiliseringspotensiale. Den alternative bruken av midlene er langt mindre synlig.

Tre posisjoner

Vi som står på sidelinjen, har i hvert fall tre muligheter:

1. vi kan gå inn i den konkrete debatten og ta stilling til den aktuelle saken: for eller mot – bokbuss, filial, lyrikk
2. vi kan undersøke debatten og ta stilling til prosessen – uten å ta stilling til saken
3. vi kan la være å ta stilling

Jeg holder meg til prosessen rundt bokbussen.

Her synes jeg bokbussens tidligere leder, Anne Gran, har gjort en viktig innsats. Hun har skrevet i lokalavisen og på biblioteknorge. Hun har synliggjort uenigheten og klarlagt viktige problemstillinger. Det er et bidrag til åpenhet og ytringsfrihet i praksis.

Ny strategi for fylkesbiblioteket

Forslaget om å nedlegge bokbussen springer ut av en prinsippiell beslutning om å forandre fylkesbibliotekets rolle. De interne diskusjonene om dette skjedde for minst et år siden og førte – vil jeg tro – til at fylkesbiblioteksjefen og en rekke medarbeidere sluttet, eller gikk over til andre stillinger i kommunen.

Fra utlysning av nye stillinger:

Vestfold fylkesbibliotek er en virksomhet i stor forandring. Fra å være et bibliotek for bibliotekene i fylket er vi nå i gang med å videreutvikle oss til å bli et rent utviklings- og kompetansesenter innen fagområdet bibliotek.

Den politiske prosessen foregikk i et lukket rom. Det betrakter jeg som grunnleggende uheldig. Verden utenfor diskuterte "hva foregår i Vestfold". Men ingen av de personene eller organene som hadde mulighet til å uttale seg (uten å få korreks), brukte denne muligheten. Det er ingen god modell for fylkeskommunale beslutninger.

Ut fra det lille jeg vet, er jeg altså kritisk til den politiske og administrative prosessen. Den ga ikke lokalmiljøet i Vestfold og bibliotekmiljøet i Norge innsikt i saksforholdet og i argumentene på begge sider i konflikten.

Inviter til debatt
Anne Gran nevner bokbussen spesielt:

- det at de alternative måtene å drive bokbuss på, inkl. alternative finansieringsformer for å skaffe en ny buss, IKKE er utreda i Vestfold, gjør at det er grunn til å rope varsku.

Får politikerne alle alternativer på bordet før de skal fatte vedtak? Hvorfor legge ned en bokbuss som går så bra som den i Vestfold? (Landets beste gjennom en årrekke).

Politikerne får aldri "alle" alternativer på bordet. Men det må være et mål at alle viktige grupper inviteres inn i diskusjoner og utredninger. Tre gode grunner:

1. aktiv deltakelse er en del av den demokratiske samfunnsmodellen (demokrati-argumentet)
2. deltakelse i forkant motvirker bråk og surhet i etterkant (ro-og-fred-argumentet)
3. deltakelse gir innsikt i saksforhold og politiske prosesser (lærings-argumentet)

Bibliotekmiljøet trenger prinsippielle diskusjoner om fylkesbibliotekets rolle i framtida. Når slike diskusjoner tas internt og ikke for åpen scene, mister miljøet mange muligheter til å lære og å påvirke.

Samtidig slipper vi riktignok å diskutere vanskelige spørsmål der og da. Men de dukker fort opp igjen – på andre plasser og i andre former.

Bokbussutredningen

På biblioteknorge har Hans Martin Fagerli bedt NBF uttale seg:

At bokbussen som sådan nedlegges får NBF ha noen tanker om. De har kjempet for bokbussene over flere år. Taushet vil nok bli oppfattet som samtykke av de som nå sitter og lurer på om deres bokbuss blir den neste.

Hva mener de lokale bibliotekene i Vestfold? I saksframlegget rapporterer den nye fylkesbiblioteksjefen rapporterer:

Konklusjonen fra intervjurunden med kommunene, er at bibliotekene ønsker at fylkesbiblioteket skal rendyrke sin rolle som utviklingsaktør innenfor et ABM-perspektiv.

Om bokbussen heter det

 

Folkebibliotekene har i stedet for dagens bokbuss, signalisert at de i fremtiden kan tenke seg å satse på en ”DKS-buss”, rettet spesielt mot målgruppe skolebarn, hvor en i tillegg til bøker, frakter kunstnere, forfattere, skuespillere osv. med bussen ut til skolene. …

Folkebibliotekene i Vestfold har ikke signalisert noe ønske om å satse på kommunale/ interkommunale løsninger. …

Bokbusstjenesten er i dag fylkesbibliotekets tyngste og mest ressurskrevende driftsoppgave. En videreføring av tilbudet innebærer at fylkesbiblioteket ikke vil ha økonomiske ressurser til å ivareta de utviklingsoppgaver som Vestfold bibliotekene etterspør.

Avtakende interesse for bokbusstjenesten i kommunene, samt behov for betydelige investeringer, tilsier at ordningen bør avvikles.

Dette tyder på at de lokale bibliotekene ser seg bedre tjent med andre tjenester enn bokbuss. Og da har vi en situasjon der det ikke er så lett for NBF sentralt å ta stilling. Konflikten er ikke "oss mot dem", men "oss mot oss".

Hvem skal vi høre på?

Etter at statstilskuddet forsvant, har 8 av de 18 fylkeskommunene lagt ned sine bokbusstjenester. Et generelt JA eller NEI til bokbuss (eller filialer eller ny norsk lyrikk) lar seg ikke gjennomføre.

Det er en selvfølge at nytten av bokbusser (eller filialer eller lyrikk) må sammenliknes med nytten av andre tjenester vi kan få for de samme midlene. Men det hører også med at de økonomiske og politiske kostnadene ved omfordeling må tas i betraktning.

I Vestfold ser det ut til at prosessen rundt fylkesbiblioteket (og dermed bokbussen) har vært mere åpen i den andre enn i den første fasen. De som sitter nærmere, får si fra hvis jeg har mistolket det som har skjedd.

Stavern filial

I Larvik fikk biblioteket en ekstra bevilgning på kr. 200.000 av kommunestyret for å drive filialen fram til nyttår. De utgiftene biblioteket hadde hatt fram til vedtaket, ble ikke kompensert.

Dette har rammet tjenestetilbudet andre steder, – der protestviljen er mindre. Tiden skal brukes til å utrede – nok en gang – muligheten for å drive bibliotek ved hjelp av frivillige. Svaret er (tror jeg) gitt på forhånd – men politisk upopulært.

Hva skal NBF og resten av bibliotek-Norge mene om dette?

Norsk lyrikk

Prøveballongen steg ikke særlig høyt:

Norsk Kulturråd tar hensyn til de mange protestene og frafaller forslaget om å halvere innkjøpsordningen for lyrikk.

- Etter å ha lest de innkomne svar på undersøkelsen, er det klart at det ikke er noen stemning for å halvere innkjøpet av norsk lyrikk.

Alle de som har svart har vært krystallklare i sine synspunkter, sier Mari Finess, seksjonsleder for litteraturområdet i Norsk Kulturråd.

Kilde: Norsk kulturråd. Presseklipp, mai 2006.

Betyr dette at at alle norske biblioteksjefer gleder seg over pakkene med lyrikk, skuespill, essays og ungdomsbøker? Uansett utlånstall.

Eller betyr det at andre meninger om samlingsutvikling blir holdt tilbake? Frykter man å miste hele ordningen hvis man pirker på en del av den?

Jeg tror nok helst det siste. Når alle er krystallklart for A, mens det faktisk finnes enkelte argumenter for B, tror jeg det lurer en B-gjeng i buskene.

Ressurser

• La lyrikken hvile i fred
• En ny vind i Vestfold
• Nye stillinger i Vestfold

Flere sitater

Biblioteksjefene har signalisert muntlig at de ikke har økonomi til å betale en større driftsandel av egne bokbusstopp enn dagens ordning. Det er heller ikke uttrykt noen vilje til å investere lokalt i ny bokbuss, eller overta driften av den eksisterende.

Flere kommuner har gitt signal om at de vurderer å si opp avtalen om bokbuss av økonomiske grunner, eller som Sandefjord, fordi tilbudet brukes stadig mindre, og dekkes opp av hovedbiblioteket i kommunen. …

De fleste folkebibliotekene i Vestfold ønsker riktignok at bokbussen fortsatt skal eies og drives av fylkesbiblioteket, men iht vedtatt utviklingsplattform, er det meningen at driftsoppgaver av denne type fases ut for å gi økonomisk rom for rendyrking av rollen som utviklings- og kompetansesenter for bibliotekene.

 

Fylkesrådmannskollegiet i BTV-regionen vedtok i 2003 at det skulle arbeides for å samordne bokbussdriften i de tre fylkene. (Kollegiet) utvidet i 2004 dette arbeidet til å omfatte samarbeidsformer innenfor hele fylkesbibliotekområdet ….

Bokbussen i Vestfold har vært i drift siden 1948, og er landets eldste bokbusstjeneste. … I 2005 hadde den et utlån på 66.484 fordelt på 67 stopp.

… Utlånet fra bokbussen i Vestfold ligger på topp nasjonalt. 

De mange skolestoppene bussen i Vestfold har, fungerer som et stort supplement for skolebibliotekene, og kanskje som en sovepute for skolemyndighetene. I 2005 tilsvarte 60 % av bokbussens utlån skolestopp.

Siden utredningen om samordning av bokbussdriften i BTV ble lagt på is i 2004, har 3 kommuner sagt opp sine driftsavtaler. …

Med andre ord: seksti prosent av utlånet går til skolene og førti prosent til publikum forøvrig. Dagens drift koster ca. 1,3 millioner kroner i året. Med et utlån på 67 tusen, tilsvarer dette 19 kroner pr. utlån.

Kommunene betaler 450 og fylkesbiblioteket 850 tusen kroner av bokbussbudsjettet. 

I 2004 hadde folkebibliotekene i Vestfold et samlet driftsbudsjett (eksklusiv husleie) på 54 millioner kroner og et samlet utlån på 1,5 millioner enheter. Det kan være fristende å sammenlikne bokbusskostnaden (19 kroner pr. lån) med gjennomsnittskostnaden for alle utlån = 36 kroner.

Men dette argumentet blir feil. Hvis vi skal resonnere økonomisk, må vi sammenlikne de nitten kronene med  marginalkostnaden for utlån, som ikke er beregnet, men som ligger langt lavere enn 36 kroner.