KOSTRA konsentrerer seg om utlån og dekker ikke andre sider av folkebibliotekenes virksomhet. Innenfor KOSTRA er utlånet av voksenbøker antagelig den mest sensitive indikatoren for hva som er i ferd med å skje – i samspillet mellom brukerne og folkebibliotek.
Det er vanligvis verdt å studere hva som skjer i kommuner av ulike størrelse. Derfor har jeg gruppert kommunene etter folketall i år 2000 – og sett nærmere på utlånet av voksenbøker i perioden 2001-2005.
Over hundre tusen
Våre fire "storbyer" Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, supplert med forstadskommunen Bærum, har mer enn hundre tusen innbyggere. De opplevde en samlet nedgang på 6,3 prosent fra 2004 til 2005.
I de fire byene toppet bokutlånet seg i 2003. Nedgangen fra 2003 til 2005 var på 8,3 prosent. I Bærum lå toppen to år tidligere, i 2001. I denne kommunen var nedgangen siden 2001 på hele 22,5 prosent.
Fra 25 til 100 tusen
I år 2000 hade 27 bibliotekdistrikter (inkluderte Tønsberg + Nøtterøy) mer enn tjuefem og mindre enn hundre tusen innbyggere. De opplevde en samlet nedgang på 5,2 prosent.
Bare tre av kommunene – Asker, Lørenskog og Halden – kunne framvise utlånsvekst. Drammen hadde samme utlån av voksenbøker i 2004 og 2005. De øvrige 23 hadde tilbakegang.
Fra 10 til 25 tusen
I de sekstisju kommunene som hadde mellom ti og tjuefem tusen innbyggere i år 2000, var det bare elleve som opplevde utlånsvekst med hensyn til voksenbøker. De heldige – eller dyktige – var, etter folketall: Rælingen. Klepp, Vefsn, Rygge, Gran, Modum, Sørum, Vennesla, Lenvik, Vestvågøy og Strand.
I de øvrige femtiseks sank utlånet. For denne gruppen under ett var fallet på 7,7 prosent fra 2004 til 2005.
Småkommunene
I de mindre kommunene var ikke fallet fullt så sterkt. I de åttini kommunene mellom fem og ti tusen innbyggere lå fallet totalt sett på 4,7 prosent.
Nedgangen var minst i de aller minste kommunene – 242 stykker – med mindre enn fem tusen innbyggere. Her var nedgangen moderate 1,9 prosent.
Tydelig mønster
Jeg leser dette ut av tallene:
Nedgangen i utlånet av voksenbøker er en bred trend og rammer det store flertallet av norske kommuner. Nedgangen begynte før år 2004, men har blitt vesentlig mer markant fra 2004 til 2005. De større kommunene er mest utsatt.
De tallene jeg har presentert her, gir i seg selv ingen forklaringer på hvorfor dette skjer. Men mønsteret er så tydelig at jeg ikke tror det dreier seg om tilfeldige svingninger.
Bred tendens? Jeg regner med at du har fått med deg Hans Martin Fagerlis unnlegg på Biblioteknorge i dag, der han viser at i fag- og forskningsbibliotek låner de ut stadig flere bøker… Jeg synes dette er en bemerkelsesverdig tendens. Flere undersøkelser viser at “folk flest” faktisk leser mer nå enn for noen år tilbake. En skulle jo derfor tro at bokutlånet ville gå opp. En skulle også tro at i fag- og forskningsbibliotek ville det gå ned, fordi en her ville gå over til digitale kilder for å få mest mulig oppdatert informasjon. Men tendensen er altså motsatt… Finnes det noen forklaring på dette mon tro? Selges det f.eks. mange flere bøker i Norge enn før? Da kunne jo dette være et tegn på at folk nå har fått bedre råd og heller kjøper bøker i stedet for å låne dem. At bøker kommer stadig raskere i billige pocketutgaver kan jo forsterke akkurat den tendensen.
Kommentar av John David Didriksen — tirsdag, juni 20, 2006 @ 8:16 am
Hei og takk for kommentar! Jeg har lest Fagerlis innlegg – og også det han skrev etter publisering av de ukorrigerte KOSTRA-tallene 25. april:
- “Min teori er at tallet på bokutlån pr innbygger er ganske stabilt. Det har det faktisk vært i 20 år. Store endringer skjer ikke over natta når det gjelder basale behov – noe jeg tror at tallet er et uttrykk for. ”
Jeg er nok ikke helt enig i dette. Når det store flertall av kommuner viser tilbakegang samtidig, ligger det trolig samme type årsak bak.
I går og i dag har jeg også sett på finske og danske data – de er også preget av trender, ikke av små og tilfeldige variasjoner.
Tilfeldigheter trenger ikke forklares – men trender har årsaker som vi bør prøve å kartlegge ved hjelp av empiri.
Tre hypoteser:
1. Økende konkurranse fra bokhandlene (og andre utsalgssteder) er trolig en av årsakene. De mest populære bøkene har blitt billigere.
2. De stadige kuttene i mediebudsjettene virker sikkert inn.
3. Konkurransen fra andre media, både på papir (tegneserier, livsstilmagasiner) og på nett er en tredje mulighet.
***
Jeg tror også den stigende bruk av bøker i U&H-bibliotekene er en trend – som trenger SIN forklaring.
Men det å mene noe er bare første trinn. Skal vi komme forbi synsingen, må vi gjøre systematisk bruk av data. Det finnes mye relevant informasjon – men det kreves en god del arbeid å sette den sammen til bærekraftige utsagn.
Kommentar av Tord Høivik — tirsdag, juni 20, 2006 @ 10:17 am
[...] Og det er det siste som faktisk har skjedd – i hvert fall i de noe større kommunene, der tre fjerdedeler av befolkningnen bor. Nedenfor sammenlikner jeg utlånet av voksenbøker i 2005 med det gjennomsnittlige utlånet i årene 2001-2004. På den måten skulle de fleste tilfeldige variasjoner i perioden 2001-2004 bli utjevnet. Analysen fordyper det som står i Bokas fall – en bred tendens. [...]
Tilbakeping av Plinius » P 133/06: Hvorfor synker utlånet? — fredag, juni 23, 2006 @ 7:24 am
[...] – . Bokas fall – en bred tendens [...]
Tilbakeping av Plinius » SK 26/06: Bokhandleren: venn eller fiende? — søndag, juni 25, 2006 @ 9:07 am
Tilbakeping av Anonym — fredag, juni 30, 2006 @ 8:25 am