P 133/06: Hvorfor synker utlånet?

Etter en serie år med jevn, men moderat vekst sank det samlede utlånet i norske folkebibliotek, fra 2004 til 2005, med 1,6 prosent. Hvis dette er en tilfeldig svingning, trenger vi ikke bekymre oss mer for framtida enn det vi (eventuelt) gjorde tidligere.

Hvis nedgangen skyldes årsaker som fortsetter å virke, bør vi finne fram til årsakene og se om vi kan sette inn mottiltak.

En reell trend

Jeg tror ikke nedgangen er tilfeldig. La meg si hvorfor.

Nedgangen gjelder bare utlånet av bøker. Utlånet av andre medier fortsetter å vokse – slik det har gjort de siste tjue årene.

Hvis vi også skiller mellom barnebøker og voksenbøker, ser vi at nedgangen er konsentrert om bøker for voksne. Barnebøkene gikk bare svakt ned, fra 7,9 til 7,8 millioner utlån. Det kan godt være et tilfeldig utslag. Men voksenbøkene sank med seks hundre tusen bind, eller 5,6 prosent, fra 2004 år til 2005. Omsetningen gikk ned fra 10,7 til 10,1 millioner utlån. Det er mye.

I KOSTRA finner vi utlånstall for hver enkelt kommune. Dersom endringen er av tilfeldig karakter, bør en god del kommuner ha økende utlån av voksenbøker. Dersom endringen er systematisk, og forårsaket av krefter som virker over hele landet, bør de aller fleste kommunene bevege seg i samme retning.

Og det er det siste som faktisk har skjedd - i hvert fall i de noe større kommunene, der tre fjerdedeler av befolkningnen bor. Nedenfor sammenlikner jeg utlånet av voksenbøker i 2005 med det gjennommsnittlige utlånet i årene 2001-2004. På den måten skulle de fleste tilfeldige variasjoner i perioden 2001-2004 bli utjevnet.

De største rammes hardest

Jeg har delt de større kommunene i tre grupper, med kutt ved 10 tusen, 25 tusen og 100 tusen innbyggere. Resultatene er tydelige:

• over hundre tusen innbyggere: alle fem opplevde nedgang - i gjennomsnitt gikk utlånet ned med 7,0 %
• 25 til 100 tusen: 22 av 27 kommuner gikk ned - i snitt med 7,4 %
• 10 til 25 tusen: 49 av 57 kommuner gikk ned - i snitt med 6,8 %

Med andre ord: i norske byer og større landkommuner falt utlånet av voksenbøker med ca. 7 % fra perioden 2001-04 til år 2005. Dette ser ut til å være en bred trend, som rammet godt over 80 prosent av disse kommunene.

Fallet var noe lavere i kommuner med 5 til 10 tusen innbyggere. Her opplevde 62 % av kommunene nedgang - og omfanget for alle kommunene under ett lå på 3,9 prosent.

De aller minste kommunene - med under fem tusen innbyggere - skiller seg ut fra de øvrige. Her gikk utlånet ikke ned, men holdt seg uforandret - for gruppen som helhet.

Ser vi på kommunene hver for seg, er oppgang og nedgang omtrent likt fordelt. I disse kommunene er det altså ikke tegn til noen systematisk påvirkning.

Hvorfor sank bokutlånet i 2005?

Tallene tyder på at nedgangen skyldes sosiale krefter som virker over det meste av landet. Selve fenomenet er reelt og gir grunn til bekymring

Det er langt vanskeligere å finne fram til de spesifikke årsakene. En grundig analyse ville i praksis innebære et større forskningsprosjekt.

Men det er i hvert fall mulig å diskutere mulige årsaker. I det følgende kommenterer jeg noen faktorer som kanskje virker inn på utlånstallene.

Bokmarkedet

Det som særlig skiller året 2005 fra 2004 og tidligere år, er strukturendringene i bokmarkedet. Bransjeavtalen ble ikke videreført, noe som betød økt konkurranse på pris, i hvert fall for de mest populære bøkene.

Bestselgerne ble billigere og markedsføringen mer pågående. I stedet for å vente i utlånskøen, kan man tenke seg, har mange bibliotekbrukere skaffet seg boka i bokhandelen i stedet.

Denne hypotesen kan også forklare hvorfor de minste kommunene - som sjelden har egne bokhandler - skiller seg ut. For å bekrefte eller avkrefte sammenhengen kunne vi sammenlikne utlånstallene i kommuner med - og kommuner uten - lokal bokhandel.

I en årrekke steg bokprisene raskere enn konsumprisindeksen. Nå blir bøker billigere - mens våre lønnsinntekter fortsetter å øke. Det betyr økt konkurranse fra bokhandlene i årene framover. I tillegg vil nettbokhandlene gjøre det lettere - og til dels billigere - å kjøpe bøker over hele landet.

Men overgangen fra et marked med til et marked uten bransjeavtale gjorde trolig 2005 til et unntaksår med ekstra sterk konkurranse.

Mediemarkedet

Bibliotekenes bøker konkurrerer med bokhandlernes bøker. Bøker konkurrerer om lesetid med aviser, tidsskrifter og tegneserier. Trykte medier konkurrerer med etermedier - først og fremst fjernsynet. Og alle de gamle mediene, fra før 1990, konkurrerer med de nye digitale mediene om vår tid og oppmerksomhet.

Dessuten er mediebudsjettet redusert med ca. åtte kroner pr. innbygger (i faste kroner) siden 1987. Det betyr at 37 millioner kroner er fjernet fra budsjettene - samtidig som etterspørselen etter nye medier har eksplodert.

Det betyr ikke nødvendigvis at bokutlånet vil fortsette å synke. Men det plasserer folkebibliotekarene i en betrengt situasjon med hensyn til innkjøp, markedsføring og egen kompetanseutvikling.

Bibliotekene er i økende grad nødt til å fordele sine økonomiske og faglige ressurser på mange medier: bøker og musikk, tegneserier og DVD-filmer, lydbøker og dataspill. Og dette vil bare fortsette.

Innkjøpsordningene er et litteraturpolitisk - ikke et bibliotekpolitisk tiltak. De omfatter bare bøker - og legger hovedvekten på innkjøp av ny norsk skjønnlitteratur og barne- og ungdomslitteratur. Nå blir også en del oversatt litteratur og, fra 2005, fagbøker kjøpt inn.

Vi kan si det slik: i løpet av et par tiår er nesten førti millioner kroner gradvis høvlet bort fra mediebudsjettene. Til gjengjeld har staten økt sine innkjøp av fagliiteratur og oversettelser.

Men det statlige bokutvalget styres sentralt. Bibliotekarene kan ikke velge ut litteratur for sine brukere. Statlig litteraturpolitikk erstatter lokal samlingsutvikling. De statlige pengene er mindre verdt, siden de ikke kan tilpasses lokale behov.
Deler av den innkjøpte litteraturen blir nesten ikke lånt ut. Samtidig har staten, gjennom KOSTRA, løftet fram utlån pr. årsverk som et sentralt mål for produktivitet.

Da er det ikke lett å være biblioteksjef. Skal hun bruke de knappe ressurser hun har igjen på å kjøpe inn populære medier (og bøker) som løfter utlånstallene, slik kommunene ønsker. Eller skal hun bruke tid og krefter på å markedsføre smale og krevende bøker, slik forfatterne ønsker?

Kunnskapssamfunnet

Den dypeste sosiale prosessen Norge deltar i, er overgangen fra et industrielt til et kunnskapsbasert samfunn. I kunnskapsøkonomien har flertallet av de yrkesaktive høyere utdanning. De arbeider i kunnskapsbedrifter og kan beskrives som kunnskapsarbeidere. Noen bruker uttrykket ”den kreative klasse” (Florida). Andre snakker om ”kvartærsektoren”.

Denne prosessen burde i det store og hele føre til økende bokutlån. Statistiske undersøkelser viser at høyt utdannede mennesker i kunnskapsbaserte jobber både leser mer, og er hyppigere brukere av bibliotek, enn folk med kortere utdanning på mer tradisjonelle arbeidsplasser.

Veksten i norsk økonomi fortsetter ufortrødent. Kombinasjonen av oljerikdom og økt produktivitet gir oss høyere inntekt og mere fritid. Den økonomiske veksten gjør det mulig å finansiere gode velferdsordninger for pensjonister og trygdede.

Konkurranse om fritida

Når vår disponible fritid øker, har vi mulighet til å lese mer. Vi har rett og slett mer tid til disposisjon for personlige sysler. Men vi har, som nevnt, også mer penger mellom hendene. Det betyr at vi har større anledning til å kjøpe bøker i stedet for å låne dem.

Folkebibliotekene konkurrerer generelt om folks fritid med andre ”fritidsleverandører”. Hele den utvidede kultursektoren, fra fotball til festivaler, kjemper om plass på våre tidsbudsjetter.

Derfor kan vi ikke forstå det som skjer med bokutlånet ut fra boka og dens litterære kvaliteter alene. I folkebibliotekene må vi se på bøkenes og lesningens plass i brukernes tidsbudsjetter, på bibliotekenes konkurranse med andre leverandører, og på bokas plass blant andre medier og blant andre kultur- og fritidstilbud.

Det er mye å gripe fatt i. Hele bokbransjen er preget av mange og sterke meninger - og en uvanlig sterk sammenblanding av ideelle og materielle interesse.

- Gi meg de glødende hjerter, sa Rudolf Nilsen, -som aldri gir tapt for tvil. Men han ville jo også ha - de kolde og kloke, som kjenner min virkelighet.

Altså noe mindre empati og noe mer empiri.

Ressurser

• Plinius. Dansk oppmuntring - flere lån
• - . Utlånet faller i Finland
• - . Bokutlån sank med tre prosent
• - . Bokas generasjon blir eldre
• Eirik Newth. I kartellets tid. Bok og bibliotek
• Per Olav Solberg. Et evig spørsmål om priser. Bok og bibliotek