Bibliotekene leverer tre typer tjenester: utlån, bruk på stedet og bruk på nettet. KOSTRA måler bare den første.
KOSTRA har som prinsipp å publisere foreløpige tall ganske tidlig på våren - og korrigerte tall i midten av juni. De foreløpige tallene for utlån, som ble frigitt 15. mars, var alt for pessimistiske. De antydet en nedgang i det samlede utlånet på nesten ti prosent (!).
Men som jeg skrev 24. april så våget jeg ikke stole helt på disse tallene. Et ti prosents fall på et år virker usannsynlig høyt. Junitallene viste i stedet en nedgang på litt under to prosent.
Publiseringsdatoer
Nå venter mange på besøkstallene. Den fullstendige ABM-statistikken blir publisert til høsten. Men jeg ser ikke noe i veien for å frigi noen nøkkeltall på et tidligere tidspunkt … Da får vi bedre tid til å diskutere og reflektere - før den store utredningsdebatten raser inn over biblioteklandskapet som en høststorm.
Hvis KOSTRA følger rådene til arbeidsgruppen for kulturstatistikk, og begynner å registrere bibliotekbesøk, vil de første tallene for 2006 bli publisert i mars 2007 og de endelige tallene i juni. Mens vi venter på besøk, kan vi ta fram surveydata fra tidligere år.
Gode og dårlige nyheter
SSB har hentet inn opplysninger om hvem som besøker folkebibliotek - og hvor ofte - omtrent hvert tredje år siden 1991.
Den gode nyheten er at antall som bruker biblioteket gikk opp - fra 49 til 54 %. Den dårlige nyheten er at omtrent hele veksten skyldtes kvinnene:
- 1991: Menn 46 % - Kvinner 52 %
- 1994: Menn 44 % - Kvinner 57 %
- 1997: Menn 46 % - Kvinner 58 %
- 2000: Menn 46 % - Kvinner 59 %
- 2004: Menn 47 % - Kvinner 61 %
Kvinnene raste inn på biblioteket - mens mennene sto og måpte.
De voksne trapper opp
Ser vi på alder, var det ungdommen som sto stille, mens middelaldrende og eldre trappet opp bibliotekbruken:
- 9-15 år : 76 % besøkte biblioteket i 1991 - og 77 i 2004
- 16-24 år: 62 % - og 62
- 25-44 år: 49 % - og 52
- 45-66 år: 37 % - og 48
- 67-79 år: 29 % - og 40
Vi har ikke publiserte data for menn og kvinner fordelt på aldersgrupper. Hvis vi kan forutsette at avstanden mellom kvinner og menn er økende i alle gruppene, må de “stabile” resultatene bety at
- jenter og kvinner 9-24 har økt sine besøk
- gutter og menn i alderen 9-24 har redusert sine besøk
Spesialundersøkelsen 2005
Tallene fra SSBs Kulturbarometer (KB) i 2004 avviker noe fra ABM-utviklings survey høsten 2005:
Har besøkt folkebiblioteket de siste 12 månedene
- 16-24 år: 62 % hos KB (2004 ) - mot 55 hos ABM (2005)
- 25-44 år: 52 % - mot 53
- 45-66 år: 48 % - mot 55
- 67-79 år: 40 % - mot 43
Forskjellen kan skyldes reelle endringer, litt ulik metodikk - eller en kombinasjon.
I løpet av denne perioden har folkebibliotekene blitt mer preget av (godt) voksne brukere og av kvinner. Mennene som gruppe, og de yngre som gruppe, har stått på stedet hvil.
Lyse hoder
For å tolke tallene, må vi huske på at utdanningsnivået i befolkningen har steget jevnt i disse tretten årene. I nittiårene var det omtrent halvparten av befolkningen (over 9 år) som besøkte folkebiblioteket minst en gang i året. Men utdanningsnivået betød mye. De som hadde høyere utdanning lå godt over - og de som ikke hadde det, lå klart under femti prosent:
- Personer med ungdomsskole: ……………….38 %
- Personer med videregående skole: ………….46 %
- Personer med universitet/høgskole kort: …..60 %
- Personer med universitet/høgskole lang: …..66 %
Hvis menn og ungdom hadde “stått på stedet hvil” innenfor hver utdanningsgruppe, skulle bibliotebruken totalt sett ha steget noe - siden vi fikk flere brukere med høyere utdanning.
Virkningen over en så pass kort periode som tretten år er imidlertid ikke særlig stor - kanskje et par prosentpoeng. Det tar førti-femti år før hele utdanningseffekten slår ut.
Studentene er flittige brukere
Folk med høy utdanning er flittige bibliotekbrukere: i 2004 hadde 60 % av personene med kortere og 66 % av personene med lengre U/H-utdanning besøkt et folkebibliotek de siste tolv månedene.
ABMs survey omfattet også en egen studentgruppe. Det viser seg at studenter som oppholder seg ved et lærested, ikke skiller seg fra de ferdig utdannede. Men fjernstudentene ligger atskillig høyere:
- 60 % for campusstudenter
- 78 % for fjernstudenter
De absolutte tallene er små - 64 fjernstudenter (og 340 campusstudenter) var med i undersøkelsen. Men forskjellene er så pass markante at jeg tror de er reelle.
De to kulturer
Forskjellene mellom fagområder er også interessante:
- Naturvitenskap, håndverk og tekniske fag: …47 %
- Økonomiske og administrative fag:…………….50 %
- Videre- og etterutdanning: ……………………..60 %
- Ferdig utdannede med høyere utdanning .ca. 62 %
- Allment fagfelt: …………………………………….64 %
- Helse-, sosial- og idrettsfag: ……………………64 %
- Lærer og pedagogiske fag: ……………………..71 %
- Samfunnsvitenskap og juss: ……………………74 %
- Humanistiske og estetiske fag: … ……………..76 %
Det er rimelig å tro at folkebibliotekenes humanistiske profil gjør dem mer attraktive og anvendbare for studenter fra samfunnsfag og humaniora. Men dette må stå som en hypotese - andre forklaringer er også mulige.
Jeg minner også om museenes brede satsing på formidling fra alle fagområder - inkludert teknikk og naturvitenskap (vitensentrene).
Er det god bibliotekstrategi å vektlegge den ene av Vestens to kulturer (C.P. Snow) så sterkt som vi hittil har gjort det? Betyr overgangen til kunnskapssamfunnet en ny besøkelsestid?
Ressurser
[...] Plinius. Tid for besøk [...]
Pingback av SK 31/06: Besøkenes lange hale « Plinius — søndag, august 27, 2006 @ 3:43 pm