Statistisk sentralbyrå foreslår nå - etter møte 13. juni - en omfattende revisjon av bibliotekstatistikken i KOSTRA . Det er hyggelig å legge merke til at både argumentene og de fleste forslagene fra vår nye arbeidsgruppe for bibliotekstatistikk har blitt fulgt opp.
Tanken er å bruke det nye indikatorsettet fra og med rapporteringsåret 2006 (publisering våren 2007). Hvis dette kommer på plass, vil den nye versjonen av KOSTRA omfatte disse indikatorene:
- Antall besøk per innbygger (NY)
- Utlån alle medier per innbygger
- Bokutlån per innbygger
- Utlån, andre media per innbygger
- Omløpshastighet for skjønnlitteratur for voksne (NY)
- Omløpshastighet for bøker for barn (NY)
- Tilvekst alle medier per 1000 innbyggere (NY)
- Media- og lønnsutgifter per innbygger (NY)
- Produktivitetsindikatoren L (se neste avsnitt) (NY)
- Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger
- Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent)
Når det gjelder besøk, varsler SSB at også digitale besøk etter hvert skal registreres. Dette vil være et stort framskritt. Flere andre indikatorer kan være aktuelle i framtida, som:
- lese- og studieplasser per 1000 innbyggere
- åpningstimer
- tilgjengelighet av faglært personale
Alle tre kan være nyttige - men alle tre vil også kreve metodearbeid i forkant. Det er verdt å merke seg at Bærum bibliotek, som ledd i et arbeid med balansert målstyring, har valgt åpningstimer som sin viktigste produksjonsindikator.
Antall åpningstimer er en spennende indikator, som hittil har blitt lite brukt. Dersom den skal brukes i bibliotek med flere filialer, må den imidlertid vektes - se posten om Intensive og ekstensive variable (Plinius 92/06).
Produktivitet
Vår egen arbeidsgruppe har også foreslått å fjerne utlån per årsverk, som har blitt brukt - eller kanskje heller misbrukt - som mål for produktivitet. I stedet har vi - som en interimsløsning - gått inn for den finske indikatoren
- L = (Media- og lønnsutgifter)/(Besøk + utlån alle medier)
Denne størrelsen viser hva en enkelt transaksjon - enten utlån eller besøk - koster i kroner og øre.
Her er det ennå litt uklart hva SSB går inn for. I følge referatet vil KOSTRA-gruppen fjerne både bokutlån per årsverk og biblioteksutlån per årsverk - og erstatte dem med L. Samtidig sier gruppen at “man må høste erfaring og foreta noe testing før man bruker denne indikatoren.”
Dette er imidlertid ikke noe stort problem. ABM-utvikling har de nødvendige data for å beregne L for alle landets folkebibliotek og både ABM og SSB kan lett undersøke hva det konkret vil innebære å ta denne indikatoren i bruk.
Driftsutgifter
Så lenge kommunene posterer husleieutgiftene på svært ulike måter, kan ikke netto driftsutgfter brukes til å sammenlikne ett bibliotek med et annet. Dette problemet er ikke spesielt for bibliotekene - det gjelder alle kommunale virksomheter.
SSB vil beholde Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger som indikator, og satser i stedet på forbedring av av selve statistikken, ved at husleie (”egen byggfunksjon”) rapporteres for seg.
VEDLEGG
Fra arbeidsgruppen i KOSTRA deltok:
- Liv Taule, Statistisk sentralbyrå (leder)
- Kari Anita Solaas Paulsen, Statistisk sentralbyrå
- Arne Moen, Gjøvik kommune
- Eva Holvik, Fredrikstad kommune
- Tom A. Pedersen, Akershus fylkeskommune
- Terje Falch, Kommunal- og regionaldepartementet
- Sverre Miøen, Kultur- og kirkedepartementet
I tillegg var ABM-utvikling, for første gang på flere år, invitert til å være med (på hoveddelen av møtet). ABM stilte med sine sentrale fagfolk for hhv. folke- og fagbibliotekstatistikk:
- Erlend Ra
- Torill Redse
Nedenfor gjengir jeg de sentrale delene av møtereferatet. Hele referatet er tilgjengelig på SSBs nettsted.
Folkebibliotek
Arbeidsgruppen behandlet forslag som var blitt behandlet i møte 23.5.06 med Tord Høivik, Høgskolen i Oslo, ABM-utvikling og SSB. Flere av forslagene var i overensstemmelse med arbeidsgruppens forslag i møte 2.5.06. Arbeidsgruppen i samarbeid med ABM-utvikling gikk inn for følgende:
Nye nøkkeltall på nivå 2:
Antall besøk per innbygger. Antall besøk blir registrert på skjema hos ABM-utvikling per i dag, men det er behov for en presisering av metode. Under denne forutsetning gikk arbeidsgruppen inn for denne indikatoren. I første omgang gjelder den fysiske besøk, men på sikt vil man også registrere digitale besøk (når det er avklart hvordan dette skal måles).
Media- og lønnsutgifter per innbygger. Medieutgiftene må hentes fra ABM-utvikling, mens lønnsutgiftene kan hentes fra kommuneregnskapet. ABM-utvikling foretar en sammenlikning av lønnsutgifter fra den innsamlede folkebibliotekstatistikken mot det som vi får fra kommuneregnskapene i KOSTRA.
L = (Media + lønn)/(Besøk + utlån alle medier). Denne indikatoren ble det en del diskusjon rundt. Flertallet i gruppen mente den kan være et godt mål på produktivitet, men selv om den brukes i noen land har man per i dag for lite erfaring med bruken. Det ble bl.a. bemerket at nevneren ikke fanger opp all virksomhet som skjer i folkebiblioteket. Indikatoren kan også by på tolkningsproblemer. Arbeidsgruppen ble besluttet at man må høste erfaring og foreta noe testing før man bruker denne indikatoren.
Tilvekst alle medier per innbygger. Arbeidsgruppen synes dette er en god indikator som omfatter all tilvekst og gikk inn for denne indikatoren, med endring; per 1000 innbygger.
Omløpshastighet for skjønnlitteratur for voksne. Teller: Bokutlån skjønnlitteratur for voksne/ Nevner: Totalbestand skjønnlitteratur for voksne. Erstatter dagens ’omløpshastighet bøker i folkebibliotek’.
Omløpshastighet for bøker for barn. Denne indikatoren ble foreslått av ABM-utvikling i etterkant av møtet og har vært på høring hos arbeidsgruppens medlemmer via e-post. Teller: Bokutlån bøker for barn. Nevner: Totalbestand bøker for barn.
I tillegg diskuterte gruppen andre indikatorer som kan være aktuelle i videre utvikling
- lese- og studieplasser i folkebibliotek per 1000 innbygger
- åpningstimer
- tilgjengelighet av faglært personale
Nye variabler på nivå 3
I overensstemmelse med det foreliggende forslag var gruppen enig i å innhente 6 nye variabler:
- Mediautgifter
- Lønnsutgifter
- Antall besøk
- Tilvekst alle medier
- Bokutlån skjønnlitteratur for voksne
- Bestand skjønnlitteratur for voksne
Alle disse seks variablene rapporteres i dag inn via det eksisterende rapporteringsskjemaet til ABM-utvikling. Det vil derfor ikke bli noen økt oppgavebyrde for oppgavegiver. Metodikken for besøkstall må presiseres nærmere.
Nøkkeltall som fjernes
Arbeidsgruppen gikk inn for å fjerne seks av de eksisterende variablene da disse ikke lenger regnes som noe godt mål (en erstattes, jfr. nye variabler):
- Bokbestand, antall bøker i folkebibliotek per innbygger
- Bokbestand, barnebøker i folkebibliotek per innbygger 0-13 år
- Bokbestand, voksenbøker pr. innbygger 14 år og over
- Omløpshastighet bøker i folkebibliotek (erstattes med Omløpshastighet for skjønnlitteratur for voksne og Omløpshastighet for bøker for barn)
- Årsverk, antall bokutlån per årsverk i folkebibliotek (erstattes med L) (jfr. Nye nøkkeltall)
- Årsverk, antall bibliotekutlån per årsverk i folkebibliotek (erstattes med L) (jfr. Nye nøkkeltall)
’Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger’ beholdes da denne indikatoren er i overensstemmelse med prinsippet i KOSTRA. Indikatoren vil dessuten bli forbedret dersom det blir opprettet en egen byggfunksjon på Kulturområdet.
Vedtak:
Arbeidsgruppa går inn for å endre/legge til/ fjerne nøkkeltall på folkebiblioteksområdet i overensstemmelse med ovennevnte. Endringen vil tre i kraft for rapporteringsåret 2007 (2006-tall).
Det innkalles til nytt møte til høsten når anbefalingene/vedtak fra samordningsrådet foreligger.


Det forundrer meg at omløpshastighet er en godt indikator. Slik det var da jeg jobbet med folkebibliotekstatistikken var ofte omløpshastigheten for barn for høy (for få eksemplarer) og for voksne for lav.
Se ellers Nils Ole Pors: Døde bøger og tomme hylder, 1989. kap. 5 Cirulationstall og bestandsdimensionering og kap. 6 Indikatorer til bestandsstyring
Kommentar av Jan Bruusgaard — mandag, august 28, 2006 @ 8:16 pm
[...] Biblioteka Landets yngste biblioteksjef meiner at han har fått eit greitt budsjett. Betring i budsjettet sitt har også ei av veteranane i Rogaland fått etter ti år med svært tronge tider har biblioteket i Eigersund endeleg råd til å opna på måndagen.
Om KOSTRA tala vil gje seg utslag i betre budsjetter er ikkje sikkert, det som er sikkert er at forslaga arbeidsgruppa for bibliotekstatistikk er godt mottekne hos SSB . Det vil i allelfall gje oss betre styringsverkty i folkebiblioteka og kommunane.
Syphilia Morgenstierne har avslutta sommarens gjennomgang av innkjøpsordninga med ein kronikk i osloavisa Aftenposten. Medan fangane i norske fengslar er glade for å lese bøker frå fengselsbiblioteket, er det også arbeid i gang for å satse på utlån av kunst. Sjølve rapporten frå ABM om kunstutlån ligg og ute på nettet. [...]
Pingback av September « Politisk kalender — søndag, september 3, 2006 @ 5:54 pm
[...] Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent) Plinius. Ny giv for KOSTRA - Revisjon av KOSTRA trinn 1 [...]
Pingback av Forelesning uke 3 « Statius — mandag, september 4, 2006 @ 11:28 am
[...] Ny giv for KOSTRA [...]
Pingback av SK 39/06: Hva slags statistikk trenger bibliotekene? « Plinius — søndag, oktober 22, 2006 @ 12:26 pm
[...] Ny giv for KOSTRA [...]
Pingback av P 66/07: Ny og bedre statistikk « Plinius — onsdag, mars 14, 2007 @ 8:17 am
[...] For første gang inkluderer KOSTRA besøkstall. Det er også flere andre endringer i bibliotekdelen av KOSTRA. De skyldes Statistisk sentralbyrås revisjonsarbeid våren 2006. Her må det være lov å si at aktive og konstruktive innspill fra bibliotekmiljøet spilte en viktig rolle (Ny giv for KOSTRA). [...]
Pingback av P 73/07: Fysisk fall på folkebiblioteket « Plinius — torsdag, mars 22, 2007 @ 4:55 pm