SK 30/06: Ny arbeidsdeling i bokbransjen?

I dagens Norge spiller folkebibliotekene en viktig rolle når det gjelder formidling av bøker, spesielt med hensyn til den “frie lesingen”.

For noen dager siden kommenterte Frode Bakken, Lasse Christensen, Hans Martin Fagerli, Kari Bjørklid og Svein-Arne Tinnesand artikkelen “Bokhandelen – venn eller fiende”, som sto i Plinius 25. juni, på biblioteknorge. Frodes innlegg var særlig grundig – og han oppfordret til svar. Jeg setter stor pris på interessen – og følger gjerne oppfordringen - så langt jeg rekker denne søndagen.

DEL 1. FAKTA

Her blir det folkebibliotek for alle penga. Utviklingen i fagbibliotekene og læringssentrene, som Hans Martin tar opp, håper jeg vi kan komme tilbake til - bl.a. ut fra den nyeste danske statistikken. For å begrense problemstillingen, holder jeg meg til ett medium og ett marked: nemlig de trykte bøkene som folk skaffer seg for å lese på fritida. Med andre ord: fritidsmarkedet for bøker. Men la meg først lynvisitere de andre hovedmarkedene.

Parallelle markeder

Læringsmarkedet, det vil si lærebøker for elever og studenter, er økonomisk svært viktig. I 2005 stod disse bøkene for en fjerdedel av omsetningen til forlagene i Den norske forleggerforening.

Lærebøker kan skape litt hodebry for biblioteket. Må vi ikke forvente at folk kjøper pensumbøkene på egen hånd? Likevel ser vi at folkebibliotekets lister over de mest utlånte bøkene ofte inkluderer noen lærebøker.

Profesjonsmarkedet, som omfatter bøker folk trenger i sitt daglige arbeid, er også et betydelig marked. De utgjør kanskje fem prosent av bokomsetningen gjennom foreningen (150 mill. kroner i 2005) - men jeg tipper at en stor del av titlene på dette området kommer fra leverandører utenfor Forleggerforeningen: faglige organisasjoner, uavhengige forlag og utlandet.

Titlene spenner vidt - fra Norske retningslinjer for mjølkemaskiner (Oslo: Tine norske meierier, 2000) til Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken (Oslo: Kirkerådet, 2006). Det finnes sikkert de som koser seg med mjølkemasiner på senga. Men i det store og hele er dette litteratur som brukes i arbeidstida.

En fjerde kategori, med mange undergrupper, er det ikke-boklige markedet: aviser og tidsskrifter, kart og noter, musikk og språkkurs, videokassetter og dataspill. Hvert av disse mediene følger sin egen spennende utvikling - som også er interessant for bibliotekene. Men jeg holder meg altså til fritidsbøkene.

Lystleserne

Som Hans Martin Fagerli poengterer, er folkets lesevaner nokså stabile.

“25 prosent leste bøker en gjennomsnittsdag i 2005″, forteller Statistisk sentralbyrå.

“I gjennomsnitt brukte vi 15 minutter på boklesing per dag, eller 58 minutter blant bokleserne. Andelen boklesere sank noe i første halvdel av 1990-tallet, men har siden økt. 2005-tallene er de høyeste på de siste 15 åra.” (SSB. Norsk mediebarometer 2005, s. 32).

Mediebarometeret bygger på intervjuer i aldersgruppen 9-79 år og dekker nettop det vi kan kalle fritidslesing:

”bøker som brukes i forbindelse med arbeid, skole eller annen utdanning regnes ikke med i denne statistikken. Heller ikke høytlesing for barn.”

Femten minutters lesing pr. dag tilsvarer ca. nitti timers lesing i året. Disse nitti timene er den tidsressursen folk (i snitt) setter av til å lese (i) bøker på fritida.

Tidsinnsatsen er selvsagt ikke bundet til nitti timer for evig og alltid. Den kan sikkert økes noe ved gode lesestimuleringstiltak samt lettere og billigere adgang til bøker. Den kan også presses ned ved konkurranse fra andre medier (TV, internett, dataspill) og and fritidsaktiviteter.

På kort sikt (4-5 år) tipper jeg at boklesetida holder seg i noenlunde konstant - la oss si mellom syttifem og hundre timer i året. Hva som vil skje på lang sikt (10-20-30 år), våger jeg knapt å gjette.

Harde fakta

Tall fra flere kilder tyder på at folkebibliotekenes bokutlån er fallende. Samtidig øker både boksalget og den tiden folk bruker til å lese bøker på fritida. Dette bør vi ta på alvor. Da må vi, går jeg ut fra,

1. først se på tallene (drive kartlegging)
2. deretter prøve å forstå dem (foreslå modeller)
3. og til sist begynne å handle (utvikle og gjennomføre tiltak)

La oss først undersøke tallmaterialet. Fra år 2000 til år 2005 økte de organiserte forlagene sitt salg av fritidsbøker fra ca. ti til ca. atten millioner eksemplarer:

• 2000: 10,8 millioner bøker solgt
• 2001: 9,85
• 2002: 12,6
• 2003: 14,4
• 2004: 16,3
• 2005: 17,8

Det samlede bokomsetningen er selvsagt atskillig større. De organiserte forlagene står nå for litt over seksti prosent av boksalget. Vi vet ikke i hvilken grad folkebibliotekene kjøper bøker fra leverandører utenfor foreningen. Det kan sikkert noen tallglade bibliotekarer - a la Morten Haugen? - si mer om. Men jeg vil jo gjette at det etablerte forlagene dominerer sterkt.

I samme periode holdt bokutlånet seg nokså konstant:

• 2000: 18,4 millioner bøker lånt ut (med fornyelser)
• 2001: 17,9
• 2002: 17,9
• 2003: 18,4
• 2004: 18,5
• 2005: 17,9

Nedgangen fra 2004 til 2005 ser ut til å fortsette i 2006. Bibliofils månedsstatistikk viser en samlet utlånsnedgang på 4,4 prosent for månedene januar-juli 2006 sammenliknet med tilsvarende periode i fjor.

Bibliofils tall gjelder alle medier, men ikke alle bibliotek. Det betyr at bokutlånet har sunket mer enn 4,4 i de aktuelle bibliotekene. Men det ser samtidig ut til at mange mindre kommuner (der Bibliofil er mindre utbredt) klarer seg bedre.

Det er voksenbøkene som rammes hardest. Nedgangen startet i 2003 - og lå over fem prosent fra 2004 til 2005:

• 2003: 10,8 mill. voksenutlån - og 7,6 mill. barnebøker
• 2004: 10,7 - og 7,9
• 2005: 10,1 - og 7,8

Finland opplevde forøvrig noe liknende - en nedgang på 5,4 prosent fra 2004 til 2005.
Oppsummering

Etterspørselen etter fritidsbøker er voksende. Publikum kjøper atskillig flere bøker enn fem år tilbake. Det ser også ut til at folk bruker mer av sin fritid på å lese bøker.

I forhold til den store økningen i salget siden år 2000, har utlånet av bøker gjennom folkebibliotekene nærmest ligget på stedet hvil. Statistikk for 2005 og 2006 tyder på at utlånet har begynt å synke. Tendensen til en reell nedgang er sterkest i de større kommunene.

Jeg ser dagens situasjon som en utfordring. Tendensen bør kartlegges mer i detalj og årsakene analyseres. Er dette et problem som bør føre til mottiltak - eller er det en utvikling vi først og fremst bør akseptere - fordi den er uunngåelig?

Hvis vi mener det siste, må vi heller redefinere folkebibliotekets rolle, slik at utlånet nedprioriteres og steds- og nettbaserte tjenester får en mer sentral plass. Samtidig må vi sørge for at myndighetene blir med på rolleskiftet. Så lenge kommunene, KOSTRA, ABM-utvikling og Kirke- og kulturdepartementet vektlegger utlånstallene, vil nedgang i utlånet være et politisk problem.

DEL 2: FORKLARINGER

Resten av artikkelen dreier seg om mulige tolkninger av disse trendene. Her spekulerer jeg. Mange forklaringer kan tenkes, og jeg oppfordrer de som er uenige i mine forsøk, til å presentere sine egne. Fagdebatt er sunnere enn tran og festligere enn fallskjermhopping.

Systemet for distribusjon av bøker er dynamisk som et sirkustelt. Når mastene flyttes og barduner strammes eller slakkes, endrer hele teltet form.

Fellesinteresser og egeninteresser

All fornuftig satsing på bøker og lesing fører til at den totale tidsbruken øker. Både bokhandlere og bibliotek har interesse av at Boka får oppmerksomhet og støtte. De har, kan vi si, felles bransjeinteresser. Men siden de to institusjonene leverer samme type gode - nemlig bøker - kan de også erstatte hverandre.

Bibliotekene konkurrerer ikke med bokhandlene om folks penger. Men vi konkurrerer likevel med hverandre - om folks tid til lesing. Jeg antar at lett adgang til påskekrim på biblioteket reduserer ettterspørselen etter påskekrim hos bokhandelen.

Om noen økonomer har undersøkt dette, vet jeg ikke. Jeg slutter meg til Frode Bakken oppfordring om mer forskning. Men hele ordningen med forfattervederlag forutsetter vel at bibliotekenes utlån virker dempende på salget av bøker.

Det finnes sikkert mange eksempler på det motsatte. Men hvis utlånet i det store og hele fungerer som markedsføring, burde vel forlagene betale for å få bøkene utplassert på bibliotekene? Det ville ikke være meg i mot ….

En slik kombinasjon av felles og motstridende interesser er vanlig i alle bransjer, fra matproduksjon til musikk. De “samhandlende aktører” har blandede motiver. Spis mere egg, kakler fjørfeprodusentene. Men det bør være Holte øko-egg, håper Magnus Olsen fra Drangedal.

På tilsvarende måte kan rockeband og operasangere stå sammen om å styrke musikkens plass i samfunnet - samtidig som langeleik, skolekorps og garasjeband konkurrerer om rekrutter, tilhørere og offentlig støtte.

Er korpsene en stimulans eller en katastrofe for norsk musikkliv? Det avhenger både av kunstsynet og av hvilken modell vi bruker for å tolke det som skjer i kulturen.

Dersom bokhandlerne blir dyktigere - mens bibliotekene fortsetter som før, vil bokhandlerne øke sin andel av folks lesetid. Dersom bibliotekene trår til, kan balansen gjenopprettes - eller dreie i bibliotekets favør.

Hvis brukerne bare titter i hyllene på biblioteket – men kjøper bøkene i stedet for å låne dem – går utlånet ned. Hvis brukerne først låner – og deretter kjøper ”til odel og eie” – vil begge leverandører få uttelling. Noe tilsvarende gjelder for bokhandlerne. Dersom kundene bruker den lokale bokhandel som informasjonssenter – men skaffer seg bøkene via bibliotek eller nettbokhandel – blir butikkens økonomiske grunnlag svekket..

Arbeidsdeling
Arbeidsdeling dreier seg om “hvem som gjør hva”. Hvordan er oppgavene fordelt innenfor bransjen som helhet? Og hvilke endringskrefter er bransjen utsatt for?

Bokmarkedet har mange leverandører: bibliotekene, bokhandlerne, bokklubbene, nettbokhandlerne, antikvariatene, kioskene, dagligvarebutikkene, ja til og med loppemarkedene.

Når jeg sier at arbeidsdelingen forandrer seg, mener jeg dels at aktørene begynner å ”tråkke i hverandres bed”, ved å endre sine arbeidsformer, og dels at styrkeforholdet mellom de ulike leverandørene forandrer seg så mye at de sosiale rollene blir påvirket.

Kaffe på stedet

Mitt lokale folkebibliotek kjøper mange bøker fra Ark på Egertorget (vis-a-vis Stortinget). Jeg blir jevnlig utkommandert som bokbud og sjåfør. Det jeg ikke vet om parkeringsforholdene i Oslo sentrum er ikke verdt å vite.

Inne på Ark finner jeg en liten kaffebar, der jeg kan blikke i årets bøker og drikke min dobbelte latte med lettmelk - mens jeg venter på pakkenellikene. Mine bokpakkers Ark illustrerer en trend. Over hele Europa dukker det opp bokhandlere som tilbyr steder å være – med kaffe og gulrotkaker, forfatterbesøk og kulturelle foredrag. I USA har den største bokhandlerkjeden - Barnes & Noble - for lengst satset på den kaffedrikkende klassen.

I Norge har Ragnar Audunson gått inn for å vektlegge bibliotekets rolle som møteplass (PLACE-prosjektet) – noe jeg helhjertet støtter. Men vi er jo ikke alene om å invitere til uforpliktende møter i by og grend. Selv når bokhandleren er vår aller beste venn, må publikum velge hvilken bokleverandør de vil besøke lørdag formiddag: your place or my place?

Klokka tikker, den forferdelige idretten krever sitt, og brukerne må fordele sin ledige tid mellom alle de hyggelige oppholdsteder som dukker opp i nærmiljøet. - Had we but world enough and time …

Til stede på nettet

Men kaffen er ikke det verste man har - om litt er Amazon klar. Den store utfordringen, sier Lasse Christensen, er utviklingen av nettet (hvor også den største bokhandelen er).

Kari Bjørklid sier riktignok at

vi har det bokhandelen ikke selger lenger, etter 2 år. Vi kan den smale litteraturen - vi kan anbefale bøker som ikke selger eller hvor markedsføringen fra forlag og bokhandlere er lav - vi har bredden i litteraturen.

Men alt dette tilbyr Amazon også. IKT åpner nye muligheter for alle som leverer bøker. Haugen kan gå i samme retning.

Lorcan Dempsey fra OCLC har skrevet glimrende analyser om bøkenes “lange hale” på sin eminente blogg. Han bruker ofte samkatalogen WorldCat som eksempel - den nærmer seg femti millioner poster.

With your library’s holdings and other metadata contributed to WorldCat, your resources are made visible to more people on the Web. Kilde

Men Amazon har, som Lasse sier, et enormt utvalg, også av eldre litteratur, og den anbefaler faktisk smal litteratur også!. Det er her vi møter den store konkurransen.

I USA har Amazon, med tre milliarder dollar i omsetning, ca. tjue prosent av markedet for fritidsbøker. De to største kjedene ligger fortsatt noe høyere: 4,5 milliarder dollar for Barnes & Noble og 3,5 for Borders. Men Amazon vokser langt raskere (18 prosent fra 2004 til 2005) og haler stadig innpå.

Amazon fungerer også som en salgskanal for andre leverandører: ca. en fjerdedel av bøkene kom “utenfra”. Både bokhandlere, antikvariater og enkeltpersoner bruker Amazon som sitt salgsapparat (North American Book Market 2005).

Det digitale Norge

USA er ikke Norge - og Amazon, med over to millioner titler, er ikke Haugen bok, som bare fører femtifem tusen. Selv om datateknologien pusher utviklingen i samme retning, vil detaljene bli annerledes i Norge.
Ta språket. Siden norsk er et lite språksamfunn, går mange digitale endringsprosesser langsommere enn i land med verdensspråk. Det engelske Wikipedia har nå 1,3 millioner arrtikler. Det tyske har 450 tusen, det svenske 180, det norske 72, det nynorske 16 og det nordsamiske ett tusen artikler. Amazon dekker foreløpig bare fem store språk: engelsk, kinesisk, japansk, fransk og tysk.
Men Forleggerforeningen rapporterer nå (for året 2005) at en tredjedel av den voksne befolkning en eller annen gang hadde kjøpt bøker over internett - mot tjue prosent tre år tidligere. Tolv prosent hadde kjøpt bøker i en norsk nettbokhandel i løpet av året 2005 - mot fem prosent i 2002.

Kunnskap er uro

Både Stedet og Nettet er i bevgelse. Alle bransjer og aktører ønsker seg tid og oppmerksomhet, penger og plass. Alle vil opp og fram samtidig. Det er ikke orden i rekkene.

Når hele systemet må omstruktureres, blir gamle forståelser utfordret. Partene blir mer usikre og mer bevisst sine egne interesser (slik de tolker dem).

Bokbransjen er like utsatt for endring som de styrtrike tidsskriftforlagene (SPARC, Open access), musikkbransjen (kopiering, DRM), høyere utdanning (kvalitetsreform og Bologna), helsevesenet (fastleger, sykehusreform), kommunal styring (KOSTRA, målstyring), osv, osv.

Det er kunnskapssamfunnet som tramper inn i stua - uten å ta av seg lua. Tenker jeg.

Ressurser

• Amazon, bibliotek og Google.
• Bokutlån sank med tre prosent
• Hvorfor synker utlånet?
• Wikipedia: Orakel. Ny norsk spørretjeneste …

DEL 3. VEDLEGG

Antall eksemplarer (millioner bøker) solgt av forlagene i DNF. Det første tallet angir samlet salg, det andre omfatter de allmenne bøkene (fritidssalget), det tredje er lærebøkene og det fjerde er profesjonsmarkedet.

• 2000: 15,9 - 10,8 - 4,65 - 0,807
• 2001: 14,5 - 9,85 - 4,01 - 0,641
• 2002: 17,0 - 12,6 - 3,78 - 0,657
• 2003: 18,8 - 14,4 - 3,62 - 0,783
• 2004: 20,5 - 16,3 - 3,50 - 0,676
• 2005: 21,6 - 17,8 - 3,47 - 0,705

Kilde: Forleggerforeningens servicekontor. Bransjestatistikk 2005, s. 9. Jeg har gruppert kategriene slik: Fritidsbøker omfatter
3.1 Norsk sakprosa for voksne
3.2 Oversatt sakprosa for voksne
3.3 Norsk sakprosa for barn
3.4 Oversatt sakprosa for barn
4.1 Norsk skjønnlitt. for voksne
4.2 Oversatt skjønnlitt. for voksne
4.3 Norsk skjønnlitt. for barn
4.4 Oversatt skjønnlitt. for barn
5 Billigbøker

6 Verk

Lærebøker omfatter

• 1.1 Grunnskolen
• 2.2 Videregående
• 2.1 Lærebøker for høyere utd.

Profesjonsbøker omfatter

• 2.2 Fagbøker prof.markedet
• 7 Kommisjonsbøker, lover o.a.

***

DNF (velge Pressemelding: Bokundersøkelsen 2006). Jeg gjengir ingressen:
Bokundersøkelsen 2006 viser at vi er ivrige boklesere - og kjøpere. 91 % av befolkningen leste en bok siste året. Antallet storlesere har økt. Det er en tydelig tendens at menn og unge både kjøper mer, og leser flere bøker enn tidligere. Folk mener de har god tilgang til bøker, 93 % mener selv de har en bokhandel innenfor akseptabel reiseavstand. 72% besøker bokhandelen hver måned.