P 150/06: Når bladene faller

Det blir høst og bladene faller. Spesielt Dagbladet. Opplaget sank med nesten tolv prosent fra 2004 til 2005, sier Mediebedriftenes landsforening.

I mai skrev jeg om avisenes langsomme fall – men også om revolusjonen i The Guardian. Den ærverdige britiske kvalitetsavisen – som het Manchester Guardian fram til 1959 – forsto at avisforlagene må tenke digitalt selv om de fortsatt utgir papirutgaver.

Det samme gjelder i bibliotekbransjen. En meningsfull strategi for faglig publisering må forankres i det digitale feltet – selv om mye fortsatt vil formidles på papir.

I Gutenbergs galakse er selve trykkekunsten sentral. Papiret er normen. For en ekte bokelsker, som meg sjøl, er den gode, gamle papirboka farligere enn flaska og kulere enn kokain. Vi forlater det tråkige livet og flykter inn i hundre siders ensomhet. Gi oss i dag vår daglige Bok … .

Men etter hvert som nettet sprer sine tentakler, blir papiret redusert til en av mange kanaler. Selve kjernen i tekstproduksjonen er digital. Da blir både den faglige og den litterære kommunikasjonen mer sosial.

Sosiale tekster

De tekstene vi nå forholder oss till, står ikke spredt rundt i landskapet, som statuene på Påskeøya. De inviterer til kommentarer. De fungerer som broer mellom mennesker. De inngår i samtaler. De konstituerer samfunn. Våre lesende idioter (i gresk forstand) blir aktive samfunnsborgere.

Arne Krumsvik, Rune Ottosen og Steen Steensen sier om avisene:

Internett-utviklingen har også bidratt til å skape et tettere forhold mellom sender og mottaker. Publikum og mediebrukere kan i en helt ny grad stå i løpende dialog med journalistene. … Martin Engebretsen påpeker i sitt doktorgradsprosjekt om journalistikk på nettet at den
interaktive komponenten i den nye teknologien rokker ved den tradisjonelle journalistiske kommunikasjon der journalisten formidler sitt journalistiske produkt til en mottaker …

Den digitale journalist … må være forberedt på å forholde seg til lesere som bruker avisen interaktivt og som går inn i en øyeblikkelig dialog med redaksjonen fra sin egen PC.

I mai nevnte jeg også de fire bransjebladene i biblioteksektoren – og behovet for å se bibliotekfeltets faglige publisering i et samlet perspektiv. Jeg ble minnet om dette da jeg leste Jacob Burchardts spennende artikkel om faglig publisering i Danmark – og kikket nærmere på portalen Nyt om arbejdsliv, som Burchardt redigerer.

Nettstedet

er en uafhængig nyhedsportal om arbejdsliv, arbejdsmiljø og arbejdsmarked. Den opdateres ca. 8 gange om året med forskningsbaserede indlæg: artikler, boganmeldelser, indbydelser til møder, konferencer og seminarer, links og nyhedsmeddelelser. Debat og visse nyhedsmeddelelser fornyes løbende.

Portalen har et tett samarbeid med det trykte fagbladet Tidsskrift for Arbejdsliv, står det videre. Artiklene publiseres også digitalt, med ett års etterslep. Men begrepet samarbeid er for svakt. Jeg vil ikke si at papirutgaven og nettversjonen av Dagbladet samarbeider. De er to avisprodukter fra en og samme tekstfabrikk.

Tidsskrift for Arbejdsliv er et primært dansksproget, internationalt, videnskabeligt tidsskrift om arbejdsliv; det henvender sig til alle der interesserer sig for forskning om arbejdsliv, arbejdsmiljø og arbejdsmarked. Tidsskriftet udkommer 4 gange om året. Det udgives af Syddansk Universitetsforlag i samarbejde med Center for Studier i Arbejdsliv (CSA).

Tidsskrift for Arbejdsliv er altså ikke forskningstidsskrift i tradisjonell akademisk forstand, men heller ikke et vanlig bransjeblad uten akademiske pretensjoner.

.
Forskning og praksis

I de nye profesjonsfagene – som arbeidsforskning, bibliotekfag, sykepleie – blir forholdet mellom forskning og praksis annerledes enn i typiske universitetsfag som matematikk, biologi, økonomi, historie og klassisk filologi.

Samspillet mellom bibliotekforskning og bibliotekpraksis er langt svakere enn – la oss si – samspillet mellom biologi og medisin (Pasteur!) eller økonomi og praktisk politikk (Keynes!). Det hjelper ikke å akademisere profesjonsfagene hvis ikke forskningen virker tungt tilbake på praksisfeltet.

Faglige samtaler

Det er vanlig å snakke om forskerrettet og allmennrettet formidling. Jeg vil heller snakke om faglige samtaler. Det er de muntlige, de trykte og de digitale samtalene mellom praktikerne, på den ene siden, og forsknings- og undervisningsmiljøene, på den andre, som gjør forskningen meningsfull.

Dette er ikke bare gøy på landet. Skal forskningen ha noen hensikt, må den både føre til ny forståelse og til faktisk endring – av kjente og kjære praksiser. Men slike krav går begge veier. Skal forskningen ha noen hensikt, må den også ta for seg problemer og spørsmål som er relevante for våre kjente og kjære praktikere.

Formidling, kritikk og debatt

Her har det danske tidsskriftet formulert en fornuftig målsetting:

Tidsskrift for Arbejdsliv har som mål at skabe et forum for formidling, kritik og debat mellem forskere og praktikere, der beskæftiger sig med arbejdsliv, arbejdsmiljø og arbejdsmarked. Tidsskriftet sigter på at formidle forskningsbaseret viden til forskere, undervisere, praktikere og andre med interesse for området.

Jeg synes våre tre sentrale “bibliotekforlag” – ABM-utvikling, Norsk bibliotekforening og Bibliotekarforbundet – har gjennomført et vellykket utviklingsarbeid på publiseringssiden de siste årene. Og det er bare å koste på – selv om det koster …. Våre systemer for faglig kommunikasjon er fortsatt i dyp endring.

Men bibliotekmiljøet kan trenge et fastere grep om den kritiske faglige samtalen mellem forskere og praktikere. Og da mener jeg ikke tradisjonell formidling, men dype, utfordrende, vedvarende diskusjoner om hva som bør endres – i begge leire.

Kvalitet og relevans

Den akademiske forskningen beviser sin verdi ved å bli anerkjent av andre forskere. Profesjonsforskningen beviser sin verdi ved å bli tatt i bruk av praksisfeltet.

Burchardts tidsskrift har som mål at være forum for en kritisk debat om såvel de faktiske som de ønskelige forandringer af arbejdslivet.

Relevans er et relasjonelt begrep. Bibliotekforskningen blir relevant når den skaper uro, forandring og fornyelse ute blant praktikerne.

Ressurser

Krumsvik, Ottosen og Steensen (2005): Et historisk perspektiv på nettavispublisering og dens konsekvenser for endring av journalistrollen og redaksjonelle prosesser i en digital medieutvikling, Av Arne H. Krumsvik, Rune Ottosen og Steen Steensen. Paper presentert på KIM-konferansen på Jæktvollen 25.-26. mai 2005

Om nettavis:

- Dagbladet valgte en mellomløsning med felles ansvarlig redaktør og samlokalisering av redaksjonelle ressurser, samtidig som man kunne ta økt risiko innenfor et eget separat aksjeselskap. Arne Krumsvik (2005). Hvilken strategisk rolle har nettavisene? Paper presentert på den 17. Nordiske Medieforskerkonferansen i Ålborg, 11.-14. august 2005.
Plinius

1. De fire tidsskriftene. 14. mai 2006 (Søndag kveld 20/06)
2. Ytringsfrihet i praksis. 15. april 2006
3. Forskningstidsskrift for ABM-sektoren. 30. mars 2006
   
4. ABM og “Bok og bibliotek”. 27. mars 2006
5. ABM-media kommer på banen. 26. mars 2006 (Søndag kveld 13/06).
6. Forskning om bibliotek. 29. januar 2006 (Søndag kveld 5/06)
7. Bibliotektorget. 15. januar 2006 (Søndag kveld 3/06).
8. Skrivetrapp med 12 trinn. 8. januar 2006 (Søndag kveld 2/06)
9. Bibliotek på banen. 30. oktober 2005 (Søndag kveld 44/05)
10. Agenda, forum og debatt. Offentlighetens vilkår i en digital verden. 1. mai 2005 (Søndag kveld 18/05)
11. Klikker og kanaler i bibliotek-Norge. 10. april (Søndag kveld 15/05)
12. Data og debatt i bibliotek-Norge. 6. april 2005 (Søndag kveld 14/05)
13. Publisering og politikk i bibliotek-Norge. Plinius 27. mars 2005 (Søndag kveld 13/05)

Andre tidsskrifter

• Dansk biblioteksforskning
• Svensk bibliotekforskning
• Human IT
• Ariadne

Vedlegg

Om Dansk biblioteksforskning:

Dansk biblioteksforskning er et peer-reviewet tidsskrift udgivet af Danmarks Biblioteksskole. Tidsskriftet ønsker at afspejle bredden i biblioteks- og informationsvidenskabelig forskning og udvikling, herunder aktuelle og konkrete problemstillinger inden for vidensorganisation, informationssøgning, viden- og dokumenthåndtering, biblioteksudvikling, kulturformidling, videnssociologi, medieudvikling mm.
Om Svensk bibliotekforskning:

Svensk Biblioteksforskning blev en elektronisk tidskrift i januari 2006
och därmed tillgänglig för alla utan kostnad. Artiklar inom biblioteks- och
informationsvetenskap välkomnas. De tas emot i två huvudsektioner: en forskningssektion och en sektion som omfattar presentationer av biblioteksprojekt och projektresultat, reflektioner över yrkespraktik, artiklar om utbildningar inom ämnesområdet och recensioner. Kilde

Tidsskriftet ble midlertidig innstilt etter 31.12.03 volum 14 hefte nr. 4. (NBF)
Om Human IT:

Human IT innehåller både en referee-sektion och en öppen sektion. I båda sektionerna accepterar vi olika typer och nivåer av vetenskapliga texter, såväl empiriskt grundade rapportartiklar som rena teoridiskussioner, såväl presentationer av genomförda eller planerade forskningsprojekt och studier, som vetenskapliga essäer och längre recensionsartiklar ….

Tidskriftens målgrupp återfinns hittills främst inom den akademiska världen, både inom och utom Norden, men Human IT hoppas också nå en bredare läsekrets intresserad av en avancerad och mer eftertänksam diskussion om nya medier och människans villkor i nätverkssamhället.

About these ads