Etter 19. september, sier ABM-utvikling, skal arbeidet med en ny og bedre bibliotekstatistikk begynne. Noe av det første vi bør gjøre, er å innføre et skille mellom første gangs utlån og fornyelser.
Det gjør både dansker og svensker. I årene 2002-2005 sank utlånet av fysiske medier med fjorten prosent i Danmark (ved 17 store fagbibliotek) og med sju prosent i Sverige (ved universitets- og høgskolebibliotekene). Tar vi også med fornyelsene, finner vi imidlertid en utlånsvekst ….
Samtidig må nettbruk registreres. Det skjer en rask overgang fra papir til nett - som nærmest er usynlig i den norske statistikken. Nå kan nettbruk måles på mange ulike måter. Derfor trenger vi standarder. De må vi langt på vei utarbeide selv - men gjerne i et samspill med de andre nordiske land. Det ISO sier om dette, blir for allment. Norden ligger i forkant av statistikkutviklingen.
Det økende antall fornyelser er antagelig like relevant for folkebibliotekene som for fagbibliotekene. Men jeg holder meg her til fagsida og ser på erfaringene fra våre naboland.
Danmark
I Danmark er sytten store bibliotek skilt ut som en egen gruppe i den danske fagbibliotekstatistikken. Det dreier seg om
STORE
- Statsbiblioteket - 809 tusen utlån i 2000
- Kongelige Bibliotek - 537
- Syddansk Universitetsbibliotek - 438
- Danmarks Natur- og Lægevidenskabelige - 397
- CBS Bibliotek - 397
- Roskilde Universitetsbibliotek - 310
- Aalborg Universitetsbibliotek - 279
- Handelshøjskolens Bibliotek i Århus - 273
- Danmarks Pædagogiske Bibliotek - 272
Sum: 3 712 tusen utlån eksklusive fornyelser
MELLOMSTORE
- Danmarks Veterinær- og Jordbrugsbibliotek - 115
- Danmarks Tekniske Universitetsbibliotek - 80,1
- Danmarks Kunstbibliotek - 60,2
- Kunstakademiets Arkitektskoles Bibliotek - 52,2
- Arkitektskolen i Aarhus - 36,1
- Det Kongelige Danske Musikkonservatoriums Bibliotek - 28
- Danmarks Biblioteksskoles Bibliotek - 20,8
- Danmarks Farmaceutiske Bibliotek - 11,5
Sum: 404 tusen utlån eksklusive fornyelser
I denne listen er de rangert etter antall utlån i år 2000.
Første gang eller fornyelse?
I disse bibliotekene ble den registrerte nettbruken nærmere tredoblet fra 2002 til 2005. I samme periode sank utlånet av fysiske medier med fjorten prosent.
Men nedgangen er bare synlig hvis vi ser bort fra fornyelsene. I følge ISOs regler for bibliotekstatistikk skal hver fornyelse telle som et nytt lån. De sytten store lånte ut 3,894 tusen enheter i 2002 - og 3,350 tusen i 2005. Samtidig økte antall fornyelser fra 2,507 til 3,854 tusen. Følger vi ISO, er det også “lov” å si: utlånet av fysiske medier økte med 12,5 prosent.
Med andre ord: utlånet sank med 14 og økte med 12,5 prosent på samme tid - avhengig av hvilken definisjon vi bruker.
For å forstå hva som skjer i bibliotekene, tror jeg imidlertid vi bør skille mellom fornyelser og “førstegangsutlån”. Den danske Biblioteksstyrelsen har publisert separate tall for utlån og fornyelser i en årrekke. De viser en sterkt stigende andel fornyelser i de aktuelle fagbibliotekene:
- 2000: 26 % at utlånet er fornyelser
- 2001: 34
- 2002: 39
- 2003: 50
- 2004: 50
- 2005: 54 % av utlånet er fornyelser
Det blir stadig lettere - og dermed mer fristende - å fornye lån via nettet.
En bred trend
Nedgangen i det fysiske utlån er en gjennomgående trend. Nedenfor har jeg, år for år fra 2001 til 2005, angitt om utlånet har steget eller falt for hvert enkelt bibliotek. Null betyr “under en prosents endring”.
- Statsbiblioteket……………………………………….opp - opp - ned - opp - ned
- Kongelige B……………………………………………opp - opp - ned - opp - opp
- Syddansk Universitetsb……………………………..opp - ned - ned - opp - ned
- Danmarks Natur- og Lægevidenskabelige B……..ned - ned - null - ned - ned
- CBS B……………………………………………………ned - opp - ned - ned - ned
- Roskilde Universitetsb………………………………..ned - opp - ned - ned - ned
- Aalborg Universitetsb…………………………………ned - ned - ned - ned - ned
- Handelshøjskolens B. i Århus……………………….ned - opp - ned - ned - opp
- Danmarks Pædagogiske B……………………………null - ned - opp - ned - ned
- Danmarks Veterinær- og Jordbrugsb………………opp - ned -.opp - ned - ned
- Danmarks Tekniske Universitetsb…………………..null - ned - ned - ned - ned
- Danmarks Kunstb……………………………………..ned - nedc - ned - ned - null
- Kunstakademiets Arkitektskoles B…………………opp - opp - opp - opp - ned
- Arkitektskolen i Aarhus……………………………….null - ned - ned - ned - ned
- Det Kongelige Danske Musikkonservatoriums B…null - ned - opp - ned - ned
- Danmarks Biblioteksskoles B………………………..opp - ned - ned - ned - ned
- Danmarks Farmaceutiske B………………………….opp - ned - opp - opp - ned
Kort summert:
- fra 2000 til 2001: 7 bibliotek opp og 6 ned
- fra 2001 til 2002: 6 opp og 11 ned
- fra 2002 til 2003: 4 opp og 12 ned
- fra 2003 til 2004: 5 opp og 12 ned
- fra 2004 til 2005: 2 opp og 14 ned
Svenske tall bekrefter dansk statistikk
Den svenske fagbibliotekstatistikken peker i samme retning. Fra og med 2002 blir både tallene for initiallån (førstegangslån) og for omlån (fornyelser) publisert. Utlånet inklusive fornyelser økte med trettiseks prosent.
Men det er fornyelsene som løfter statistikken. De svenske tallene ser slik ut:
- 2002: 44 % av utlånet er fornyelser (Danmark: 39 % for “de sytten”)
- 2005: 59 % av utlånet er fornyelser (Danmark: 54 %)
Antall fornyelser ble faktisk doblet fra 2002 til 2005 - mens antall førstegangslån sank med sju prosent.
Men det er likevel en stor forskjell på Sverige og Danmark. Danskene legger stor vekt på begge komponenter i utlånet. Både nedgangen i førstegangslån og det økende antall fornyelser kommenteres.
Svenskene angir begge tallene inne i tabellene, men legger hovedvekten på at det samlede utlånet stiger:
Lokala lån omfattar i statistiken hemlån (initiala och omlån), läsesalslån och kopior istället för lån. Under året uppgick antalet lokala lån till cirka 11,1 miljoner. Det är en ökning med cirka 500 000 lån jämfört med föregående år. …
Utvecklingen under 2000-talet finns redovisad i figur 1. Ökningen kan bero på att målgruppen under flera år i rad blev större, samtidigt som biblioteken har höjt sin servicenivå. En ny generation biblioteksdatasystem gör det lättare att hitta litteratur, samtidigt som användarna får möjligheter till utökad självservice.
Det har blivit enklare för användarna att exempelvis förnya sina lån via internet. I genomsnitt 40 procent av de lokala lånen är initiala lån. Omlån utgör alltså en stor del av den totala lånevolymen.
Da er det ikke så lett for en rask leser å registrere at antall initiala lån faktisk er synkende. …
Kilder
- Biblioteksstyrelsen. Biblioteksstatistik
- Statistika centralbyrån. Forskningsbiblioteksstatistik
Vedlegg
(Den danske 2005-) Tabellen for de større forskningsbiblioteker indeholder følgende nøgletal:
- Bestand i alt, fysiske enheder
- Seriepublikationer i trykt form, antal abonnementer
- Tilvækst af bøger og seriepublikationer, antal fysiske
enheder - Afgang af bøger og seriepublikationer, antal fysiske
enheder - Udlån i alt, eksklusiv fornyelser
- Fornyelser i alt
- Interurbanindlån i alt
- Interurbanudlån i alt
- Elektroniske ressourcer på eksterne servere, antal titler
- Elektroniske ressourcer på eksterne servere, antal
download - Antal aktive lånere
- Antal fysiske besøg
- Personale, antal årsværk
- Udgifter i alt
- Indkøb af materialer i alt
- Indtægter i al
Om nettregistrering
Det internationale Project Counter (startet i 2002) skal
udvikle og vedligeholde en international ‘standard’, som skal sikre, at brugen af elektroniske ressourcer bliver opgjort på en ensartet måde.
Denne standard er taget i anvendelse af mange forlag fra 2004, … Flere biblioteker benytter imidlertid ikke den gældende Counter standard, når de skal opgøre antal download fra egne servere. … Således har flere biblioteker valgt at tælle download på egne servere ved antal sidevisninger fremfor antal fuldtekstdokumenter.
Jeg har sett litt på sammenhengen mellom utlån og fornyelser i høgskolebiblioteket hvor jeg jobber. Selv om datagrunnlaget er for lite til å generalisere, så er mønsteret slik at det fysiske utlånet står for ca. 80 % og fornyelser for de resternde 20 % av det totale utlånet. Men jeg er sant og si ikke veldig opptatt av dette; for meg er det viktigere at både utlån og fornyelse forstås som et uttrykk for behov for tilgang til kilder og litteratur. At vi internt kan bruke disse tallene til å si noe om ressursbruken knyttet til det fysiske arbeidet med å håndere lån/fornyelse, er jo noe ganske annet enn hvilken nytte brukerne har av å disponere kilder/litteratur.
Kommentar av Klaus Jøran Tollan — søndag, september 3, 2006 @ 11:35 am
Første gangs lån og fornyingar. Det er mange grunnar til at fornying vil auke i folkebiblioteka, og dermed vil dette utgjere ein større del av utlånstalet.
Hovedårsaken er sjølvsagt at både biblioteket og brukarane kan i større grad foreta fornyingar elektronisk/telefonisk. Grunnane til at begge partane benytte av denne mulegheita er gode:
1. Auka bruk av folkebiblioteka som studiebibliotek har falt saman tidsmessig med auka bruk av elektronisk utlån og vedlikehald av låneforhold. Denne brukegruppe treng å fornye ofte, men er i same brukarkategori som vanleg publikum. M.a. låner dei andre ressurasr samtidig.
2. Biblioteka kan i større grad gi ein betre, differensiert service ved å fornye lånetida/endre purredetaljar i situasjonar der personalet veit dette er best. T.d. alvorleg sjukdom, dødsfall i familien, brukarar i institusjon, svaksynte m.fl. som ikkje vil ordne sitt låneforhold gjennom andre.
3. Vanlege lånarar fornyar vanlege lån mykje oftare enn før, som ei følgje av nettsider, auka bruk av telefon og sms. Men den største årsaken er at personalet kan spørre om fortalte bøker når brukar er der å levere andre, og for låne nye. Det er dette som gjer at brukarar i større grad ta kontakt t.d. i telefon, for å fornye.
Ein annan detalj i forholdet 1. gang/fornying er det betydelege lånet til klasserom. Ved hjelp av kvitteringa frå biblioteket over bøkene lånt til klassen, skriv læraren op kven som les boka først. Deretter blir utlånet til klassen fornya 2-3 og til og med fire gangar og bøkene bytta mellom elevane. Dette er eigentleg nye lån til elevar i skular, der skulebiblioteket ikkje kan håndtere dette, som blir registrert som fornyingar. Dette skjer fordi folkebiblioteket har heller ikkje personalet til å skrive ut ny lånekort til elevar som ikkje har i det tidsrommet dei kan kome til folkebiblioteket i skuletida.
I tilleg, er heile poenget for læraren å ha bøker tilgjengeleg i klasserommet over 4 månadar. Elevane tek ikkje desse bøkene heim, og leverer dei ikkje til folkebiblioteket sjølve.
Beslekta med dette er lån mellom avdelingar innan bibliotek, som ikkje er utlån. Dersom bibliotek med mange avdelingar går inn for ei god serviceinnstilling og er villig til flytte boka til utlånsstaden som passar best for lånaren i det enkelte tilfelle, så har ikkje vi nokon måte å måle dette på som innsats. Det er mykje frakt og innfløkt logistikk frå biblioteket si side, men for lånaren ei positiv oppleving som han/ho er snar å takke for. Denne service blir ikkje målt som produksjon.
Kommentar av David Beadle — søndag, september 3, 2006 @ 7:37 pm
[...] I går skrev forøvrig David Beadle en svært nyttig kommentar til Fornyelse og nettbruk (takker og bukker …). Han tok opp det betydelege lånet til klasserom: … Ved hjelp av kvitteringa frå biblioteket over bøkene lånt til klassen, skriv læraren op kven som les boka først. Deretter blir utlånet til klassen fornya 2-3 og til og med fire gangar og bøkene bytta mellom elevane. Dette er eigentleg nye lån til elevar i skular, der skulebiblioteket ikkje kan håndtere dette, som blir registrert som fornyingar. [...]
Pingback av P 152/06 « Plinius — mandag, september 4, 2006 @ 6:42 am