P 165/06: Digitale arkiver: nye termer

Denne teksten om digitale termer ble opprinnelig skrevet for bibliotekmiljøet. Nå er den tilpasset arkivsektoren.

Fredag 22. september holder jeg en oversiktsforelesning (Arkivene i kunnskapsøkonomien) på det nye påbyggingsstudiet i digital arkivdanning - og termene er i grunnen like relevante for arkiv som for bibliotek.

Termene er hentet fra ABM-utviklings rapport fra “Tilgjengelig- prosjektet”, der digitalisert stoff fra Ibsenarkivet ble trukket inn i undervisningen på en videregående skole.

 

Prosjektet innebar et møte mellom tre kulturer: den kulturelle, den pedagogiske og den digitale. Det bidro til at sluttrapporten - som jeg kommenterte her - var språklig nyskapende. Det er teknologiens termer som begynner å påvirke den humanistiske kulturen.

 

Språk og praksis

Når et fagfelt utvikler seg, skjer det forandringer i språket. Nye termer sniker seg inn, mens andre blir mindre og mindre brukt. Denne prosessen avspeiler endringer i praksisfeltet. De nye ordene er knyttet til nye teknologier, nye holdninger, nye handlingsmønstre og nye teoretiske modeller.

Men utviklingen er ikke lineær. Faglig utvikling er en form for sosial innovasjon. All innovasjon innebærer risiko. Mange er kalt, men få blir utvalgt.

Dersom en ny praksis slår rot, vil de tilhørende termene bli en varig del av fagspråket. Dersom praksisen ikke blir tatt godt i mot av det faglige fellesskapet, vil også ordene dukke under.

Mange innovasjoner ender i blindgater. Det betyr ikke at de var dårlige eller dumme - bare at utviklingen tok andre veier. Jeg har en mistanke om at Dublin Core hører til den siste gruppen. Den som lever, får se.

Seksti termer for å snakke om arkiv og læring

Listen nedenfor omfatter seksti aktuelle termer. Med et par unntak er de klippet fra den viktige prosjektrapporten Digitalisering og tilgjengeliggjøring for kultur og læring (ABM-utvikling, 25.1.2006).

Jeg har prøvd å velge ut ord som avspeiler nye trender og tankemåter rundt ABM og læring. Siden rapporten er innovativ i sin ordbruk, vil de fleste sikkert støte på ukjente begreper. Slik var det i alle fall for meg.

Hva betyr nå egentlig presentasjonslogikk, semantisk interoperabilitet, leverandørspesifikke ressurskataloger, brukerkontrollerte merkingspraksiser, grenseobjekter og referansemodeller? Har de noen betydning for arkiv og arkivfag?

Å skrive seksti definisjoner blir for slitsomt - men jeg har brukt Wikipedia som kilde for forkortelsen API. I rapporten finner du i hvert fall disse ordene i en faglig kontekst. De bør vurderes i sitt naturlige miljø. Der fungerer de bra - akkurat nå.

Teknologiske termer

1. API*
2. Emnekart
3. FRBR-modellen
4. Høyhastighetsnett
5. Identitetsforvaltning
6. Informasjonsarkitektur
7. Innholdsressurs
8. Institusjonelle arkiv
9. Interoperabilitet
10. Presentasjonslogikk
11. Repositorier
12. Ressurskatalog
13. RSS-strømmer
14. Semantisk interoperabilitet
15. Semantisk web
16. Trådløse soner
17. Åpen kildekode
18. Åpne institusjonelle arkiv

*API. An application programming interface ( API ) is the interface that a computer system, library or application provides in order to allow requests for service to be made of it by other computer programs, and/or to allow data to be exchanged between them. Kilde: Wikipedia

Termer knyttet til holdninger

1. Avsenderorientering - Mottakerorientering
2. Brukerorientering
3. Brukerrettet design
4. Digital kompetanse
5. Informasjonskompetanse
6. Leverandørspesifikk
7. Leverandørspesifikk ressurskatalog
8. Mottakerorientering
9. Samarbeidskultur
10. Sømløs integrering
11. Tjenesteorientering
12. Tjenesteorientert arkitektur

Termer knyttet til praksiser (handlingsmønstre)

1. Brukerkontrollerte merkingspraksiser
2. Folksonomi - Taksonomi
3. Forfatterpraksis
4. Læringsdesign
5. Merkevarebygging
6. Merkingspraksis
7. Navigering
8. Portalstrategi
9. Praksis
10. Publiseringspraksis
11. Registreringspraksis
12. Semantisk samarbeid
13. Sosial klassifikasjon
14. Taksonomi - Folksonom
15. Vokabularforvaltning

Termer knyttet til generelle teorier og modeller

1. Bruksarena
2. Brukstilfelle
3. Digital læringsressurs
4. Elektronisk samhandling
5. eStandard
6. Grenseobjekt
7. Innholdsleverandør
8. Læremiddel
9. Læringsplattform
10. Massekommunikasjon
11. Ontologi
12. Oppmerksomhetssamfunn
13. Pedagogisk vokabular
14. Referansemodell
15. Virtuelle læringsomgivelser

Ordene er delt i fire hovedkategorier, ut fra deres forhold til fire sider ved fagutviklingen: teknologi, holdninger, handlingsmønstre (praksiser) og allmenne teorier og modeller. Noen termer kunne godt stått flere steder. Enkelte begrepspar (som Avsenderorientering - Mottakerorientering) er angitt.