SK 35/06: 25. septemberpalasset

Bibliotekutredningen lanseres mandag 25. september - 34 år etter EF-avstemningen i 1972. Motstanderne vant, Bratteli gikk av og grunnlaget for det nye SV ble lagt. Utredningen leveres til kulturminister Trond Giske kl. 1115 - og presenteres for pressen på Aker brygge kl. 1245.

Jeg kjempet drabelig mot EF anno 1972 - men erkjenner at Norge i dag er praktiserende EU-medlem. Vi er samboende med resten av Europa - og deltar så godt vi kan i EU-prosessene. Vi vegrer oss bare mot prestens velsignelse.

Fikenbladet

Norge har råd til - a la Enzensberger - å opptre som kombinert folkemuseum og framtidslaboratorium - her på toppen av kontinentet, blånende opp av de grågrønne hav. Med oljen i bakhånd kan vi tillate oss noen ekstra piruetter. Men siden 1972 har norsk politikk blitt mer og mer europeisk - i et lykkelig gjenforent Europa.

EØS-avtalen innebærer at de EFTA-landene som har sluttet seg til, deltar på like linje med EU-medlemmene i det indre marked. Dermed underordner de seg EUs regler om konkurranse og de fire friheter - fri utveksling av varer, tjenester, personer og kapital.

Av de fire gjenværende EFTA-land har Island, Liechtenstein og Norge sluttet seg til EØS-avtalen. Sveits som fortsatt er medlem av EFTA, har ikke sluttet seg til EØS, men knytter seg til EUs indre marked ved bilaterale handelsavtaler og ved å gjennomføre EU-regler direkte i egen lovgivning. (Wikipedia, 23.9.06)

Kristin Halvorsen har blitt streng finansminister, og EØS fungerer som fikenblad. Er det sytti eller hundre tusen polakker som nå har kommet til Norge? Det er i hvert fall de arbeidsglade østeuropeerne som gjør det mulig med byggeboom og lav rente samtidig.

Mer solidaritet

Kulturministeren er fortsatt EU-motstander. Han har som kjent god politisk teft. Men kulturpolitikken blir mer og mer europeisk. Ikke fordi vi velger Europa, men fordi utviklingskreftene er de samme nord og sør for Skagerak. Barrierene faller, og Europa bygger seg selv.

Det er det gamle, isolerte, nasjonalbevisste Norge som forsvinner. Når norske EU- og globaliserings-motstandere søker allierte utenlands, skaper de nye internasjonale nettverk. Vi blir det vi bekjemper. De er jo ikke motstandere i noen dypere forstand: de ønsker et mer solidarisk Europa og en mer rettferdig verden. Jeg sier ja og amen.

Utredningen

Bibliotekutredningen vil - tipper jeg - også bli et slags møte mellom norsk tradisjon og globale krefter. Det norske bibliotekmiljøet er dypt og inderlig forankret i det tjuende århundre, da grensene mellom stat og marked, intellekt og industriarbeid, kultur og produksjon var klart og tydelig markert.

Det tjueførste hundreåret tegner annerledes. Kultur blir næring og næring forutsetter kultur. Dette er Finlands økonomiske strategi i et nøtteskall.

Industrien flytter østover eller automatiseres. Stat, marked og sivilsamfunn filtrer seg sammen som datakablene under mitt skrivebord. Vi intellektuelle - med og uten blogger - er de nye proletarene. Det vi eier, er oss selv og våre intellektuelle avkom (proles). Som historiens engel hos Benjamin (tese IX) blåses vi baklengs inn i framtida.

Begrepet kunnskapssamfunn har slått igjennom. Uttrykket informasjonssamfunn, som Skredeutvalget brukte (1991), er på vei ut. Den nye samfunnsformasjonen produserer tekster, opplevelser og mening - med kunnskap som viktigste innsatsfaktor. Den bygger på en gjennomtrengende bruk av IKT - og tar det globale som en selvfølge. Læring blir en livsbetingelse, for mennesker og for organisasjoner.

Praksis

Jeg har stor tro på bibliotekenes - og profesjonens - muligheter i kunnskapssamfunnet. Men vi får neppe en myk overgang fra det gamle til det nye. De nye rammene fordrer først og fremst en ny praksis. Det hjelper lite å snakke om blogg og bibliotek 2.0 hvis du ikke praktiserer.

I USA har den nasjonale bibliotekdebatten - i American Library Association (ALA) og Public Library Association (PLA) - skiftet karakter i løpet av ett år. Fjorårets ALA-president Michael Gorman angrep bloggerne - og ble erstattet av en bloggende Leslie Burger (Enig og tro til Dewey faller?).

I Norge har ABM-utvikling - i løpet av sommeren - satt Bibliotek 2.0 på sin egen dagsorden. Direktoratet støttet også, tidlig og tydelig, de første svalene. Fra den frie Hansastad Bergen. De to “Digital og sosial”-konferansene (Bergen 2004, Trondheim 2005) var viktige bidrag til innovasjon i det norske miljøet.

Bøy og tøy

Hvor mye av dette blir trukket inn i utredningen? Det får vi vite på mandag. Men jeg våger å gjette: ikke så mye. Selve utredningen vil nok tøye noen grenser, men neppe sprenge dem.

Å forstå bibliotek 2.0 betyr å forstå det intime samspillet mellom teknologi og sosiale prosesser. Scenarieprosessen i 2005 brukte en tradisjonell sosio-økonomisk tilnærming. Den svikter når teknologien, som i dette tilfellet, transformerer de sosiale rammene.

Første september leverte Arbeidsgruppa for digitalisering i Norsk digitalt bibliotek en rapport, der den foreslår

“en samlet og koordinert helhetlig strategi for digitalisering i ABM-sektoren. … Strategien foreslår et nasjonalt krafttak for å tilgjengeliggjøre en stor og representativ andel av sektorens opprinnelig analoge samlinger i digital form. Rapportene er overlevert til ABM-utvikling, som nå vil gjøre sine vurderinger av strategien.”

Dette arbeidet har åpenbart foregått samtidig med bibliotekutredningen. Men har det - slik utredningsmandatet sier - vært

“tett og god koordinering mellom utgreiingsarbeidet og det strategiske utviklingsarbeidet som er ei vedtektsfesta hovudoppgåva for ABM-utvikling, jf. m.a. prosjektet eit norsk digitalt bibliotek. “?

Foreligger det nå en helhetlig strategi som de sentrale aktørene stiller seg bak? Er det gjort noen vesentlige valg?

Ledelse og makt

Svaret kommer i morgen. Men jeg har mine tvil. Og det skyldes ikke mangel på engasjement, kunnskaper og godvilje hos aktørene - men den dype fragmenteringen i selve biblioteksektoren.

De store aktørene forfølger en mangfoldighet av egeninteresser - som jo er helt normalt. De har ingen åpenbar felles fiende som kan samle dem. Problemet er strukturelt. Sektoren angår flere departementer - og har økende betydning for næringslivet. Den mangler styringsorganer og styringsinstrumenter. De samlende kreftene er for svake.

Staten kan ikke betvinge kommunene. Undervisningsbibliotekene har blikket vendt mot elever, lærere og studenter. ABM-utvikling kan ikke styre Nasjonalbiblioteket. Ei heller omvendt. Departementets folk har sine egne målsettinger - men deltar ikke i noen meningsfull debatt.

Hver enkelt aktør har et grep - mer eller mindre fast - om sin egen flik av lappeteppet. Men helheten kan ikke gripes og fastholdes uten en samlende makt - a la Biblioteksstyrelsen i Danmark eller Undervisningsdepartementet i Finland.

Fra 1900-tallet til 20+

Det betyr ikke at verden står stille. Det er mye som skjer, og det meste er positivt. Vi holder fast på det 20. århundre - som er vårt åndelige hjemland. Men vi bæres likefullt inn i det 21., gjennom mange små avgjørelser som i sum skaper det nye.

Bråket kommer når avgjørende 2.0-beslutninger skal tas: om Bibsys, om digitalisering, om betalingsordninger, om åpne katalogdata, om portaler. Og ikke minst: om hvem som skal sjefe med ditt eller datt.

Da blir interessene aktivert - og debatten interessant for store og små. Ytringsfrihet er en dyd, spesielt når den blir brukt. Hipp hurra og huskestue! Jeg gleder meg allerede …

Ressurser

To dager til sjøsetting?