SK 37/06: Vendepunktet

De siste dagene har det sildret inn med nyheter som får meg til å tenke: NÅ har vi passert vendepunktet. Web 1.0 erstattes av Web 2.0, slik vinden skifter.

Det dreier seg ikke om store og dramatiske begivenheter, men om en merkbar dreining i debatten. Både den offentlige og den faglige. Overgangen er først ubestemt - men så blåser det plutselig fra øst og ikke fra vest.

Pga. en hyggelig teknisk feil hos WordPress, dukker det opp flere “smilefjes” enn planlagt.

Det samme skjedde da Verdensveven slo gjennom i norsk politikk slutten av nittiårene. Det som - i publikums bevissthet - hadde vært en lekeplass for nerder, ble på kort tid politisk korrekt og respektabelt. Hele debattfeltet forskjøv seg fra periferi til sentrum i løpet av noen måneder. Det aner meg at noe tilsvarende er i ferd med å skje når det gjelder Web - og dermed også Bibliotek - to-null.

Rammene og spillereglene for den nye kunnskapsøkonomien begynner å tre fram fra tåkehavet. Det vesentlige er kanskje ikke hva som blir sagt - men hvem som sier det. Web 2.0 har blitt relevant og viktig for andre enn de “spesielt interesserte”.

The Long Tail has been shortlisted for the Financial Times/Goldman Sachs Business Book of the Year award. Last year Thomas Friedman’s The World is Flat won. Kilde

Den “lange halen” omfatter alle bøkene (og platene og filmene og etc.) som har forsvunnet under markedets horisont - og som blir synlige og etterspurt på nytt gjennom nye aggregerte gjenfinningssystemer. Bibliotekene har alltid ivaretatt den lange halen - nå kommer flere aktører inn i bildet.

Se Google Book Search driver boksalg (Eirik Newth).

Massiv digitalisering er nå en selvfølge. I vår løpende jakt på informasjon, vil etter hvert bare digitale tekster bli brukt. Men vi kan gjerne føye til: bare gratis tekster vil bli brukt.

Tilgangen på tekstobjekter blir etter hvert så stor, og konkurransen om oppmerksomhet så intens, at prisbarrierer og andre bremseklosser i det lange løp slår tilbake på leverandøren. I det minste på massemarkedet (gjelder informasjonssøking og gjenbruk - ikke underholdning.)

Going bananas

Når nettet flommer over av tilbud, vil betalingstjenester av høy kvalitet tape for gratistjenester av akseptabel kvalitet. Produksjonen må da finansieres på andre måter: dugnad, gaver, offentlige midler, reklameinntekter eller markedsføring. Med det siste mener jeg at gratistjenestene fungerer som markedsføring for andre - betalte - tjenester fra samme leverandør (a la Britannica).

Andreas Wiese sa dette i Dagbladet:

Den skjønnlitterære offentlighet er i ferd med å lukke seg i seg selv, skille lag fra annen tekst. Da faller den også ut av referanserammen for den offentlige samtale.Vil forfatterne tilbake, må de komme på nett, og det kjapt.

I dag finnes alle nye litterære tekster elektronisk: Tenk om tekstene også ble lagt inn i en større database, slik at vi raskt kunne søke etter om noen hadde sagt noe interessant om teknologi eller døden, om sportsbiler eller kjærlighet. Eller for den saks skyld bananer.

Eirik Newth: Den usynlige litteraturen

Forskersamfunnet har for lengst akseptert digital produksjon og nettbasert formidling som en selvfølge. Men det kjempes drabelig om tilgangen skal være gratis - eller en evig kilde til profitt for de vitenskapelig orienterte forlagene. I det lange løp tror jeg de kommersielle forlagene vil tape. Vi kan finne bedre og billigere løsninger på de oppgavene - redigering, kvalitetsstempling, arkivering - de ivaretar i dag.

DFG i Tyskland (Deutsche Forschungsgemeinschaft) har nylig utgitt en strategisk analyse (position paper) som trekker opp retningslinjene for utviklingsarbeidet:

integrated national digital information environments must be in place to provide access to a wide range of current research literature, digitized primary sources, e-learning materials and virtual research networks …

At the same time, specialized research libraries and archives will come to play an even greater role as physical (i.e., non-virtual) settings for research for advanced and graduaste research, especially in the humanities.

Kilde: Lenke fra In Between - en nederlandsk blogg (på engelsk) om Scholarly Online Publishing, Open Access and Library Related Technology

E-læring, e-forskning og digitalisert kulturarv ses under ett.

Bibliotek-Norge

I bibliotekmiljøet markerer den nye utredningen et vendepunkt. Rapporten omfatter riktignok avsnitt med ulike perspektiver. Men den griper (slik jeg ser det) tilstrekkelig mye av 2.0-tankegangen til å dreie debatten mot framtida. Den har til og med et avsnitt som heter Bibliotek 2.0 - et begrep som er nokså nøyaktig ett år gammelt.

ABM-utvikling har fortsatt å satse på Bergensmiljøet og kombinasjonen av det digitale og det sosiale. Den tredje konferansen i rekken blir arrangert i månedsskiftet november-desember, med SIKT og Thomas Brevik som faglige ressurser, og med Fylkesbiblioteket i Hordaland som medspiller. Ved JBI har vi blitt to ansatte som blogger. KORG-dagene har lenge vært et sted for nye trender - og i 2007 blir visstnok Bibliotek 2.0 hovedtema.

Allerede i 2006 var spørsmålsstillingen ganske spisset:

Katalogen - fra fanekort til faneflukt? Med denne tittelen ønsker vi å markere at katalogen muligens står ved et veiskille; mange brukere foretrekker nå Google og Amazon framfor bibliotekkataloger. Er bibliotekkatalogene i ferd med å bli et andrevalg eller til og med overflødig?

Utviklingen har bare forsterket dette inntrykket. Det bibliotekene har betraktet som sine sentrale faglige oppgaver - dokumentbeskrivelse, lagring og gjenfinning - blir utfordret av smarte kunnskapsentreprenører. Som dessuten gjerne vil samarbeide med oss …

Utfordringen går også til systemleverandørene, som hittil har konsentrert seg om integrerte pakkeløsninger. Det nye grensesnittet til BIBSYS fører et langt mer markedsorientert språk enn det forrige. De som vet noe om framtida til BIBSYS, forholder seg i ro. De øvrige viser sin uro ved å be om svar.
Det underliggende problemet er imidlertid det samme for alle leverandørene, vil jeg tro. Bibliotek 2.0 forutsetter fri adgang til katalog- og andre metadata. Men hvordan skal da innlegging, drift og systemutvikling finansieres?
I USA og Storbritannia er debatten med og mellom leverandørene i full gang. Den kommer nok til Norge også, hvis den ikke alt har begynt?

Men først og fremst: premissene har skiftet - her som i USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Danmark. Vårt “halve jeg står alt med blikket rettet / mot horisonten, vi får mere vind” (Gunnar Reiss-Andersen: Columbus) .

Ressurser

• Library Systems: Synthesise, Specialise, Mobilise. Robin Murray examines how the changing landscape for library systems is altering their service model.
• Lorcan Dempsey (2005). The integrated library system that isn’t
• - . New model library system vendors
• Plinius. Tradisjonene slipper taket

Vedlegg om BIBSYS

Vi kan tilby et komplett biblioteksystem (BIBSYS Biblioteksystem), et system for forskningsdokumentasjon (BIBSYS ForskDok), et system for lagring og tilgjengeliggjøring av bildesamlinger (BIBSYS Galleri) og en søkeportal med en tidsskriftoversikt for enkel tilgang til e-tidsskrifter og e-bøker (BIBSYS Mime og BIBSYS Tyr).
I tilknytning til de produktene vi leverer kan vi tilby ulike tjenester. Vi kan også levere tjenester som ikke er direkte knyttet opp mot våre produkter.

Kontakt oss for informasjon om betingelser og kostnader for bruk av våre produkter og tjenester.

Vår primære kundegruppe er institusjoner i Universitets- og høgskolesektoren, men vi har også andre institusjoner som kunder.

Kilde: BIBSYS. Bli kunde