SK 38/06: Bibliotek på skrivebordet

Store, hårete mål - det ønsker Kari Frodesen seg. Hun har lest Bibliotekutredningen og finner veldig mye bra (se Bibliotekaren nr. 10, 2006). Men hun savner profileringen.

Jeg er enig. Skal sektoren få gjennomslag for en bibliotekreform som holder til 2014, må vi engasjere publikum og politikere utenfor vår egen krets. Det store bibliotekløftet, som Anne Hustad skriver om i Aftenposten, trenger markedsføring. Vi må finne en skikkelig yeti.

Begreper som digitalisering og konsolidering, sømløshet og samarbeidende nettverk, ABM-portal og bibliotek 2.0 - er helt fine til intern bruk. Men de duger neppe til merkevarebygging. Derimot har uttrykket den kulturelle skolesekken slått an, med hud og hår. Det dreier seg nok om en sekk av ekte skinn.

De siste årene har jeg opplevd to markedsføringstiltak på nært hold. Forskjellen på amatører (som meg selv) og de profesjonelle har vært markant. Høgskolen i Oslo har utviklet en ny og fiffig visuell profil; laget en serie profilprodukter som kopper, T-skjorter og små svarte paraplyer; og valgt nytt slagord: HiO - kunnskap for et helt liv.

Jeg satt i juryen etter en slagordkonkurranse i staben. Der satt også en profesjonell markedsfører - og det var han som leverte det forløsende uttrykket. Etter en god natts søvn …

NBF og Spesialgruppen for folkebibliotekpolitikk har utviklet profil og materiell for kampanjen fr@ ditt bibliotek. Vi brukte samme firma som HiO - de arbeider mye for sivilsamfunnets aktører - og opplevde det samme. Markedsføring er et fag med sin egen kompetanse. De beste av de proffe kan rett og slett mer enn vi glade amatører.

Norgesbiblioteket på banen

Men profileringen av Norgesbiblioteket kan ikke bare sparkes over til et firma. Vi har en visjon, et tilbud, en konstellasjon - et stjernebilde - av tjenester vi ønsker å synliggjøre. Stella = stjerne.

Tilbudet og visjonen krever også utvikling, utdyping og tydeliggjøring. Merkevarebygging dreier seg like mye om produktutvikling som om presentasjoner. Bibliotekene leverer ikke ett enestående produkt som “selger seg selv” bare folk får høre hvor fantastisk det er. Vi tilbyr et bredt spektrum av tjenester. Og kvaliteten kan variere - fra stjernen på toppen av spiret til det høyst hverdagslige i første etasje.
Vi trenger faglig og geografisk konsolidering for å løfte kvaliteten. (Men ordet “konsolidering” egner seg ikke som kamprop). Vi trenger innovasjon for å holde følge med brukerne. Vi trenger - ikke minst - midler til å drive utvikling. Utredningen sier mye om disse behovene. Her holder jeg meg imidlertid til det utadrettede grepet som Kari Frodesen etterlyser.

Løvekloen. Stortromma. Bibliotekets bumerke.

Tenk hårete

Med sin visjon om å digitalisere alle norske bøker har Nasjonalbiblioteket henvendt seg til politikerne med et skikkelig stort og hårete prosjekt. Trond Giske kaster gjerne glans over åpninger. På pressekonferansen 29. mars 2006, som markerte starten på programmet, var det Giske som trykket på knappen.

Giske holdt forøvrig en god og engasjert tale da Folkebiblioteket i kunnskapssamfunnet (som var første fase av fr@ ditt bibliotek) åpnet - også med en pressekonferanse - i Stortingsbygningen i januar 2005. I passende doser er symbolpolitikk et nyttig virkemiddel

På NB ante Oslojournalistene knapt hva de skulle spørre om. Et tiårsprogram for å konvertere en halv million gamle norske bøker til digitale filer tenner ikke umiddelbart de nyhetsbegjærlige hjerter. Men symbolbruken var i hvert fall tydelig: det første skuespillet (Catilina) til Norges fremste forfatter (Henrik Ibsen) - i den rødmende førsteutgaven.

Jeg tror selv den store norske digitaliseringen i mindre grad bør knyttes til samlinger og i høyere grad bør forankres i brukernes aktuelle behov og interesser. Det er tjenestene, ikke boklagrene som bør digitaliseres. Men jeg har sans for den politiske markedsføringen. Vigdis Moe Skarstein tenker stort.

Kan Norgesbiblioteket komme opp med noe tilsvarende?

Bærekraftige visjoner

Visjoner er rettet utad. Samtidig vil visjoner prege bibliotekfeltet innad. Skal målsettingene ha politisk mening, må de innebære prioriteringer - og dermed valg mellom ulike interesser. Norsk digitalt bibliotek - heter det - skal gi alle enkel tilgang til digital informasjon og kunnskap. Som visjon er denne formuleringen antagelig for generell til å fungere politisk. Den tråkker ingen på tærne, men mobiliserer ikke heller.

Who can be against motherhood and apple pie? spør amerikanerne.

Utredningen har skjøvet flere vanskelige valg foran seg. Den teknologiske utviklingen på den ene siden, og publikums skiftende atferd på den andre, vil snart kreve svar.

BIBSYS’ framtid er ett eksempel - der Frode Bakken og Anders Ericson forventer dialog umiddelbart. Forholdet mellom portaler fra (og for) bibliotek, kulturarv og læringsformål er et annet. Fri adgang til katalogposter er et tredje.

En dobbelt visjon

Bibliotekene trenger en dobbelt visjon - to ruvende fjelltopper - for å bli godt synlige utad. Den ene markerer bibliotekene som steder for kunnskap og kultur.

De fysiske fagbibliotekene blir først og fremst læringsarenaer. De fysiske folkebibliotekene kombinerer læring og opplevelse. Politisk sett trenger den fysiske visjonen først og fremst en lokal forankring - i kommuner og moderinstitusjoner - med regional og nasjonal støtte i tillegg (trippelsamarbeid).

Biblioteket i Lenvik må appellere til folk og politikere i Lenvik, til de andre kommunene i Midt-Troms og til Troms fylke. Når og hvis Nord-Norge blir en egen region, må også det regionale nivået trekkes inn.

Den andre toppen er virtuell, nettbasert og geografisk fristilt. De som er vokst opp med nettet, etter 1980, har nettets verktøy integrert i sin hverdag. De tenker med fingrene: skriver og leser, arbeider og studerer, sosialiserer og produserer via nærmeste datamaskin. Eller mobiltelefon.

I forhold til dette publikumet tror jeg bibliotekets visjon må forutsette at vi kommer til dere. Brukerne kan gjerne besøke det fysiske biblioteket også - og vil sikkert gjøre det hyppigere i noen livsfaser enn i andre (som barn, skoleelever, studenter). Men de ønsker seg først og fremst tjenester som alltid er tilgjengelige: Spør biblioteket - der DU er!

Peter Morville kaller dette ambient findability - et bibliotek som lltid er for hånden. Kan denne visjonen formuleres mer slående, uttrykksfullt, pregnant? Nærsøking? Mobilbiblioteket?

BibliotekSvar og BIBSYS

I dag er det vel først og fremst BibliotekSvar og BIBSYS som kan regnes som godt voksne virtuelle tjenester. Spørretjenesten tilbyr ekte nærsøking, siden den også svarer på SMS. Det betyr slett ikke at de er ferdig utviklet.

Straks BibliotekSvar blir bredt markedsført, vil etterspørselen gå gjennom taket - slik Puggandplay opplevde i 2004 (kilde). Spørrekassen må kombineres med tilrettelagte ressurser som kan ivareta de mange standardspørsmålene. Betjening må erstattes med selvbetjening så langt råd er. Jeg tror også en videre oppdeling av tjenesten etter alder, fagområde og kontekst (fritid, læring, arbeid) kan være nyttig. Det er trolig lettere å bygge faglige miljøer rundt mer spesialiserte tilbud.

BIBSYS-konseptet er knyttet til fagbibliotekene - men vi som bruker BIBSYS, er i økende grad også interessert i folkebibliotekenes samlinger. En tjeneste av typen bibliotek.dk er det jeg selv kunne ønske: full oversikt over den norske bestanden av enhver tittel (discovery) - koplet med levering på døra fra det nærmeste eller det raskeste biblioteket (delivery).

Hvordan prosessen fra discovery to delivery (D2D) skal ordnes bak kulissene, er jeg som bruker helt uinteressert i. Det må bare gå fort og greit …
NBFs høringsuttalelse om BIBSYS (april 2005) pekte i samme retning:

Mandatet til arbeidsgruppa går ut på å vurdere BIBSYS’ framtid, organisering og oppgaver. NBF mener at man burde gått til et litt mer overordnet nivå i retning av: Hva trenger UH-sektoren av biblioteksystem og digitale tjenester i framtida, og hvordan bør dette organiseres. Og ikke minst: Hva trenger vi av nasjonale biblioteksystemer, deriblant systemer for Nasjonalbiblioteket. Slik ville rapportene innenfor prosjektet Norsk digitalt bibliotek passet inn som en del av en slik helhetsutredning.

Arbeidsutvalgets sammensetning tilsier at når det skal uttale seg om BIBSYS’ funksjoner, må man støtte seg til innhentede uttalelser, først og fremst fra grupperinger som er daglige brukere av systemet.

Nettbiblioteket

I et bredere perspektiv tror jeg bibliotekene bør jobbe mye med strategisk utvikling av nettbaserte tjenester. Da må vi starte med brukernes behov - slik de selv formulerer og opplever dem.

Hvor oppstår spørsmålene? Hvilke situasjoner skaper etterspørsel etter informasjon, dokumenter og faglig oversikt? Hvilke ønsker blir dekket av andre leverandører? Hvem konkurrerer vi med? Hvor har bibliotekene både særegen kompetanse og vilje til innovasjon?

1. For å finne en vei, trenger vi bare å spørre brukerne: hva mere ønsker dere?
2. For å vurdere dagens tilbud, trenger vi bare å måle hva brukerne faktisk gjør.

En kraftfull utvikling av nettbaserte bibliotektjenester vil trolig kreve en ny finansieringsmodell. Kommuner og moderinstitusjoner tenker først og fremst på sine egne brukere. Nettet er for alle. En kombinasjon av spleiselag og statlig innsats er kanskje det mest realistiske.

Ressurser

• Bibliotekaren. Artikler legges ut noen måneder i etterkant
• Anne Hustad. Det store bibliotekløftet
• Frode Bakken og Anders Ericson. Forventer dialog om BIBSYS umiddelbart
• Lorcan Dempsey. D2D in Ohio
• Vendepunktet

Vedlegg

Google holder et forrykende tempo - og har nettopp kjøpt YouTube. Tidligere i år tok de over Writely. Tom Peters fra ALA skriver:

<The> online talk fueled my fears that the paths of “library and information science” on one hand, and the “lived information lives of the Millennials and the Y2K Outcomes” on the other, are diverging.

Collecting, organizing, describing, and archiving information is a noble pursuit, but YouTube and other recent information phenoms have added a layer of sharing, community building, and re-creation that is sadly lacking in older information systems, such as newspapers, television, and libraries.

… “YouTube figured out what Google and Yahoo and Microsoft and all the others in the marketplace didn’t. It’s not about the video. It’s about creating a community around the video.”

The great pumpkin farm community (ALA TechSource blog)