SK 39/06: Hva slags statistikk trenger bibliotekene?

Statistikken forandrer seg. I mars, på det store bibliotekmøtet i Trondheim, arrangerte bibliotekseksjonen i Fagforbundet en livlig og godt besøkt sesjon om bibliotekstatistikken. Litt senere på våren gikk Fagforbundet og NBFs Spesialgruppe for folkebibliotekpolitikk sammen om å etablere et nytt brukerforum. Det har nå valgt navnet Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk.

Dette utvalget har fått bred oppslutning fra organisasjonene i bibliotekfeltet. Og nå starter utviklingsarbeidet.

I juni gikk Statistisk sentralbyrå inn for å revidere bibliotekdelen av KOSTRA. Her er det snakk om et dusin ulike indikatorer. I høst starter ABM-utvikling et langt mer omfattende revisjonsarbeid – det gjelder hele bibliotekstatistikken. Her snakker vi om et system som omfatter tre ulike bibliotektyper (eller fire hvis vi også tar med fylkesbibliotekene) og nærmere 150 ulike variable.

Oppgaven foran oss

Dagens situasjon når det gjelder bibliotekstatistikk – i Norge og internasjonalt – vil jeg beskrive slik:

1. vi har svært ujevn tilgang på data
2. der det er lett å finne data, får vi svært detaljerte opplysninger – ofte til overmål
3. der det er krevende å finne data, mangler vi ofte helt grunnleggende informasjon
4. foreliggende data presenteres i en lite bearbeidet – og dermed lite brukervennlig – form
5. de statistiske kommentarene dreier seg sog hovedsaklig om tallene – ikke om de faglige eller praktiske spørsmålene tallene skal belyse
6. hele feltet er fragmentert: data fra ulike kilder og systemer blir i svært liten grad sammenholdt

Et sted å begynne

Statistikk er kunnskapsproduksjon. Utvikling og drift av statistiske systemer forutsetter god teori (begrepsarbeid) og gode metoder for operasjonalisering, datainnsamling, databearbeiding, tolking og formidling. Produksjon og kvalitetssikring av statistikk som skal brukes til beslutninger, krever penger, tid og omtanke. Kall det gjerne et håndverk. Venstrehåndsarbeid betyr penger ut av vinduet.

I dagliglivet og dagspressen blir statistikk ofte undervurdert. - There are white lies, black lies, and statistics, heter det jo. - Du kan bevise alt med statistikk. Økonomer, bedriftsledere og forskere tenker sjelden slik. For dem er statistikk et nødvendig verktøy. Uten statistikk blir det meste synsing.

- Den ene meningen er like god som den andre, sier noen. Men meninger uten målinger er uinteressante – dersom saken kan avgjøres ved å måle. Bibliotekstatistikken kan avverge mange luftige diskusjoner – dersom den blir fornuftig brukt. Det skjer fortsatt i for liten grad.

Brukerne bestemmer – i det lange løp
Bibliotekstatistikkens svakheter skyldes først og fremst manglende bruk. Statistikkens utviklere og leverandører har alltid mange presserende oppgaver. I det lange løp er det brukerne – ikke leverandørene og styringsorganene – som bestemmer statistikkens kvalitet. Hvis brukerne stiller krav – og “står på krava” – blir statistikken bedre. Hvis de unnlater å kreve, står den stille. Andre oppgaver går foran.

Jeg betrakter de statistiske systemene som – først og fremst – hjelpemidler for praksisfeltet. De som utvikler, samler inn og publiserer statistikken, er tjenesteytere og serviceorganer. Kvalitetssikringen kommer nedenfra. Det er de krevende brukerne som dytter kvaliteten i været. Behovene springer ut av den løpende praksis.

Nye krav og nye muligheter

Vi som på ulike måter er engasjert i bibliotekstatistikk, står overfor store utviklingsoppgaver. Overgangen fra papir- til databaserte arbeidsformer har økt

1. brukernes krav til informasjon og kunnskap
2. bibliotekenes muligheter til å yte relevante tjenester
3. leverandørenes konkurranse om å bli foretrukket
4. tilgangen til data om bruken av tjenestene

Tradisjonell statistikk

Bibliotekstatistikk i snever eller tradisjonell forstand består av de opplysningene norske bibliotek en gang i året rapporterer inn til ABM-utvikling. Direktoratet bruker dette materialet som grunnlag for en omfattende serie tabeller – i trykt og digital form. Tabellene presenteres hovedsaklig gjennom ABM-utviklings statistiske årbok. Folkebibliotek, skolebibliotek og fagbibliotek presenteres hver for seg. Årboka dekker også museene – og skal inkludere arkivsektoren. Her er det statistiske utviklingsarbeidet er ennå mer utfordrende.
Deler av materialet blir sendt videre til Statistisk sentralbyrå, som benytter det i sin egen, mer begrensede, publisering. Tallene fra ABM brukes også i den delen av KOSTRA som handler om folkebibliotek, og i den generelle Statistikkbanken, der brukerne selv kan velge ut hvilke variable og enheter de ønsker å se nærmere på.

Den tradisjonelle statistikkproduksjonen viderefører statistikksystemene til Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten.

Ny statistikk

Bibliotekstatistikk i bred eller nyere forstand består (vil jeg si) av all systematisk kvantitativ informasjon som er tilgjengelig om bibliotek, bibliotekbrukere og bibliotekarer. Etterspørselen etter slik informasjon er raskt økende. I artikkelen “Den hybride biblioteksstatistik – fra bagudskuende opgørelse til ressourceudløsende redskab” sier Aase Lindahl:

- Det er af væsentlig strategisk betydning, at de rette, ikke blot de rigtige, data er til rådighed for beslutningstagerne, så omfanget av bibliotekernes mangfoldige virksomhed kan dokumenteres, ligesom de kvalitative aspekter skal kunne godtgøres.

Oppgaven er å skape relevans i dagens beslutningssituasjon.

Den brede statistikken omfatter, i tillegg til den tradisjonelle, i hvert fall også:

• statistikk fra nasjonale spørreundersøkelser utført av SSB (se Kulturstatistikk fra SSB)
• statistikk fra nasjonale spørreundersøkelser utført av NGI (“tilfredshet med kommunale tjenester”)
• statistikk fra systemleverandører (f.eks Bibliofils “mestutlånt-lister” og BIBSYS sin bruksstatistikk)
• statistikk fra større utredninger og forskningsprosjekter
• statistikk fra lokale brukerundersøkelser og prosjekter

Kunnskapsbasert debatt
Dagens fragmenterte situasjon bidrar til en bibliotekdebatt som i hovedsak er erfaringsbasert og anekdotisk heller enn kunnskapsbasert og systematisk.

Det er ikke galt å legge fram “hva jeg – som efaren bibliotekar – har opplevd og kommet fram til”. Men de personlige fortellingene bør utfordres av systematiske oversiktsstudier og velvalgt statistikk. De små fortellingene må integreres i en stor fortelling – som gjerne kan være motsetningsfylt.

Den vitenskapelige holdningen er grunnleggende spørrende, kritisk og skeptisk. Derfor kan den også utfordre anerkjente meninger og utbredte forestillinger. Freud skrev om ubehaget i kulturen. Han kunne gjerne føyd til: Das Unbehagen in der Wissenschaft. Vitenskap er et avansert sosialt system for å frambringe brudd med tradisjonene.

Politikken belønner de tilpassingsdyktige. Vitenskapen belønner de som stiller spørsmål. Vitenskap er avansert kultur. Sober statistisk argumentasjon er en del av den vitenskapelige praksis og tenkemåte.

Neste runde

Når den “snevre” (tradisjonelle) bibliotekstatistikken skal revideres, bør dette skje i lyset av det generelle behovet for statistisk informasjon. Dette er – vil jeg tro – i brukernes interesse. De etterspør først og fremst relevant informasjon, uansett hvor den måtte komme fram.

I tillegg så favner jo både ABM-utvikling og Statistisk sentralbyrå bredt. Begge produserer – direkte eller indirekte – flere typer data enn den tradisjonelle statistikken. Begge har et bredt faglig utviklingsmandat.
Blant landets store bibliotekaktører er det vel dissre to statistikkleverandørene som står nærmest til å systematisere, veilede og stimulere til en kunnskapsbasert bibliotekpraksis på nasjonalt nivå.

Det betyr på ingen måte at de skal eller kan “gjøre jobben” på vegne av de mange hundre bibliotekene – og deres støtteapparat – i Norge. Kunnskapsbasert praksis er noe som må realiseres lokalt. Det betyr heller ikke at de vil stå alene på det nasjonale plan. Statistikkutvikling angår Nasjonalbiblioteket, Universitets- og høgskolerådet, Biblioteksentralen, bibliotekutdanningene, systemleverandørene, Norsk bibliotekforening, bibliotekenes fagforeninger (profesjonsstatistikk!) og sikkert flere med.

Men noen i feltet må planlegge og handle i forhold til helheten – langsiktig og strategisk. Ellers vil vårt fragmenterte kunnskapsgrunnlag fortsette å være fragmentert. Hva dette kan bety politisk, når vi ber om støtte, er det ikke så vanskelig å tenke seg.

Ressurser

1. Ny giv for KOSTRA
2. Juni-nytt om KOSTRA
3. Klare krav til KOSTRA
4. IFLA (2005, desember). Statistics and Evaluation Section Newsletter http://www.ifla.org/VII/s22/newslet/statNewsletter122005.pdf
5. Lindahl, Aase. Den hybride biblioteksstatistik – fra bagudskuende opgørelse til ressourceudløsende redskab. / I Erland Kolding Nielsen et al. (red.). Kommunikation erstatter transport. Den digitale revolution i danske forskningsbiblioteker 1980-2005. København: Det Kongelige bibliotek, 2005.