SK 41/06: Urbant bibliotek i Bologna

Den gamle universitetsbyen Bologna i Nord-Italia har satset stort på sitt nye og flotte folkebibliotek. Skjønt nytt – biblioteket – som heter Sala Borsa – ligger i hjertet av det historiske Bologna, i en praktfull bygning som tidligere huset børsen.

Inngangen er ikke stor og prangende, men innenfor døra åpner det seg et gigantisk rom – med tilbud i tre etasjer.

Dette er imidlertid ikke biblioteket – men en bokhandel. Pluss kaffebar i første, kafeteria i andre og ekte restaurant i tredje etasje. Pluss trådløs sone.

Mediemarked

Eller kanskje det burde hete mediemarked. Selv om bøkene er i flertall, finner du en rekke andre produkter – som musikk, video og tegneserier – i tillegg.

På veien inn kan du ta en titt på TV – ti forskjellige programmer løper kontinuerlig på store flatskjermer. Og i kafeteriaen er mange av småbordene – de som vender ut mot det store atriet – utstyrt TV-skjermer.

- Du og jeg og vi to, heter det i sangen. – Seilte i en tresko. Nå blir det: – Du og jeg og te ve. Spiste på en ka-fe ….

Mange små arealer

Vegg i vegg med bokhandelen ligger det egentlige biblioteket. Det er åpenbart nytt (etablert i 2001), rikelig utstyrt med data- og avspillingsutstyr, og like godt tilpasset med buegangene som mediabutikken ved siden av.

Noe jeg likte godt ved Casa Borsa, var oppdelingen av biblioteket i mange små arealer, hvert med sitt særpreg. Kall det gjerne et biblioteklandskap, med arbeidsplasser, sittegrupper, søkesteder, lytteplasser, vandringsveier, og plasser for videovisning.

Alt dette er ting vi kjenner fra Norge også – og Deichman har de siste par årene integrert søyler og arbeidsplasser i den store rotunden. Der jobbes det jevnt – på et sted som tidligere ikke var tenkt med i planleggingen.

Et nytt bibliotekbegrep

Vi kan ikke laste politikere, fagfolk og opinion

når bibliotekenes typologi fastholder forestillingen om folkebiblioteket som det sted du går inn, leverer noe til bibliotekaren bak skranken, ”gresser” blant reolene og tar med deg boken … og går hjem.

Skrev Liv Sæteren i 2005:.

- Fra et slikt fasttømret bilde er det vanskelig å se … en læringsarena for skoler og voksenopplæring, stedet for dataundervisning og seniorsurf, integreringstiltak og demokratitorg, offentlig informasjon, språkopplæring, kunstutstillinger, bokkafe, skriveverksted, digitalt verksted, …

Bibliotek og bokhandel

Men er det noen som har koplet bibliotek og bokhandel på samme måten som Bologna?

Mange museer har små boklader eller museumsbutikker, med et vareutvalg som avspeiler museets egen innretning. Som ivrig museant (museofil?) kjøper jeg ofte presanger – til meg selv og andre – på slike steder.

Julehandelen går på et blunk. Kyss frosken hadde et gedigent utvalg, husker jeg.

For min egen del må jeg si: Sala Borsa føles riktig. Det er en attraktiv møteplass i storbyen, med nytt og gammelt, papir og data, mat og prat, lån og kjøp. Det ene inspirerer det andre.

Det røde Bologna

Alt under samme høye takhimmel, i ett av byens fornemste lokaler. Arkitekturen er harmonisk. Dette er rom som inviterer til å bruke tid.

Slow cities. Flanerier. Dolce far niente.

Bologna kalles den fete (il grasso), den lærde (il dotto), den røde (il rosso). Maten er god og fet, universitetet er gammelt og berømt – og arkitekturen i sentrum er preget av solide, rødlige steinblokker.

Jeg vet ikke helt hvordan Bologna fikk til denne eminente løsningen. Men byen hører til det moderne Nord-Italia – og styres fra venstre side av det politiske spekteret.

Det vrimler av studenter – av de fire hundre tusen som bor i byen, er tjuefem prosent studenter. Folkebiblioteket har også et tett samarbeid med universitetet. Så det er nok skapt en allianse for å vitalisere bysenteret – til alle tider på døgnet. Mesteparten av uka holder Casa Borsa oppe til midnatt …

Ressurser

1. Bibliotekets engelske nettside
2. Liv Sæteren (2005). Folkebibliotekenes utfordringer sett gjennom planlegging av nye Deichman. Word-dokument.
3. Plinius (2005). Grenseløse bibliotek

Vedlegg

Biblioteket skal tilrettelegge for og organisere en variasjon av nye tjenester og funksjoner, understøtte og styrke læring, aktiviteter rundt møte og arbeid med utgangspunkt i trykt, digitalt og multimedialt materiale. 24 timers service, cafeer, butikk/kommersielle arealer integrert i bibliotektjenesten.

Kilde: Liv Sæteren (2005).

Biblioteket i Århus rapporterte for et år siden:

- Det er de færreste, der låner bøger eller plader med hjem, når de går på biblioteket …. det er kun cirka 40 procent, der kommer for at låne bøger eller musik. – De bruger blandt andet computerne, læser aviser, henter en folder eller sidder og læser i tidsskrifter, fortæller stadsbibliotekar Rolf Hapel. Han ser frem til, at Hovedbiblioteket i år 2012 kan flytte ind i et nyt multimediehus på havnen i Århus.

Kilde: Danmarks radio (2005)