SK 42/06: Forskning og profesjon i kunnskapssamfunnet

I kunnskapssamfunnet er det kompetanse, kreativitet og omstillingsevne som driver økonomien framover. Indstrien flytter ut, og de lyse hoder flytter inn. Derfor begynner Norge, og Europa forøvrig, å betrakte utdanning, forskning og kultur som produktiv virksomhet.

Det er i disse sektorene de nye kunnskapsproduktene oppstår, og det er her de nye kunnskapsprodusentene bygger sin kompetanse. Det ene forutsetter det andre.

Kvalitetsreformen i høyere utdanning drives ikke fram av høye og abstrakte idealer. Den dreier seg ikke om en plutselig higen etter mer innsikt, opplysning og dannelse - men om kunnskapssamfunnets krav til produksjon og markedsføring.

Dette søndagsbrevet følger opp Spredt bibliotekforskning

Her kommer vi!

Abelprisen og Ibsensenteret er profileringstiltak. De skyldes ikke en nyvakt interesse for femtegradslikninger og familiehemmeligheter ved årtusenskiftet. Det er næringslivets nye behov for matematikere som løfter Niels Henrik Abel fram. Det er et lite lands behov for å være synlig på verdensmarkedet som skaper politisk entusiasme for vår landflyktige dramatiker.

De to burde helst vært samlet i ett himmelstrebende geni: den dramatematiske koloss Niels Henrik Ibsen. Det ville forenklet markedsføringen.

Meritokratiets inntog

Som et ledd i effektiviseringen skal student- og FoU-produksjon måles. De beste skal belønnes og de øvrige skal strammes opp. Under sosialismen, het det en gang, skal du “arbeide etter evne og motta etter ytelse”. I kunnskapsøkonomien blir dette gjennomført som et meritokratisk prinsipp: vi utdannes etter evne, ansettes etter gradsnivå og mottar en belønning som tilsvarer vårt faktiske bidrag til kunnskapsproduksjonen.

Da må utdanning og intellektuell virksomhet standardiseres, slik at avtagerne vet hva de får. Global flyt av høyverdig arbeidskraft tvinger fram kvalitetssikring av faglig innhold og nivå. Ansetter virksomheten en halvstudert røver i fast stilling, sitter den med arbeidsgiveransvaret de neste førti årene.

Når Staten sier forsk!

Det nye målesystemet blir like internasjonalt som MKSA-systemet- altså meter, kilogram, sekund og ampere. Britisk mål og vekt måtte vike for fransk revolusjonær rasjonalitet. Goodbye, inches, pounds and imperial ounces! Det eneste franskmennene ikke klarte, var å gjennomføre tidagersuken.

Bolognaprosessen har allerede skapt store endringer i høyere utdanning. Med departementet som pådriver er Universitets- og høgskolerådet nå i ferd med å bygge opp et system for å måle institusjonenes FoU-publisering. Det vil også få store konsekvenser. Atferdsteorien er korrekt. Vi gjør - i det store og hele - det vi blir belønnet for å gjøre.

La oss se på bibliotekfaget. Foreløpig er det bare den forskningsorienterte publiseringen som gir poeng. Det er i praksis umulig å vurdere hver enkelt faglig publikasjon. I stedet blir publiseringskanalene vurdert.

Innenfor hvert fagområde må en fagkomite

1. angi hvilke kanaler (tidsskrifter, serier, forlag) som skal regnes som vitenskapelige
2. angi hvilke vitenskapelige kanaler som skal gis ekstra høy status

A-lag og B-lag

Komiteen skal altså skille mellom et (lavere) nivå 1 og et høyere nivå 2 som til sammen utgir omlag en femtedel av fagets vitenskapelige publikasjoner … Femtedelen på nivå 2 beregnes som en andel av hele verdens artikler i de fagene hvor internasjonal statistikk fra tidsskrifter (ISI) er tilgjengelig og noenlunde dekkende.

Hvis Paretoprinsippet gjelder for vitenskapelig publsering, som det kan være grunn til å tro, vil imidlertid den vesentlige delen (ca. 80 %) av den viktige, nyskapende forskningen publiseres i den fremste femtedelen.

Nivå 1 med fire femtedeler av publikasjonene anses som det normale nivået for publisering og vil representere de oftest benyttede publiseringskanalene i et fag.

Ulike fag har ulike publiseringsmønstre og -tradisjoner. Når det gjelder nominering til nivå 2, kan bibliotek- og informasjonsvitenskap nominere

- tidsskrifter og serier (ISSN) både i og utenfor “Web of Knowledge”, men de kan ikke nominere bokutgivere. Tidsskriftene og seriene må ha internasjonalt nivå ...

Det betyr at mindre enn to tredjedeler av forfatterne kommer fra Norden. I tillegg til i LIS-faget, gjelder disse spesielle reglene også for

• Samfunnsøkonomi
• Økonomisk-administrative fag
• Helse- og sosialfag
• Helsevitenskap
• Idrettsforskning
• Informatikk
• Matematikk
• Teknologi

Publisering og lesing på nivå 2

I januar skrev jeg at ti tidsskrifter i bibliotek- og informasjonsvitenskap var godkjent på nivå 2 (Forskning om bibliotek). På det tidspunktet var bare brede fagområder spesifisert, slik at jeg selv måtte plukke ut de titlene jeg mente var relevante.

Nå er bibliotek- og informasjonsvitenskap spesifisert som en egen kategori. Listen omfatter 48 tidsskrifter - alle på engelsk. Tallet virker høyt sammenliknet med andre - og langt større - profesjoner. Innenfor pedagogikk og utdanning er det 44 tidsskrifter på nivå 2. Innenfor sykepleie er det bare fem.

Omtrent en fjerdedel av de 48 er, vil jeg tro, særlig relevante for bibliotekfag og praktisk bibliotekvirksomhet. Nedenfor har jeg valgt ut tolv “bibliotekvitenskapelige” titler, med det (store) forbehold at jeg ikke kjenner til mange av de andre titlene ved selvsyn:

1. College & Research Libraries
2. Information & Management
3. Information and organization
4. Information Processing & Management
5. International Journal of Information Management
6. Journal of Documentation*
7. Knowledge organization
8. Library
9. Library & Information Science Research
10. Library resources & technical services
11. Reference and user services quarterly
12. Restaurator. International journal for the preservation of library and archival material

Den fullstendige listen finnes i vedlegget.

Tidsskrifter på nivå 1

På nivå 1 er det registrert ytterligere 250 tidsskrifter - de aller fleste på engelsk. Det er bare tre (tidligere fire) som aksepterer artikler på skandinaviske språk:

1. Svensk tidsskrift för biblioteksforskning
2. Dansk tidsskrift for Biblioteksforskning (står fortsatt oppført som Biblioteksarbejde)
3. Nordisk tidskrift för bok- och bibliotekshistoria (står fortsatt oppført som Nordisk tidsskrift för bok- och bibliotekväsen), og
4. Norsk tidsskrift for bibliotekforskning (nedlagt).

Tilsammenlikning har pedagogikk og utdanning registrert omtrent 350 og sykepleie omtrent 100.

Hva blir lest?

Når det gjelder faktisk lesing, har jeg ingen håndfaste data overhodet. I hvilken grad leser bibliotekarer “i felten” tyngre fagtidsskrifter på engelsk?

Det er åpenbart at publikasjonene fra ASIS (American Society for Information Science) blir mye lest på masternivå ved utdanningen i Oslo. I det hele tatt leses det sikkert flittig innenfor de mer tekniske informasjonsfagene både i Oslo og i Trondheim. Læringssenteret ved JBI har et godt utvalg av informasjonsvitenskapelige tidsskrifter, og informasjonsforvaltningsstudiet i Trondheim er jo spesialisert i teknisk retning.

Men jeg tipper at “stjernetidsskriftene” på denne lista blir lite lest ute blant praktiserende bibliotekarer. Forskningsartikler skrives, nesten per definisjon, hovedsaklig for andre forskere. Dersom forskningsresultatene er relevante for praksisfeltet (og det er de ikke alltid), må de formidles gjennom kanaler som fungerer i en travel hverdag.

Derfor er det vesentlig viktig at også den gode formidling styrkes, oppmuntres og belønnes. Et voksende fjell av ubrukte forskningsartikler kommer ikke yrket og utøverne til gode.

ABM-media

På dette feltet håper jeg det nye ABM-media kan gjøre en forskjell. Det nye aksjeselskapet ble stiftet 8. november og overtar ansvaret for Bok og Bibliotek fra nyttår. Styret består av Øivind Frisvold (leder, HiO/JBI), Nina Granlund Sæther (nestleder), Hilde Bjørnå (IKA Troms), Leif Anker og Børge Hofset (Biblioteksentralen), med Else Margrete Bredland (Høgskolen i Agder) som møtende vara.

Både Frisvold og Hofset representerer sentrale bibliotekfaglige miljøer - og Bredland er medlem av Universitets- og høgskolerådets publiseringsutvalg, som spiller en sentral rolle når det gjelder vurdering av faglige tidsskrifter:

UHR vil i 2006 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet etablere et permanent publiseringsutvalg. Utvalget skal ha faglig ansvar for utvikling og faglig drift av System for dokumentasjon av vitenskapelig publisering, herunder - Godkjenne nye vitenskapelige publiseringskanaler - Ha faglig ansvar for nominering og godkjenning av publiseringskanaler på nivå 2. Kilde

Fra bibliotekmiljøet deltar hovedbibliotekar Else Margrethe Bredland fra Høgskolen i Agder, med bibliotekdirektør Ingar Lomheim fra NTNU som vara.

Bibliotekaren i sentrum

Det heter at bibliotekaren skal sette brukeren i sentrum. Lett å si, men vanskelig å gjennomføre. På samme måte bør bibliotekforskeren sette bibliotekaren i sentrum. Like lett å si, og like vanskelig å gjennomføre.

Men det er først når resultatene har sunket inn i den daglige praksis, at forskningens pil har nådd målskiva. I Akademia har forskningen på høyt nivå en egenverdi, enten den blir brukt eller ikke. I forhold til Profesjonsfeltets krav blir ubrukt forskning - for å si det litt skarpt - omtrent det samme som skivebom.

Ressurser

1. Spredt bibliotekforskning
2. Fag, språk og formidling
3. Forskning om bibliotek

 

 

Vedlegg: Tidsskrifter på nivå 2

Innenfor den offisielle kategorien bibliotek- og informasjonsvitenskap ser listen over tidsskrifter slik ut 11. november 2006 (bibliotekfaglige titler med fet skrift):

1. ACM Transactions on Database Systems
2. ACM Transactions on Information Systems
3. ACM Transactions on Software Engineering and Methodology
4. Annual Review of Information Science and Technology (ARIST)
5. Behavior and Information Technology
6. College & Research Libraries
7. Data & Knowledge Engineering
8. Data Base for Advances in Information Systems
9. Data mining and knowledge discovery
10. Database (Weston)
11. Decision Support Systems
12. European Journal of Information Systems
13. IBM Systems Journal
14. IEEE transactions on information technology in biomedicine
15. IEEE Transactions on Knowledge and Data Engineering
16. Information & Management
17. Information and organization
18. Information Processing & Management
19. Information retrieval (Boston)
20. Information Systems
21. Information Systems Journal
22. Information systems research
23. International Journal of Information Management
24. JAMIA Journal of the American Medical Informatics Association
25. JIT. Journal of information technology (Print)
26. Journal of American Society for Information Science
27. Journal of Documentation*
28. Journal of High Speed Networks
29. Journal of information science
30. Journal of information storage and processing systems
31. Journal of Management Information Systems
32. Journal of strategic information systems
33. Journal of the ACM
34. Journal of the AIS
35. Journal of The American Society For Information Science And Technology*
36. Journal of Visual Communication and Image Representation
37. Knowledge organization
38. Library
39. Library & Information Science Research
40. Library resources & technical services
41. Médecine et informatique
42. MIS Quarterly
43. Multimedia Systems
44. Reference and user services quarterly
45. Restaurator. International journal for the preservation of library and archival material
46. System Dynamics Review
47. The Information Society
48. The VLDB journal