P 201/06: Bibliotekforskning på skandinavisk

Publiseringsutvalget til Universitets- og høgskolerådet har godkjent fire skandinaviske bibliotektidsskrifter som vitenskapelige (men ingen har fått ekstra høy status - altså nivå 2).

Det dreier seg om:

1. Svensk biblioteksforskning
2. Dansk Biblioteksforskning
3. Nordisk tidskrift för bok- och bibliotekshistoria
4. Norsk tidsskrift for bibliotekforskning

Mange endringer

Det har vært mange endringer rundt disse tidsskriftene de senere årene.

Etter 2005 publiseres det svenske tidsskriftet bare i elektronisk form (gratis). Det danske har forvandlet seg fra et solid bransjetidsskrift med vekt på formidling - Biblioteksarbejde - til et fullverdig forskningstidsskrift med fagfellevurdering. Det utgis både som betalingstidsskrift i trykt form og i en gratis nettutgave.

På UHR-listen står Biblioteksarbejde fortsatt oppført med sin gamle tittel. Det ser altså ut til å ha blitt godkjent før omleggingen.

Nordisk tidskrift för bok- och bibliotekshistoria (2000-) er også oppført med sin forrige tittel: Nordisk tidsskrift för bok- och bibliotekväsen. Dette ærverdige bibliotekbladet (som Prosjekt Runeberg er i ferd med å digitalisere) representerte det jeg vil kalle bibliotekenes lærdomstradisjon - en bokelskende og humanistisk kultur - som ofte var å finne blant de “gode, gamle” universitetsbibliotekarene.

Redaksjonen har nå valgt en snevrere nisje: innenfor bibliotekfaget er bok- og bibliotekhistorie et lite, om enn fascinerende, spesialområde.

Norsk tidsskrift for bibliotekforskning (1994-2000), som var basert i Tromsø, er dessverre avsluttet. Det koster å holde et fagtidsskrift gående. Etter at de eksterne bevilgningene opphørte, hadde ikke Institutt for dokumentasjonsvitenskap råd til å finansiere en tjeneste som var rettet mot hele det nasjonale fagmiljøet.

To brede tidsskrifter

I praksis sitter vi igjen med to brede bibliotekvitenskapelige tidsskrifter med skandinavisk vinkling: det svenske og det danske tidsskriftet for bibliotekforskning.

Nordiskt BDI-indeks omfatter riktignok ca. seksti tidsskrifter og serier, men de aller fleste ser ut til å være beregnet på vanlige profesjonsutøvere i deres hverdagspraksis (bransjeblad). Norge har ikke levert poster til denne basen siden år 2000, og det er jo et spørsmål om manuell registrering har noen særlig hensikt etter hvert som digital publisering overtar.

Faktisk bruk

Bestandsdata i BIBSYS gir en viss indikasjon på faktisk bruk av trykte tidsskrifter i Norge. Men etter hvert vil vi trenge nedlastingsdata for de digitale versjonene for å kartlegge deres spredning i det norske miljøet.

De trykte versjonene er fordelt slik:

Både Dansk biblioteksforskning og Svensk biblioteksforskning

1. Høgskolen i Oslo. Læringssenteret JBI.
2. Nasjonalbiblioteket.
3. UBO. Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap.
4. Universitetsbiblioteket i Tromsø. Bibliotek for humaniora og samfunnsfag.

Bare Dansk biblioteksforskning

1. Høgskolen i Agder. Biblioteket - Gimlemoen.
2. Høgskolen i Bergen. Biblioteket - Landås.
3. Høgskolen i Bodø. Biblioteket.
4. Høgskolen i Sør-Trøndelag. Biblioteket.
5. Universitetsbiblioteket i Bergen. Det juridiske fakultetsbibliotek.
6. Universitetsbiblioteket i Trondheim. Biblioteket Dragvoll.
7. Universitetsbiblioteket i Stavanger. Ullandhaug.

Bare Svensk biblioteksforskning

1. Høgskolen i Hedmark, Avd. for økonomi, samfunnsfag og informatikk.
   
2. Norges Handelshøyskole.
3. Universitetsbiblioteket i Bergen. Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek.
4. Universitetsbiblioteket i Trondheim. Gunnerusbiblioteket. Ssiste eksemplar 2002/2003.

Typisk norsk å lese norsk

Det er vel spredningen til høgskole- og spesialbibliotekene som klarest indikerer bruk/ikke-bruk. Det danske tidsskriftet har nok større spredning enn det svenske. Biblioteksarbejde var en godt innarbeidet og grafisk tiltalende publikasjon. Tidsskriftets profil ble videreført ved oppgraderingen. Det svenske hadde, grafisk sett, en mer “akademisk” utforming.

Danskene leder, men ingen av de to blir lest av bibliotekarer “over det ganske land”. I motsetning til Bok og bibliotek, som er BIBSYS-registrert ved nærmere nitti fagbibliotek. Skal forskningen spres til profesjonen, antyder tallene, må det skje på norsk.

Ressurser om publisering

1. Forskning og profesjon i kunnskapssamfunnet 12. november 2006 (Søndag kveld 42/06)
2. Spredt bibliotekforskning. 8. november 2006
3. Kultur- eller fagtidsskrift. 23. september 2006
4. Når bladene faller. 30. august 2006
5. De fire tidsskriftene. 14. mai 2006 (Søndag kveld 20/06)
6. Ytringsfrihet i praksis. 15. april 2006
7. Forskningstidsskrift for ABM-sektoren. 30. mars 2006
   
8. ABM og “Bok og bibliotek”. 27. mars 2006
9. ABM-media kommer på banen. 26. mars 2006 (Søndag kveld 13/06).
10. Forskning om bibliotek. 29. januar 2006 (Søndag kveld 5/06)
11. Bibliotektorget. 15. januar 2006 (Søndag kveld 3/06).
12. Skrivetrapp med 12 trinn. 8. januar 2006 (Søndag kveld 2/06)
13. Bibliotek på banen. 30. oktober 2005 (Søndag kveld 44/05)
14. Agenda, forum og debatt. Offentlighetens vilkår i en digital verden. 1. mai 2005 (Søndag kveld 18/05)
15. Klikker og kanaler i bibliotek-Norge. 10. april (Søndag kveld 15/05)
16. Data og debatt i bibliotek-Norge. 6. april 2005 (Søndag kveld 14/05)
17. Publisering og politikk i bibliotek-Norge. Plinius 27. mars 2005 (Søndag kveld 13/05)