Hvorfor lytter amerikanske bibliotekarer til Michael Stephens når han snakker om bibliotek 2.0? Ikke fordi han er smart og har høy teknisk kompetanse - det er det mange andre som er og har. Det viktige, tror jeg, er at han også er engasjert, ærlig og oppriktig.
Han er ikke opptatt av å si “de riktige tingene til de riktige menneskene”. Han sørger ikke for å være politisk korrekt. Han pleier ikke sin framtidige karriere.
Han sier det han mener og mener det han sier. Han er troverdig fordi vi hører en levende menneskelig stemme - ikke byråkratiets hule og forsiktige røst. Jeg likte godt hans bloggpost på ALA TechSource for noen dager siden (30 november) - og anbefaler den til likesinnede:
The Hyperlinked Organization: Radical Transparency, Crummy Meetings & Micromanagement
Frimodige fjellbønder
De pyramidale tendensene er tyngre i USA enn i Norge. Slik utlendinger og antropologer opplever det, er Norge et helt uvanlig egalitært land. Den frimodige norske fjellbonde - hytter og hus og ingen borge - vørte verken fut eller kongemakt.
Men også norske organisasjoner kan jo rammes av byråkratiets redsel for å si og gjøre noe galt. Selv bibliotekene - den frie tales forkjemper og fanebærer - kan snuble i sine egne idealer: preke frimodighet utad og praktisere samtalestyring innad.
Som Stephens sier, er oppmuntring til blogging et godt mottiltak. Han siterer Weinberger:
“The Web, in short, has led every wired person in your organization to expect direct connections not only to information but also to the truth spoken in human voices. … This has happened not because of a management theory or a bestselling business book but because the Web reaches everyone with a computer and a telephone line on her desk.”
Ressurser
- Anders Ericson. Biblioteket tar saka
- - . IFLA i Oslo: innspurt med politisk sus
- Bibliotekar 2.0. Plinius
[...] En menneskelig stemme [...]
Pingback av P 44/07: Siloer og sommerfugler « Plinius — lørdag, februar 17, 2007 @ 10:23 am