P 216/06: Digital leksehjelp

Et sentralt tema for skoleelever er leksehjelp. De fleste som kontakter Biblioteksvar på epost, er skoleelever som trenger leksehjelp. I høst forbereder NBF neste runde av kampanjen fr@ ditt bibliotek - rettet mot skolebibliotekene. Den skal løpe i hele 2007.

Også politikerne er opptatt av leksehjelp - det viser støtten til det nasjonale nettstedet for matematikk (matematikk.org). Her må det ligge noen muligheter for gjensidig inspirasjon og samarbeid.

Vi svarer på alt

Folkebibliotekene har tradisjonelt satset på brede, allmenne tjenester. Men denne holdningen - “vi kan svare på alt” - er det vanskelig å opprettholde i dagens kunnskapssamfunn. Når flertallet av befolkningen har høyere utdanning og nesten alle familier har bredbåndstilgang til en stadig rikere Verdensvev, trenger bibliotekene å revurdere sine tilbud, sin markedsføring og sin selvforståelse.

Matematikk.org sier:

Vårt mål er å være førstevalget på Internett innen matematikkformidling. Vi ønsker å bidra til at stadig flere skal få en opplevelse av at matematikk er et spennende og nyttig fag.

Jeg vet ikke hvor hyppig dette nettstedet blir brukt. Trafikktallene bør registreres (det skjer nok) og publiseres. Nye nettsteder trenger tid til å etablere seg. Men hvis de ikke - etter et år eller to - får tilstrekkelig mange brukere, bør de redesignes eller avsluttes. Kunstig åndedrett er sløsing med ressurser.

Jeg er redd for at Detektor og Bibsys emneportal ligger i gråsonen. Dette dreier seg ikke om kvalitet, men om kvantitet - altså om etterspørselen. Spørsmålsstrømmen går andre veier. Utviklingen på nettet og blant brukerne tilsier at “allmennlinja” bør erstattes av mer spesialiserte tjenester. Vi kan kalle dem domenespesifikke.

Matematikk.org og det amerikanske Dr. Math viser hvordan matematikkfaget kan støttes. SMIL og Dr. Online viser behovet for helseressurser (enormt!). IMDB og filmweb organiserer det meste av den filminformasjonen vi trenger. Wikipedia er i ferd med å bli hovedportalen for leksikalsk informasjon.

Spesialiserte tjenester

Tilbake til leksehjelpen. Skolebibliotekene er først og fremst pedagogiske tilbud (men mange - og spesielt elevene - legger også vekt på deres uformelle sosiale rolle). Folkebibliotekene har læringsstøtte som en av sine oppgaver. Spesialbibliotekene skal i hvert fall fremme sine egne fagområder.

Biblioteksektoren egner seg som læringsressurs for skoleverket. Men i dag er kontakten mellom skolen og biblioteket alt for svak til at mulighetene blir utnyttet.

Den brede linjen gjør biblioteket utydelig. Jeg tror sjansen for gjennomslag hos brukerne - og for støtte fra politikerne - er større hvis vi satser på utvikling av gode ressurser innenfor spesifikke fag og områder: matematikk, medisin, religion, litteratur, biologi, internasjonale forhold osv. Dette er ikke noe bibliotekene - eller ABM-sektoren - kan klare på egen hånd. Fagfolkene og lærerne må også spille en sentral rolle.

Dagens Biblioteksvar har sin styrke i det bibliotekarer generelt er sterke på: bok- og litteraturkunnskap. I skoleåret 05-06 fikk Biblioteksvar over tre hundre spørsmål om skjønnlitteratur fra skoleelever (har jeg nettopp telt opp) - og under tjue spørsmål i matematikk. Fag som religion og biologi lå midt i mellom: ca. 180 i religion og ca. 120 i biologi. Det er - ikke overraskende - litteraturspørsmålene som håndteres best.

Matematikk

Her kan vi i tillegg si: elevenes spørsmål i matematikk er ganske enkle - og lette å besvare for enhver lærer med bred (ikke dyp) matematisk bakgrunn. På dette nivået er matematikk et meget oversiktlig fag.

Kvaliteten på (de få) matematikksvarene er svært ujevn. Noen spørsmål blir meget presist besvart “der og da” (med litteraturhenvisninger som supplement), mens andre elever blir sendt videre til oppslagsverk og -sider som ikke er lette å bruke.

Religion

Mange av religionsspørsmålene er også svært kurante - de dreier seg om grunntrekk ved de store verdensreligionene:

• Hei. Har dere noen sider hvor jeg kan finne info. om historien til islam? det er viktig!!! og jeg mener generell historie om islam.
• Kan dere fortelle litt enkelt om Den Tibetanske Buddhismen eller finne noen sider.
• Hei til dere. Hehe … jeg lurte på om dere kunne hjelpe meg om emnet innenfor hinduismen.Jeg lurte på hva hinduer tror på og hvordan deres samfunn er.

Men det er lett å havne i krevende terreng:

Jeg har fått en oppgave i religion om at jeg skal se på forholdet mellom Usa og Islam, spesielt etter den 11 september 2001. Så spørsmålene jeg vil ha svar på er?

• Fakta om terroraksjonen 11 september.
• Hvordan var forholdet mellom Usa og Islam før 11 september?
• Hvordan ble forholdet mellom Usa og Islam etter 11 september, og hvordan er det idag?

Elevene gjør sitt beste. Men hvordan ville en voksen KRL-lærer besvart denne oppgaven?

Biologi

Spørsmålene i biologi har som oftest mer entydige svar:

• Hei, idag lurer jeg å hvor lang en brugde kan bli. takk.
• Angivelsene av hvor stor de største brugdene kan bli varierer en del fra kilde til kilde. I følge Store norske leksikon og flere fiskebøker kan den bli opptil 13,6 meter lang og veie rundt 3 tonn. …

Men de kan være krevende for det:

• Hei, hva er det mest av i havet, blekksprut eller fisk i forhold til biomasse?

Spørsmål om biologiske arter er enklere enn spørsmål om relativ biomasse eller økologisk tilpassing.

Gode spørsmål - raske svar

Når Biblioteksvar yter digital leksehjelp, blir bibliotekene medspillere i planlagte læringsprosesser. Her møtes tre sentrale aktører - lærerne, elevene og bibliotekarene, og en rekke overordnede strategiske aktører: utdanningsdirektoratet, faglærergrupper, ABM-utvikling, SANU, osv.

Bibliotekene er vant til å besvare alle spørsmål. Men når vi jobber pedagogisk, er det nødvendig å stille krav til spørsmålene - ikke bare til svarene. Effektiv læring oppstår i samspillet mellom god undervisning, gode spørsmål, gode ressurser og god veiledning.

Hva som utgjør et godt spørsmål, er fagspesifikt. På dette området har - tør jeg si - også lærerne en del å lære. Når elevene “slippes ut” av pensumboka og klasserommet, møter de en verden som heller ikke lærerne kjenner særlig godt. Veiledningsbehovet er stort, og hvis bibliotekene skal stille opp, bør de ta en aktiv rolle både når det gjelder å utforme gode spørsmål og å utvikle gode nettressurser der svarene kan finnes.

Ressurser

• Biblioteksvar som pedagogisk tjeneste
• Når brukerne slår i bordet
• En liten test av utdanning.no
• Et levende bibliotek for ungdom
• Elevenes bibliotek