Det løper en fascinerende diskusjon om blogger på biblioteknorge. Er det mulig å være faglig og personlig på samme tid?
Essayet er - på sitt beste - begge deler. Aviskronikken kan være det. Epistelen skal være det. Montaigne skapte betegnelsen essay, som jo betyr “forsøk” pa fransk. Men sjangeren går tilbake til antikken, da skillet mellom saksprosa og skjønnlitteratur var mindre kategorisk enn i dag.
Fra et litterært synspunkt er de aller fleste blogger gudsjammerlig kjedelige. Jeg har lest en god del pa måfå for å bli bedre kjent med sjangeren. Det samme gjelder - vil jeg tro - de aller fleste fagbøker som er skrevet gjennom historien. Og som Nasjonalbiblioteket nå skal digitalisere.
For ikke a snakke om ridderromanser fra 1500-tallet (som Cervantes gjorde narr av), diktsamlinger fra opplysningstida og kiosklitteraturen fra forrige århundre. Det meste som skrives, har et kort og hektisk liv. Men en sjanger defineres av toppene - ikke av sitt gjennomsnitt.
Forlagene trykker hvert femtiende romanmanuskript, har jeg hørt. Hvis vi siler bloggene like sterkt, er det i dag ca. en million noenlunde leseverdige blogger (av de femti millioner som finners). Det er da noe. I Norge utgjor bibliotekfolk ca. en promille av befdolkningen.
Hvis dette gjelder de bloggende masser verden over, finnes det ca. ett tusen leseverdige bibliotekblogger - og to-tre hundre av disse må da være på engelsk eller skandinaviske språk.
Det finnes i hvert fall flere interessante bibliotekblogger enn de jeg selv klarer å følge med på. Det jeg savner, er blogger fra en del miljøer som virker svært forsiktige og lite meddelsomme.
Nok om det. Jeg skriver fra Calheta Beach Hotel (Madeira) med begrenset tilgang til nettet - så jeg må være kort. Men i debattene om ny teknologi og nye tekster hører jeg nok mest på de som har bred personlig erfaring - også om jeg av og til er uenig med dem.
Og mitt beste eksempel på en sterk bibliotekblogg er den som skrives av briten Lorcan Dempsey, som nå observerer utviklingen fra sin nøkkelposisjon som utviklingssjef ved OCLC.
Jeg synes hele bloggdebatten er litt rar. En blogg er vel det du gjør den til? Blogger kan brukes til så og si alt, fra helt personlig prat til dyp faglighet.
Det som vel kanskje kan virke rart på enkelte er at mange blogger i dag blander det personlige og faglige. Det hører jo med til “sjangeren” blogg å skrive på en personlig måte, men dette kan forandre seg slik alle sjangre forandrer seg over tid. En roman er ikke nødvendigvis det samme i dag som en roman for 150 år siden.
Kommentar av Rocke-D — fredag, desember 15, 2006 @ 10:35 am
Jeg lurer meg på om det i det hele tatt gir mening å kalle blogg for en sjanger? Blir det ikke litt som å kalle “bok” for en sjanger, i og med at du kan fylle bloggen med hva som helst?
Kommentar av Magnus — fredag, desember 15, 2006 @ 2:04 pm
Jeg tenker slik: Paa toppen av det tekstlige hierarkiet (tekst i vid forstand) har vi skillet mellom ulike kanaler: skrift, lyd, statisk bilde, levende bilde - pluss noen mer spesielle som Braille og tegnsprak. Pa neste niva har vi ulike allmenne medier: skrift kan formidles gjennom handskrift, trykt skrift eller skjermskrift. Pluss skrift i stein, neonreklame, undertitler pa film osv, osv.
Hvis vi holder oss til den trykte skriften, finner vi ogsa den i ulike fysiske former, fra bindsterke ensyklopedier til det enkleste visittkort.
Den tekstlige enhet (det enkelte verk) trenger ikke vaere det samme som den enkelte fysiske enhet. Et verk er en faglig eller saklig eller kunstnerisk enhet. Det kan spre seg over flere boker (hefter). Omvendt: en fysisk bok kan inneholde flere (urelaterte) verk.
Den enkelte blogg er et verk. Men summen av bloggene - utgjor de et nytt medium eller en ny sjanger?
Det kan vel argumenteres begge veier. Jeg vil i hvert fall si: det er ikke den grunnleggende teknikken som definerer en sjanger. Sjangre er teksttyper som utformes innenfor en gitt teknisk ramme. Sjangre er sosiale kontrakter mellom skrivere og lesere: de innebaerer forventninger og konvensjoner.
Teknisk sett er bloggen en enkel database - og som sadan ingen sjanger. Databasen kan brukes til personlige og faglige refleksjoner, som undervisningsverktoy, som noytral oppslagstavle, som grensesnitt mot en bibliotekkatalog - og sikkert pa mange andre matter.
Forelopig konklusjon: bloggen som teknisk verktoy er et medium. Den personlig reflekterende bloggen er en ung sjanger. Hvilken plass den etter hvert vil ta i det litteraere univers, vet vi ikke.
Kommentar av Tord Hopivik — fredag, desember 15, 2006 @ 3:41 pm