Hele folkebibliotekstatistikken for 2005 er nå på plass. Jeg skrev på tirsdag at storbybibliotekene hadde langt flere besøk, men omtrent like mange utlån, som de små kommunene (Storbystatistikk). Kan vi si noe mer om hvordan store og små bibliotek (og kommuner) skiller seg fra hverandre?
Nedenfor setter jeg opp noen få indikatorer. Her bruker jeg de nye tallene for 2005, men det underliggende mønsteret er omtrent det samme fra år til år.
Besøkstallet ligger høyest i kommuner med mer enn tjue tusen innbyggere, lavere i gruppen tre til tjue tusen og lavest mellom ett og tre tusen. Forskjellene er ganske store:
- Over hundre tusen (5 kommuner) …6,2
- Femti til hundre (8) …………………….. 5,9
- Tretti til femti (12) ……………………… 4,6 (!)
- Tjue til tretti (19) …………………………… 5,8
- Femten til tjue (17) ……………..4,3
- Ti til femten (41 …………………..4,4
- 7,5 til ti (28) …………………………4,1
- Fem til 7,5 (62) ……………………4,3
- Tre til fem (79) …………………… 4,3
- To til tre (66) ………………………. 3,7
- Ett til to (73) ………………………………… 3,5
- Under ett tusen (23) …………….6,4
Kommunene i intervallet tretti til femti tusen ligger uventet lavt - de skiller seg ut i andre sammenhenger også. Er det noen som har en forklaring?
Faglige profiler
De detaljerte utlånstallene forteller noe om bibliotekets faglige profil. Statistikken nedenfor antyder at de mindre bibliotekene blir mer brukt av barn, og at de større bibliotekene blir mer brukt av voksne på jakt etter informasjon, sakprosa og studiebøker.
Men dette er gjennomsnitt for mange bibliotek under ett. Innenfor hver kommunegruppe kan vi sikkert finne både “barnekjære” og “faglig-kjære”bibliotek.
Utlån av barnebøker pr. hundre barn
- Over hundre tusen innbyggere………. 769
- Femti til hundre……………………………….882
- Tretti til femti ………………………………….810
- Tjue til tretti ……………………………………875
- Femten til tjue …………………………………784
- Ti til femten ……………………………………..869
- 7,5 til ti…………………………………………….809
- Fem til 7,5 …………………. 930
- Tre til fem ………………… 1022
- To til tre …………………….1046
- Ett til to …………………….1083
- Under ett tusen ……………………….1865
Utlån av fagbøker pr. hundre voksne
- Over hundre tusen innbyggere……… 146
- Femti til hundre………………………………159
- Tretti til fe……………………………………….130
- Tjue til tretti ……………………………………129
- Femten til tjue ……………102
- Ti til femten ……………….110
- 7,5 til ti………………………102
- Fem til 7,5 …………..108
- Tre til fem ……………………………………….97
- To til tre …………………………………………..88
- Ett til to ……………………………………………86
- Under ett tusen …………….144
Litteraturpolitikk og samlingsutvikling
Jeg har også brukt bestandstallene for 2005 til å beregne hvor mange skjønnlitterære bøker som går på ett hundre fagbøker (i samlingene). Tallene gjelder bøker for voksne.
- Over hundre tusen innbyggere……………… 61 skjønnlitterære bøker per 100 fagbøker
- Femti til hundre………………..79
- Tretti til femti……………………88
- Tjue til tretti ……………………82
- Femten til tjue ………………..96
- Ti til femten …………………..106
- 7,5 til ti……………………………………………………132
- Fem til 7,5 ………………………………………………130
- Tre til fem ………………………………..173
- To til tre ……………………………………207
- Ett til to ……………………………………237
- Under ett tusen ………………………..238
Forskjellene er, som vi ser, usedvanlig store. Kommuner med fem til ti tusen innbyggere fyller hyllene med dobbelt så mye skjønnlitteratur som storbyene. De minste kommunene har tre ganger så mye.
Bokberget
Innkjøpsordningene bidrar nok til at samlingene i de mindre bibliotekene domineres av skjønnlitteratur. Kulturfondets bøker utgjør en langt større del av tilveksten i de små kommunene. Staten driver med litteraturpolitikk - ikke med systematisk samlingsutvikling. Balansen mellom disse to store kategoriene forrykkes. Men jeg tipper at etterspørselen etter faglitteratur ogsaa er større i byene. Det er her de fleste studenter holder til, og det her konsentrasjonen av kunnskapsyrker er størst.
De som leser Plinius regelmessig, har sikkert oppdaget at jeg jevnlig okker meg over det norske bokberget - de mange millioner hyllevarmere som stenger for utsikten til de etterspurte bøkene. Derfor gledet jeg meg over nyeste nytt fra Gran:
Den nye bibliotekfilialen har atskillig færre bøker til utlån enn tidligere. De ansatte har nemlig gjort en kjempejobb med å gå gjennom alle bøkene og kvittet seg med bøker som nærmest sto og støvet ned. Også antall kvadratmeter er færre enn de hadde i Gran sentrum. Likevel får de tilbakemeldinger om at det virker større både med hensyn til plass og utvalg.
– Vi får vist fram mer av det vi har å by på. Derfor tror de besøkende at det er slik, sier bibliotekar Jan Erik Sandhals. Kilde (via Arne Gundersen)
Nettopp. Og forøvrig er det min mening at ti millioner bøker bør kastes. For å sette fart på utlånet. Bokberget delenda est …
Ressurser


Det er særs bra at statistikken er publisert. Men når får vi noko meir avansert enn ei pdf- eller rtf-fil?? Kvifor må vi gå inn i KOSTRA for å få gjort skikkelege samanlikningar mellom kommunane? Gje meg ein database!
Kommentar av Vidar Lund — søndag, desember 17, 2006 @ 6:08 pm
Dette er det bare å slutte seg til, Vider. Vi kan få mye mer ut av statistikken hvis den er tilgjengelig i en lett håndterbar form - så kan vi selv lage de tabellene vi er interessert i. Jeg regner med at dette kommer om ikke alt for lenge - det dreier seg ikke om å hente inn nye data, men om å tilgjengeliggjore det man har i en brukervennlig form
Kommentar av Tord Hoivik — mandag, desember 18, 2006 @ 12:04 am
Har en kommentar til utlånet av barnebøker: De mindre kommunene er ofte kombinasjonsbibliotek og er pålagt av ABM å rapportere alt utlån på folkebiblioteket - det kan forklare noe av skjevheten. Eller er jeg enig i kommentarene om bokberget - vekk med det!
Kommentar av Hanne Brunborg — tirsdag, desember 19, 2006 @ 10:59 am
[...] Flere forskjeller mellom store og små bibliotek [...]
Pingback av P 227/06: Faglig front i Finland « Plinius — onsdag, desember 27, 2006 @ 11:46 pm