SK 48/06: Harr'u en tier til et fattig bibliotek?

Hva betyr pengene? Hvordan påvirker ressurstilgangen utlåns- og besøkstallene i folkebibliotekene?

I de mellomstore kommunene – tjue til hundre tusen innbyggere – er sammenhengen mellom ressurser og aktiviteter spesielt sterk. Her kan så mye som to tredjedeler av forskjellene i aktivitetsnivå forklares ved forskjeller i ressursinnsats.

Med ressurs forstår jeg her bevilgninger til lønn pluss medier pr. innbygger (LoM) – som ABM-utvikling publiserer som en egen indikator. Driftsbudsjettet (pr. innbygger) kan foreløpig ikke brukes til noe fornuftig, siden husleieutgiftene håndteres ulikt i ulike kommuner.

For Norge som helhet lå hovedtallene i 2005 på dette nivået:

• 179 kroner i lønns- og medieutgifter pr. innbygger
• 5,4 utlån pr. innbygger
• 5,1 besøk pr. innbygger

Jeg har altså sammenliknet tallene for utlån og besøk pr. innbygger, med de tilsvarende tallene for lønns- og medieutgifter, i alle kommunene.

Nå vet vi at besøkstallene, og i noen grad utlånstallene, har en tendens til å ligge lavere i de mindre kommunene – selv om bevilgningene pr. innbygger ofte ligger høyere. Bibliotekene har, med andre ord, stordriftsfordeler. Derfor ser jeg ikke på sammenhengen for alle kommuner under ett, men innenfor fem ulike størrelsesklasser:

1. over hundre tusen
2. tjue til hundre tusen
3. ti til tjue tusen
4. fem til ti tusen
5. under fem tusen innbyggere

Storbyene og Bærum

De fem største bibliotekene – altså storbybibliotekene og Bærum – betjener ca. en fjerdedel av befolkningen. Deres data for 2005 ser slik ut:

• Trondheim: ……………..156 kroner – 8,3 besøk – 6,7 utlån
• Oslo:……………………….. 163 kroner – 5,0 besøk – 4,3 utlån
• Bergen:……………………. 179 kroner – 6,6 besøk – 6,8 utlån
• Stavanger:. ……………….209 kroner – 8,3 besøk – 6,1 utlån
• Bærum:……………………. 209 kroner – 6,2 besøk – 6,3 utlån

I denne gruppen er det ingen klare sammenhenger mellom budsjett og resultater. Jeg tipper at dette skyldes store forskjeller i rammebetingelsene. Trondheim, Bergen og Stavanger er kompakte byer med godt plasserte hovedbibliotek, mens Bærum må legge mer ressurser i filialdrift. Hovedbiblioteket ligger jo på Bekkestua, ikke i kommunens viktigste sentrum, nemlig Sandvika.

Situasjonen til Deichmanske bibliotek er ennå mer spesiell. Det er nok å nevne det kronglete hovedbygget og bibliotekets nasjonale og regionale oppgaver – det siste som de facto fylkesbibliotek.

Store og små bibliotek

For de neste fire sjiktene har jeg beregnet korrelasjonene mellom Aktivitet (= utlån + besøk) på den ene side, og ressurstilgangen LoM – altså summen av lønns- og medieutgifter, på den andre. Alt gjelder pr. innbygger.

Den sterkeste sammenhengen finner vi i de mellomstore byene (og andre større kommuner), med 20-100 tusen innbyggere:

• korrelasjon mellom Ressurs og Aktivitet = 0,82

Statistisk sett er dette en sterk sammenheng. En perfekt positiv sammenheng ville gitt en korrelasjon på 1,00. Korrelasjoner over 0,7 viser en klar og tydelig sammenheng. Bedre budsjetter slår ut både i forhold til utlånet og besøket.

En korrelasjon på 0,82 tilsvarer en variansreduksjon (se under) på 0,82^2 = 0,67 = 67%.

Korrelasjon kan generelt tolkes som variansreduksjon. Variansen i aktivitetsnivået (A) er – i statistikken – definert som gjennomsnittet av summen av de kvadrerte avvikene fra gjennomsnittet: [(a1 - ã)^2 + .... + (an - ã)^2]/n. Kvadratet av korrelasjonskoeffisienten viser hvor mye variansen blir redusert når vi bruker ressursinnsatsen til å anslå aktivitetsnivået.

Også i de mindre kommunene finner vi klare positive sammenhenger mellom ressursinnsatsen og aktivitetsnivået:

• 0.64 i kommuner med 10-20 tusen innbyggere
• 0,62 i kommuner med 5-10 tusen innbyggere
• 0.70 i kommuner med mindre enn 5 tusen innbyggere

Jeg skylder å si at korrelasjoner ikke beviser årsakssammenhenger. Det er fullt mulig at det finnes en faktor X som påvirker både (L+M), utlånet og besøket. Tallene er dessuten tverrsnittsdata – ikke tidsrekker.

Jeg har tenkt å jobbe videre med stoffet. Men vi kan i hvert fall si at tallene virker intuitivt rimelige. Og de er faktisk tall – ikke formodninger.

Harr’u en tier til et fattig bibliotek?

Ut fra bibliotekstatistikken kan vi også anslå virkningen av en budsjettendring – oppover eller nedover. I gjennomsnitt bør ti ekstra kroner til lønn og medier pr. innbygger gi en vekst på:

• 32 utlån pr. hundre innbyggere i kommuner med tjue til hundre
• 27 pr. hundre i kommuner med ti til tjue – og
• 21 pr. hundre i kommuner med fem til ti tusen innbyggere

Samtidig gir det flere besøk:

• 37 besøk pr. hundre innbyggere (i klassen tjue til hundre)
• 24 besøk (ti til tjue)
• 25 besøk (fem til ti)

På landsbasis svarer ti kroner til en økning i (L+M)-volumet på ca. fem prosent. Utlåns- og besøksveksten ligger på omtrent samme nivå. Effekten er imidlertid noe sterkere i de større enn i de mindre kommunene.

La meg igjen understreke at dette er tverrsnittsdata – publisert på en blogg – ikke drøvtygde og blankpolerte forskningsresultater. Kall teksten et forskningspreludium. Men jeg synes denne informasjonen er så pass interessant at jeg ville gjøre den tilgjengelig før vi sier farvel til 2006.

Gjettekonkurranse

Mange statististiske resultater møtes med kommentaren: – dette visste vi jo allerede. Og det er riktig at statistikk ofte vil bekrefte det personer i fagfeltet har ant. Men statistikken vil samtidig nyansere bildet.

Det forbauser meg ikke at pengene biblioteket har til rådighet henger sammen med (korrellerer med) resultatene i form av utlån og besøk. Men jeg ante ikke at denne sammenhengen var sterkere i større enn i mindre bibliotek.

Om dette også gjelder i tidligere år, må sjekkes.

Det finnes mange eksempler på overraskende statistikk. Verden kan være kontraintuitiv. Selv erfarne fagfolk kan ta feil. Men det ligger i sakens natur at vi ikke kan vite som er hva på forhånd – uten å se etter. Det er derfor EBL – eller kunnskapsbasert bibliotekpraksis – er på vei inn i fagfeltet. Mye er i bevegelse, og gamle sikkerheter kan ha fundamenter av kvikkleire.

I neste runde vil jeg se på samlingenes bidrag til utlåns- og besøksaktiviteten i folkebibliotekene 2005. Hvor viktig er det å ha store samlinger? Hvor viktig er det å ha høy tilvekst?

Og forøvrig en riktig god jul til alle lesere av Plinius! De som vil teste sin intuisjon – før de vet svaret, inviteres til å legge igjen en kommentar her og nå …

Ressurser

• Besøkstoppen 2005
• Bergen eller Utsira? Utlånstoppen 2005
• Mer storbystatistikk
• Storbystatistikk
• Fallende utlån – og stigende besøk
• Utlån i tall og fall
• Flere forskjeller mellom store og små bibliotek
• Bibliotekprofiler 
• Kilde: Folke- og skolebibliotekstatistikk for 2005. Tabell 3.

About these ads