P 14/07: Niagarafossen

Norge, Norden og Europa er på vei inn i kunnskapssamfunnet. Medier og kommunikasjon digitaliseres. Økonomien blir stadig mer kunnskapsorientert. Kampen om de kloke og kreative hodene tilspisses. Gårsdagens kompetansegrunnlag forvitrer. Kultur blir næring, og næringsaktørene allierer seg med kulturfeltet. Kulturturismen blomstrer.

Kultur som logo

Den nedslitte havnebyen Bilbao har fått sitt Guggenheim-museum.

Bill’s Ballhaus in Bilbao, Bilbao, Bilbao / war das schönste auf dem ganzen Kontinent …

Den nedslitte havnebyen Alexandria fikk Bibliotheca Alexandrina. Sydney og Oslo markerer seg med operabygg. Signaturbyggene skal gjøre byene synlige på verdensmarket. For verden har blitt flat. Forretninger og ferie kan utøves over alt. Kultur er logo.

Overgangen fra industri- til kunnskapsorientering kan minne om overgangen fra Canada til USA – via Niagarafossen. En bred og bedagelig elv fra The Great Lakes kaster seg utfor stupet – før den igjen faller til ro på amerikansk side. Bibliotekene befinner seg for tida midt i fossefallet. Vår hovedjobb fram til 2014 er å mestre overgangen.

Folkebibliotekene

Det meste som skjer, skyldes krefter utenfor bibliotekene. Vi må forholde oss til massive endringer i teknologi og utdanning, medier og populærkultur, produksjonsliv og politikk. Men bibliotekets framtid er ikke dermed fastlagt på forhånd. Bibliotekenes framgang – innenfor de nye rammene – avhenger også av miljøets evne til å finne nye løsninger og gode støttespillere. Krefter som virker i positiv retning er:

• Bibliotekene blir oftere besøkt i byområdene – og befolkningen blir stadig mer urban.
• Bibliotekbruken stiger med utdanningsnivået – og befolkningen får stadig bedre utdanning.
• Interessen for kulturopplevelser stiger
• Etterspørselen etter livslang læring er på vei oppover.
• Nye medier (video, musikk, lydbøker, spill) er sterkt etterspurt
• Nye arbeidsformer i skolen og høyere utdanning motiverer skoleelever og studenter til hyppigere bruk
• Befolkningen leser for tida mer enn noen gang.
• Behovet for enkel tilgang til praktisk informasjon gjennom dagen, uka og året er umettelig

Men alt er ikke sol og gammen. Krefter som kan virke i negativ retning er:

• På de aller høyeste utdanningsnivåene (hovedfag+) ser det ut at bibliotekbruken flater ut eller synker.
• Konkurransen fra andre fritidsaktiviteter er økende – spesielt i storbyene
• Hele kultursektoren ekspanderer – og biblioteket er ikke et automatisk førstevalg.
• Nedlasting av filer erstatter etter hvert bruken av fysiske medier.
• Nye nettbaserte tjenester (Web 2.0) trekker mange – spesielt yngre – bort fra det tradisjonelle utlåns- og familiebiblioteket.
• Konkurransen fra nettbokhandler øker.
• Populære bestselgere faller i pris. Å kjøpe raskt og eie varig konkurrerer med gratis lån – etter venting.
• Google er elefanten i blomsterbedet og giganten i glassbutikken. For det meste en snill gigant og en vennligsinnet elefant – men veldig, veldig STOR

Her har jeg nevnt i alt seksten faktorer, åtte positive og åtte negative. De vil variere i styrke avhengig av tid, sted og gruppe. Vi kan ikke gjette oss til sluttresultatet – den samlede effekt.

For å vurdere nettoeffekten – på et bestemt sted, til en bestemt tid, for en bestemt gruppe – må vi begynne å telle og måle.