P 15/07: Små kommuner og store byer

- Befolkningen i små kommuner har behov for samme omfang og kvalitet på bibliotektjenester som de som bor i store byer, står det i brevet som inviterer til høring om Bibliotekreform 2014. - Målet er å gi et gjennomgående bedre bibliotektilbud gjennom sterkere bibliotek og kompetansemiljøer, som er i stand til å utvikle flere og bedre tjenester.

Ni grupper

Hvordan er situasjonen i dag? Her trenger vi empiri. Jeg har forsøkt å kombinere folketall og bosettingsmønster - og har delt bibliotek-Norge i ni grupper. Fra periferi til sentrum ser de slik ut:

1. Under fem tusen - og mindre enn 50% i tettbygd strøk: 180 kommuner - med 15% av befolkningen
2. Under fem tusen - og minst 50% i tettbygd strøk: 64 kommuner - med 4,0%
3. Mellom fem og ti tusen - og mindre enn 50% i tettbygd strøk: 32 kommuner - med 4,5%
4. Mellom fem og ti tusen - og minst 50% i tettbygd strøk: 58 kommuner - med 9,3%
5. Mellom ti og tjue tusen - og mindre enn 70% i tettbygd strøk: 23 kommuner - med 7,0%
6. Mellom ti og tjue tusen - og minst 70% i tettbygd strøk: 35 kommuner - med 11,0%
7. Tjue til hundre tusen: 39 kommuner - med 31%
8. De fire store utenfor Oslo: 4 kommuner - med 13%
9. Oslo - med 12%

Sentrale indikatorer

Noen sentrale indikatorer for virksomheten: utlån, besøk, samlet aktivitet, lønns- og medieutgifter og (bare) medieutgifter pr. innbygger så slik ut i 2005:

1. 5,5 utlån - 3,3 besøk - 8,5 aktivitet - 214 kroner - 46 kroner / under fem og spredt bosetting
2. 5,4 utlån - 3,7 besøk - 9,1 aktivitet - 213 kroner - 48 kroner / under fem og tett bosetting
3. 4,6 utlån - 3,6 besøk - 8,3 aktivitet - 155 kroner - 32 kroner / mellom fem og ti - og spredt bosetting
4. 5,0 utlån - 4,0 besøk - 9,0 aktivitet - 155 kroner - 32 kroner / mellom fem og ti - og tett bosetting
5. 4,8 utlån - 3,9 besøk - 8,9 aktivitet - 151 kroner - 27 kroner / mellom ti og tjue - og spredt bosetting
6. 4,7 utlån - 4,3 besøk - 8,8 aktivitet -168 kroner - 28 kroner /mellom ti og tjue - og tett bosetting
7. 5,2 utlån - 5,0 besøk - 10,3 aktivitet - 169 kroner - 23 kroner / mellom tjue og hundre
8. 6,6 utlån - 7,3 besøk - 13,9 aktivitet - 184 kroner - 31 kroner / de fire store utenfor Oslo
9. 4,3 utlån - 5,0 besøk - 9,3 aktivitet - 163 kroner - 16 kroner (!) / Oslo

Tallene i gruppene 1 til 7 er medianene (nivået til det midterste biblioteket i den aktuelle gruppen). For gruppe åtte, som bare har fire enheter, har jeg beregnet verdiene for hele gruppen under ett. Oslo er seg sjøl.

Noen kommentarer til tallene

1. For kommuner inntil tjue tusen innbyggere ligger aktivitetsnivået - målt gruppevis - i intervallet 8,5 til 9,1. Det er altså ikke store forskjeller mellom de seks første gruppene når det gjelder summen av utlån og besøk (vi savner sårt data for virtuelle tjenester).
2. De mange småkommunene (under fem tusen) bruker klart mest penger på biblioteket pr. innbyggere. Det er altså en del dyrere å drifte de små bibliotekene (ingen stor overraskelse).
3. Bosettingsmønsteret slår klart ut i kommuner under ti tusen innbyggere. Kommuner med tett bosetting får mer aktivitet for samme økonomiske innsats. Heller ingen stor overraskelse, men det er nyttig å kunne måle dette. Det koster å bo spredt - men mange synes det er hyggelig. Plinius den yngre var meget glad i sine landeiendommer. Et ego.
4. Tettbygde kommuner mellom ti og tjue, og kommuner mellom tjue og hundre tusen innbyggere, bruker like mye penger (lønn + medier) på bibliotekene. Aktiviteten er imidlertid klart høyere i den siste gruppen.
5. De fire store skiller seg ut ved høyere aktivitet enn noen annen gruppe. De satser også økonomisk på sine bibliotek.
6. Oslo er seg sjæl.

Faglige valg - med strategiske konsekvenser

Denne oversikten sier noe om grupper av bibliotek - ikke om enkeltbibliotek. Men vi trenger et bilde av det som er typisk og gjennomsnittlig for å kunne vurdere det som er spesielt og unikt. Figurer trer fram mot en bakgrunn.

Hvilke gruppe vi velger som bakgrunn, er et strategisk valg. Jeg er fattigere enn kong Salomo (akk og ve) og rikere enn Jørgen Hattemaker (takk og pris).

Skjønnsmessige valg er uunngåelige. Når vi klassifiserer, må vi alltid velge kriterier: folketall? bosetting? landsdel? Deretter må vi velge skjæringspunkter: begynner store kommuner ved 100.000? 50.000? 25.000? Det gir rom for manipulasjon - men kan motvirkes ved krav til refleksjon (metodisk begrunnelse).

(Jeg har uthevet annen hver gruppe for å gjøre listene lettere å lese).

Ressurser

Folkebibliotekets nærmiljø