SK 2/07: Geografien styrer økonomien

Du får det du betaler for. Det gjelder i hvert fall i folkebibliotekene.

Aktiviteten – i form av utlån og besøk pr. innbygger – stiger jevnt med ressursinnsatsen i kroner.  Samtidig viser det seg at det er betydelig forskjell på tettbygde og spredtbygde strøk. Det er omtrent femti prosent dyrere å drive et bibliotek i mindre kommuner der folk bor spredt.

Dette framgår ved en detaljert analyse av bibliotekstatistikken for 2005.  For Norge som helhet ligger korrelasjonen mellom ressurser og aktivitet  rundt 0,50. Det betyr at ressursvariabelen bare forklarer 25 prosent av ulikhetene i aktivitetsnivået. For å få et klarere bilde, må vi  finne undergrupper av kommuner med sterkere sammenheng (høyere korrelasjon) innenfor hver gruppe.  

Befolkningskonsentrasjoner

I den norske bibliotekstatistikken blir bibliotekene presentert langs to variable: fylkestilhørighet og folketall. I faglige analyser av statistikken er nok folketallet viktigere enn fylket. Store og små bibliotek skiller seg mer fra hverandre enn bibliotek i Rogaland og Hordaland.  

Her starter jeg med folketallet. Det er en viktig bakgrunnsvariabel. Men jeg kopler innbyggertall til bosettingsdata og data om sentralitet (avstand til nærmeste større by). Hvis vi kombinerer folketall, bosetting og sentralitet til å skille mellom tre kategorier – sentrale, midlere og perifere kommuner, øker korrelasjonen vesentlig. 

Innenfor de to første gruppene blir sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat klar og tydelig. Korrelasjonen ligger på 0,78 i den sentrale og på 0,68 i den midlere gruppen. Innenfor den siste gruppen blir korrelasjonen omtrent som før – rundt 0,50.  

Bosetting og sentralitet 

Hvordan befolkningen er bosatt, betyr mye for bibliotekene. Vi vet at bruken synker sterkt når avstanden til biblioteket øker. Haugesund og Ringsaker har samme folketall – trettien tusen i 2005. Men i Haugesund kommune bor 96% av befolkningen i tettbygde strøk – mot bare 47% på Ringsaker. Biblioteket på Ringsaker må ivareta interessene til en langt mer spredt befolkning.

Det viste seg at statistikken for ressursbruk og aktivitet i 2005 ga høyere korrelasjoner og tydeligere diagrammer dersom jeg tok utgangspunkt i antall som bor i tettbygde strøk.  For de mindre kommunene bringer jeg også inn sentraliteten – det vil (sånn omtrent) si hvor langt kommunen ligger fra en større by.  

Ål  i Hallingdal og Tjøme i Vestfold er jevnstore kommuner og omtrent like tettbygde. Men sommerparadiset Tjøme ligger rett ved Tønsberg – og har høyeste sentralitetskode (3A). Ål ligger langt fra byområder – men er selv et handelssentrum med stor gjennomgangstrafikk. Kommunen har sentralitetskode 0B. 

Sentrale kommuner 

Første bibliotekgruppe er består av sentrale kommuner (sentralitetskategori 3 og 2) med minst ti tusen innbyggere bosatt i tettbygde strøk. I denne gruppen ligger korrelasjonen mellom ressursinnsats pga aktivitet på 0,78. Det betyr at seksti prosent av variasjonen i aktivitetsnivå kan tilskrives ulik ressursinnsats.

Hele gruppen omfatter 68 kommuner (67 bibliotek) med til sammen 64 prosent av befolkningen. Ut fra spredningsdiagrammet (som jeg ikke får vist på bloggen) anslår jeg at en budsjettøkning på ti kroner pr. innbygger burde gi en økning i aktiviteten på omtrent 75 utlån eller besøk pr. hundre innbyggere.  

De sentrale kommunene kan for øvrig deles i to undergrupper etter størrelsen.

Tjuefem bibliotek betjener mer enn 25 tusen personer i tettbygde strøk. I denne undergruppen finner vi de store og mellomstore byene og enkelte store tettbygde landkommuner. Førtiseks prosent av Norges befolkning bor i disse tjueseks kommunene (inkluderer Nøtterøy).  

Asker, Bærum, Karmøy, Lørenskog, Sandnes og Skedsmo.  Hele listen ser slik ut: Arendal, Asker, Bergen, Bodø, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Haugesund, Karmøy, Kristiansand, Larvik, Lørenskog, Moss, Oslo, Porsgrunn, Sandefjord, Sandnes, Sarpsborg, Skedsmo, Skien, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg/Nøtterøy, Ålesund. 

Ytterligere førtito kommuner har mellom 10 og 25 tusen personer i tettbygde områder: Her bor  atten prosent av befolkningen. 

Askim, Askøy, Bamble, Eidsvoll, Elverum, Fjell, Frogn, Gjøvik, Grimstad, Halden, Hamar, Harstad, Horten, Hå, Klepp, Kongsberg, Kristiansund, Levanger, Lier, Lillehammer, Malvik, Mandal, Molde, Narvik, Nedre Eiker, Nesodden, Nittedal, Oppegård*, Rana, Ringerike, Ringsaker, Rygge, Rælingen, Røyken, Ski, Sola, Stange, Stjørdal, Time, Ullensaker, Vestby, Øvre Eiker, Ås.

Eidsvoll mangler besøkstall og er utelatt fra beregningene. 

Midlere kommuner

Andre gruppe består av tre undergrupper:

1. For det første alle kommuner med fire til ti tusen innbyggere i tettbygde strøk.
2. For det andre alle sentrale småkommuner – selv om de altså har mindre enn fire tusen innbyggere i tettbygde strøk.
3. For det tredje de få perifere kommunene (kategori 1 og 0) som har mer enn ti tusen i tettbygde strøk.

Det er bare seks kommuner i den tredje kategorien: Stord, Steinkjer, Alta, Kongsvinger, Nes (Buskerud) og Eigersund. Den største er Stord, med 16,5 tusen innbyggere.

I den midlere gruppen avviker kraftkommunen Aukra mye fra de andre. Korrelasjonen uten Aukra ligger på 0,69.

Sammenhengen mellom ressursnivå og aktivitetsnivå er litt svakere enn i de sentrale kommunene, men fortsatt tydelig til stede.  Linjen som viser sammenhengen er imidlertid slakere enn i de sentrale kommunene.

I de midlere kommunene bør en budsjettøkning på ti kroner pr. innbygger burde gi en økning i aktivitet på omtrent 48 utlån eller besøk pr. hundre innbyggere.  I de sentrale kommunen ligger effekten av “en tier” rundt 75.

Forskjellen mellom sentrale og midlere kommuner er markant. Når befolkningen er mindre konsentrert, blir det klart dyrere å levere bibliotektjenester på samme nivå. Når vi går fra sentrale til midlere kommuner øker kostnaden med ca. femti prosent.  
Perifere kommuner

Tredje gruppe omfatter perifere småkommuner med inntil fire tusen innbyggere bosatt i tettbygde strøk. Det dreier seg om nesten halvparten av landets kommuner (211), men de har bare fjorten prosent av befolkningen.  

De perifere kommunene har omtrent samme grad av sammenheng som vi fant for Norge som helhet. Korrelasjonen er 0,47. Periferien utgjør altså en langt mer heterogen gruppe enn de sentrale og de midlere kommunene. Det gjenstår å se om denne tredje gruppen også kan deles opp, slik at vi kommer fram til undergrupper som er mer homogene.

Ressurser

• Små kommuner og store byer
• Folkebibliotekets nærmiljø
• Harr’u en tier til et fattig bibliotek?

About these ads