P 40/07: Forskning i farta

Etter fem dagers bitter kamp med sleipe basilusker, kom jeg meg endelig på jobb igjen i går. Der lå til gjengjeld nyeste nummer av Dansk biblioteksforskning i posthylla – med artikkelen jeg skrev om KOSTRA i fjor vår. Skjebnen tar med den ene hånda – og gir med den andre.

Selv om det tidligere Biblioteksarbejde fra 2005 har blitt et rent forskningstidsskrift, med full fagfellevurdering, har redaksjonen beholdt de suggererende bildene. I dette nummeret er det hengende installasjoner av glass – skjære, skjøre og funklende – som blir avbildet.

Lærernes praksissjokk

Anna Lundh og Olof Sundin skriver om nye læreres praksissjokk: - de informationssökningsaktiviteter som utvecklades i utbibldningspraktiken framstår inte som särskilt användbara i yrkespraktiken. Altså en fokus på spenningen mellom to praksiser – som burde fungert i samspill med hverandre.

Litteraturlisten viser at studiet av information literacy under digitale forhold begynner å få solid akademisk form – ikke minst gjennom bidragene til Louise Limberg.

Søking i visuelle arkiver

Brian Kierkegaard og Pia Borlund har studert brukernes forespørsler (søkinnganger, relevanskriterier) etter tv-programmer i (det danske) Statens Mediesamling. De gjennomgår også, som seg hør og bør, en rekke andre studier av etterspørselsmønstre. Dette er forskning med potensielt høy relevans, siden den legger vekt på brukernes faktiske atferd og spesifikke behov i forhold til konkrete informasjonssystemer.

Også her får jeg et sterkt inntrykk av kumulerende forskning: forfatterne kan henvise til en serie empiriske studier av søking i visuelle arkiver. Denne typen kunnskap er åpenbart interessant for alle som skal utforme kodingsprinsipper og søkeinnganger for visuelle samlinger.
Vurdering av forskning

Claus Poulsen ser på siteringsindeksene til Institute for Scientific Information. Han gir en inngående og godt begrunnet vurdering av svakhetene ved ISIs publikasjoner som forskningspolitiske redskaper.

Den enkle formelen “mange siteringer = høy kvalitet” bryter sammen ved enhver detaljert analyse. Ulike fag og underområder har ulike publiseringsmønstre. Siteringskulturene er forskjellige – helt ned til forskjeller mellom individuelle forskere. Og ISI gir – sin størrelse til tross – et skjevt bilde av verdens forskningsinnsats. Med Philadelphia som hovedbase og den anglofone verden som viktigste målgruppe er det knapt mulig å dekke fagmiljøene over resten av kloden like grundig.

Jeg har alltid vært imponert av ISI-indeksene – som jeg først ble kjent med da jeg drev brukeropplæring ved UiO i syttiåra. Eugene Garfields hjertebarn er den beste enkeltkilde vi har for å studere faglig publisering – og de store ISI-basene har revolusjonert sentrale deler av informasjonsvitenskapen. Det er desto viktigere å forstå deres begrensninger.

Poulsens artikkel er et utmerket bidrag til en slik forståelse – analytisk, konkret og overbevisende. Hans hovedkonklusjon er enkel: når det gjelder forskningsevaluering, er indeksene først og fremst anvendbare i naturvitenskap og medisin.

Publikations- og citationspraksis for hovedparten av de humanistiske, de samfundsvidenskabelige og en del av de anvendelsesorienterede fag peger derimod på, at at ISI’s citationsindeks ikke kan anvendes som et element i en sådan forskningsevaluering (s. 37).

Norsk bibliotekstatistikk

Når det gjelder min egen artikkel, har jeg skrevet mye om KOSTRA på Plinius. Men for nye lesere:

KOSTRA – som står for KOmmune-STat-RApportering – er et stort og sentralt utviklingsprosjekt innenfor norsk statistikk. KOSTRA skal sørge for standardisert registrering og formidling av data om kommunal virksomhet til statlige organer – slik at det blir mulig å sammenlikne kommunenes produksjon av tjenester sett i forhold til deres bruk av ressurser. De fremste skal fungere som fyrtårn for de øvrige.

Hensikten er den aller beste, og jeg har god tro på prosjektets positive virkninger – i det store og hele. Men Gud er i detaljene [Sitatet tilskrives dels Corbusier, dels Mies]. Bibliotekindikatorene i KOSTRA er mangelfulle og egner seg ikke som styringsdata.

Artikkelen begrunner denne påstanden, forklarer hvorfor det ble slik, og kommer med forslag til endringer. Som faktisk har blitt vurdert og anbefalt av Statistisk sentralbyrå. Vi er slett ikke i mål – men har i hvert fall forlatt startstreken.

Profesjonsforskning på skandinavisk

Felles for alle de fire artiklene er – ser jeg – ønsket om å utvikle (endre, forbedre) eksisterende praksiser. Dette må være en kjerneverdi dersom bibliotekforskningen skal være noe annet enn en videreføring av tradisjonell disiplinorientert, akademisk forskning – med bibliotek og bibliotekarer som passive studieobjekter.

Det er nærheten til og relevansen for praksis som kjennetegner en levende profesjonsforskning. Kall det gjerne et indre – eller organisk – forhold mellom teori og praksis. Praktikerne møter problemer de ikke får løst der og da:

1. hva slags informasjonsopplæring av lærerstudenter kan redusere de nye lærernes praksissjokk?
2. hvordan bør visuelle samlinger tilrettelegges for søking?
3. hva er relevante indikatorer for vurdering av vitenskapelig publisering?
4. hva er relevate indikatorer for vurdering av folkebibliotekenes virksomhet?

Profesjonsforskningen går løs på disse problemene med vitenskapens verktøykasse. Og hensikten er forbedring. Forskningen er ikke fullført – pilen har ikke nådd fram til skiva – før problemet er løst i den konkrete, sosiale praksis.

Norsk og nordisk bibliotekforskning har kommet langt i sin bruk av vitenskapens verktøy. Vi er kommet atskillig kortere når det gjelder implementering. Neste store oppgave gjelder tilbakeføring av innsikt til praksisfeltet. Dersom profesjonsforskerne i et felt tar på seg denne oppgaven, nærmer de seg det Gramsci kaller organiske intellektuelle.

Referanser

• Nyeste nummer av tidsskriftet ligger her.
• Anna Lundh og Olof Sundin: Lärare och informationskompetens: från utbildningspraktik till yrkespraktik
• Brian Kirkegaard og Pia Borlund: Brugen af tv-udsendelser i Statens Mediesamling: med særlig henblik på brugere fra akademiske institutioner
• Claus Poulsen: Kan et citationsindeks bidrage til evaluering af et forskningsmiljø?
• Tord Høivik: Statistikk og styring i norske folkebibliotek: KOSTRA-systemets rolle i kommunal planlegging. Tilgjengelig i PDF-format fra tidsskriftets nettsted – og i HTML fra Google Docs.
• Louise Limberg and Olof Sundin (2006). Teaching information seeking: relating information literacy education to theories of information behaviour. I: Information research, vol. 12 (2006), n. 1 (October 2006).
• Limberg, L.; Hultgren, F; Folkesson, L (2002). Informationssökning och lärande: En forskningsöversikt. Stockholm: Liber (Skolverkets monografiserie).

Andre ressurser

1. Forskning om bibliotek
2. Forskning og profesjon i kunnskapssamfunnet
3. Spredt bibliotekforskning
4. Fag, språk og formidling
5. Ny giv for KOSTRA
6. Statistikk: et brennbart tema. NBF-nytt