Det er så selvsagt at vi knapt vører det. Biblioteket er en arbeidsplass for bibliotekarer. De preger kulturen slik maurene preger maurtua. Halve staben har riktignok ikke bibliotekutdannelse. Men assistentene utgjør ingen faglig motpol. De er bibliotekarenes håndlangere – ikke deres kulturelle Andre. Det er bibliotekarene som “eier” biblioteket, slik lærerne eier skolen og svenskene eier Sverige.
Monopolet brytes
Nå blir det kulturelle monopolet truet. Konkurransen fra andre yrker og profesjoner øker – spesielt i de større fagbibliotekene. - If you work in an academic library and are under 35, you probably don’t have a lot in common with your older counterparts, sier Stanley Wilder (The new library professional).
You are far more likely to work in areas beyond the confines of traditional librarianship, often in information technology. You are less likely to hold a degree in library science. You are more diverse in ethnic and racial terms.
And while those of you in nonsupervisory jobs [assistentene ...] generally earn less than your comparable older colleagues, some of you in high-tech jobs earn much more.
Villkattene
Biblioteksjefen ved Columbia University i New York har brukt begrepet feral professionals (”villkattene”) om de nye, framstormednde fagfolkene uten bibliotek i fagkretsen. De er like trygge og selvbevisste på sine fagområder – IKT, pedagogikk, markedsføring, språk – som bibliotekarene på sine.
De aksepterer ikke bibliotekenes monokultur og bibliotekarenes faglige hegemoni. De ser seg selv som jevnbyrdige profesjonelle. Minst.
I de store amerikanske universitetsbibliotekene har antall ikke-tradisjonelle jobber økte fra 7% i 1985 til 23% i 2005, skriver Wilder. Og det er her de unge, nye, friske kreftene samler seg.
Wilder har sett på aldersfordelingen – og det viser seg at omtrent førti prosent av de yngre (under 35) – mot tjue prosent av de eldre – arbeider med oppgaver som ikke krever formell bibliotekarutdannelse. Ofte tjener de nye profesjonsgruppene mer enn bibliotekarene – selv om begge har mastergrad.
Begge artiklene er vel verd en titt.
Ressurser
- Stanley Wilder. The new library professional. Chronicle of Higher Education, 20. feb., 2007
- James G. Neal. Raised by Wolves. Library Journal, 15. feb, 2006
- Plinius. Identitet og profesjon
- - . Fagbibliotekets framtid. Om Taigatesene. Se spesielt tesene 7 og 8.
- Hvilket marked utdanner vi til?. Se spesielt Ingar Lomheims innlegg.
Vedlegg
The library profession has consistently struggled to defend its special base of knowledge, yet it has always been viewed as heavily dependent on the employing organization and not professionally independent.
This ambiguity about the professional characteristics of librarianship suggests that educational preparation for the field does not have an impact on socialization into the field comparable to other professions.
… good LIS programs seek to inculcate professional values and beliefs and, through role taking and identification with others, contribute to the adoption and internalization of a professional self-image.
This identity as a professional self is achieved through social contacts and shared experiences with other students and faculty members.
… In a relationship to those served or treated, a professional strives for legitimacy and independence, or what some sociologists refer to as cultural authority.
It is not clear whether the professional education experience for librarians produces these outcomes.
Fra James G. Neal. Raised by Wolves. Library Journal
