P 66/07: Ny og bedre statistikk

I vår starter ABM-utvikling arbeidet med å revidere bibliotekstatistikken. Også ABM-dokumentet med forslag til indikatorer for fag- og folkebibliotek (fra 2004, se Vedlegg) skal oppdateres.

I dag dreier statistikken og indikatorene seg først og fremst om samlingene og utlånet. Hverken de virtuelle, nettbaserte eller de stedlige, lokale, husvarme tjenestene - som avislesing, sjakkspill, PC-bruk og veiledning - i blir i særlig grad regstrert.

Bibliotekenes betydning for brukerne og samfunnet fanges overhodet ikke opp. Behovet for en oppdatering av måleinstrumentene er altså stort.

Allment behov

Dette er ikke spesielt for Norge. Det jobbes med statistikkutvikling i Finland og Danmark, Sverige og Storbritannia, Tyskland og USA. IFLAs statistikk-komite arbeider målbevisst for å styrke den internasjonale bibliotekstatistikken som Unesco har ansvaret for.

Vi har mye å lære av de andre, men også mye å lære bort. Norge er et land med lange statistiske tradisjoner, sterke fagmiljøer og minimal politisk innblanding i statistikken:

The Economist påpekte 3. mars (s. 13): … even if the numbers are correct, they must reach the public as free as possible from political spin ["tåkelegging"]. This particularly matters once you move away from hard economic data to softer numbers on crime, education and social policy.

Norway is a paragon [forbilde]: the statistics office publishes figures with its own analysis, according to its own timetable

Styringsverktøy

Statistikken er et styringsredskap. Den skal først og fremst være til nytte for biblioteksjefene. Det er de som samler inn dataene, og de som har bruk for opplysningene i sitt daglige virke.

Dernest er statistikken viktig for bibliotekenes eiere - altså for kommunene, skolene, universitetene og høgskolene - og for alle offentlige og private virksomheter med egne bibliotekenheter (spesialbibliotek).

Folkebibliotekstatistikken brukes også av fylkeskommunene. Fylkesbibliotekene spiller en viktig rolle i den regionale statistikkproduksjonen. De gir veiledning, står for kvalitetssikring og kan styrke bruken ved å presentere og tolke fylkesvise data.

Nasjonal bruk

Endelig brukes statistikken nasjonalt. ABM-utvikling står for innhenting, bearbeiding og publisering av data. SSB benytter ABM-tallene i KOSTRA og i kulturstatistikken. Utdanningsdirektoratet forholder seg, vil jeg tro, til skolebibliotekstatistikken. Den trenger et kunnskapsløft - som en del av skolebibliotekkampanjen.

Departementenes bruk av statistikk er lite synlig - men jeg går ut fra at de sentrale indikatorene blir studert og vurdert både i Kultur- og Kunnskapsdepartementet. Dersom tallene ikke trekkes inn i beslutningsprosessene, er det fare på ferde. Da flyr politikerne og deres rådgivere i tåka - uten andre instrumenter enn magefølelse og politiske antenner.

Store datamengder

Det bibliotekstatistiske systemet håndterer store datamengder. Hvert bibliotek - med avdelinger - skal gi et par hundre separate opplysninger hvert år (noe færre for skolebibliotekene). Totalt må det dreie seg om flere hundre tusen tall (og andre data) som skal rapporteres inn hvert år.

I følge Brønnøysundregistrene skal det ta gjennomsnittlig to timer å fylle ut det årlige statistikkskjemaet fot folkebibliotekene (Kommunalt rapporteringsregister ). Dette tidsanslaget virker urealistisk lavt. Fagbibliotekskjemaet er like omfattende.

Prosjekter og statistikk

Kunnskapsbasert bibliotekpraksis må hvile på en kombinasjon av enkeltprosjekter og løpende statistikk. De store enkeltundersøkelsene, som Gallups meningsmåling fra 2003, SSBs spørreundersøkelse fra 2006 og Møreforsknings Skoleundersøkelse fra 2007 gir dypere kunnskap om bestemte områder - som f.eks. tilfredshet med ulike tjenester (2003), faktisk bruk og bruksmåter (2006) og graden av integrasjon med undervisningstilbudet (2007).

Men frittstående undersøkelse fanger i liten grad opp utviklingstrender. Dessuten har de en tendens til å bli glemt etter et år eller to. Den løpende statistikken har større gjennomslagskraft over tid.

Hent ut verdiene

Bibliotek-Norge mangler foreløpig gode mekanismer for å synliggjøre viktige historiske data og - ikke minst - for å tilrettelegge dem for gjenbruk. Rapporter og ferdige tabeller kan ikke erstatte adgang til grunnlagsmaterialet - som gjerne er samlet inn med stor møye og ditto utgifter.

De nye tallene må flettes sammen med de gamle for å vise sin fulle verdi. Organisasjonene haster videre - og glemmer at kunnskapens hus må bygges bjelke for bjelke og stein for stein. Men kravene til dokumenterbar viten øker i alle sektorer.

Jeg håper derfor - og tror nok også - at 2007-revisjonen skal klare å ta utgangspunkt i våre kunnskapsbehov og ikke i hvilke data det er lettest og billigst å hanke inn. Det er i samspillet mellom begreper, indikatorer, tall og tolkning at bærekraftig kunnskap oppstår.

Ressurser

• Ny giv for KOSTRA
• Bergen teller virtuelle besøk
• Kunnskapsbasert praksis i bibliotek
• Statistikk og styring i norske folkebibliotek. KOSTRA-systemets rolle i kommunal planlegging.. Dansk Biblioteksforskning, nr. 3, 2006.
• Productivity and size in public libraries. Proposed paper for the 7th Northumbria Conference in Stellenbosch (Cape Town)

For ordens skyld. Både ABM-utvikling og det nyopprettede Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk har bedt meg om faglig bistand i forbindelse med utviklingsarbeidet i tiden framover. Men det jeg skriver om statistikk her på Plinius uttrykker selvsagt bare mine personlige meninger.

VEDLEGG

Kvalitets- og resultatindikatorene er et verktøy for å evaluere og bedre bibliotekets kvalitet. De kan brukes for intern og ekstern rapportering og analyser, og eventuelt for sammenlikning med andre bibliotek.

Systematisk innsamlede data og aktiv bruk av indikatorer vil være den beste bakgrunn for ressursstyring, beslutningstaking og dokumentering overfor ledelse/eiere. Indikatorene fokuserer både på interne og eksterne forhold. De er likevel primært tenkt brukt som internt styringsverktøy. Man bør være ytterst varsom ved sammenlikning av bibliotek.

Kvalitetsreformen i høgre utdanning legger opp til en jevnlig evaluering og eventuelt godkjenning av utdanningsinstitusjonene. Indikatorene må derfor bygges opp/utvikles slik at resultatene kan brukes i samsvar med NOKUTs kriterier for evaluering av kvalitetssikringssystem.

Fra innledningen til ABM-utvikling (2004). Kvalitets- og resultat-indikatorer for bibliotek. Versjon3.0. Forslag til aktuelle indikatorer