UHR B – som står for Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg – er et sentralt forum for den største gruppen av norske fagbibliotek. Utvalget har også engasjert seg statistisk.
NOKUT arbeider med å akkreditere institusjoner og studietilbud. Bibliotektjenestene bør telle ved akkreditering. Nå har UHR B kommet med forslag om hva som bør måles ved universitets- og høgskolebibliotekene.
- indikatorer som reflekterer faglig integrering
- institusjonenes og bibliotekets satsing på informasjonskompetanse
Utvalget legger også vekt på at biblioteket blir
synliggjort i institusjonenes kvalitetssikringssystemer.
Godt tiltak!
Listen over kriterier
Selv om dokumentet bruker uttrykket indikatorer, dreier det seg her mer om kriterier for indikatorutvikling enn om ferdig formulerte størrelser. Tre av dem ser slik ut:
- Faglig forankring av biblioteket:
I hvilken grad og på hvilken måte reflekteres organisasjonens strategi og satsingsområder i biblioteket? - Informasjonskompetanse (angår både moderinstitusjon og bibliotek):
Hvor stor andel av institusjonens fagplaner omfatter opplæring i informasjonsferdigheter? - Informasjonskompetanse (involvering av biblioteket):
Hvor stor andel av bibliotekansattes arbeidstid brukes på organisert brukerundervisning?
Mange muligheter
Nye indikatorer bør diskuteres, prøves ut og tilpasses over tid. Indikatorutvikling er en viktig og vanskelig prosess. Kvalitative kriterier kan kvantifiseres (operasjonaliseres) på mange ulike måter. Det er langt lettere å bli enige om brede verbale formuleringer enn om konkrete måleinstrumenter – som gjør de ulike tolkningsmulighetne synlige.
I dette tilfellet ville det også gi god mening å undersøke:
- hvor stor andel av undervisningen følger fagplaner som omfatter opplæring i informasjonsferdigheter?
- hvilken andel av undervisningstida brukes til slik opplæring?
- hvilken andel av studentene deltar på organisert brukerundervisning?
- hvilke målbare resultater oppnår disse studentene,
- osv., osv.
Brukerundersøkelser
Utvalget går inn for brukerundersøkelser på fire områder:
- Faglig relevans på informasjonsressursene:
Hvor godt møter bibliotekets tilbud institusjonens og de enkelte fagenes behov for informasjonsressurser? - Tilgjengelighet:
Hvordan er informasjonsressursenes tilgjengelighet? - Biblioteket som læringsarena:
Hvordan fungerer bibliotekets læringsrom og teknologi? - Service og kompetanse:
Hvordan er de ansattes kompetanse og bibliotekets servicenivå sett i forhold til institusjonens og de ansattes/studentenes behov?
- men sier at
- det må være opp til den enkelte institusjon å ta stilling til type brukerundersøkelse. Sannsynligvis vil det være hensiktsmessig å integrere mest mulig med institusjonenes egne brukerundersøkelser.
Statistikk er også politikk
Dersom institusjonene virkelig skal lære noe nytt fra slike undersøkelser, bør de neppe stå helt fritt til å utforme dem etter sitt eget hode.
Brukerundersøkelser av egen organisasjon bør betraktes med samfunnsforskerens kritiske blikk. Det er alt for fristende å rette søkelyset mot organisasjonens sterke sider – både når instrumentet utformes og når resultatene skal tolkes.
En standardisert kjerne – kombinert med lokale tilleggsspørsmål – kan ivareta hensynet til det partikulære og det komparative på samme tid,.
Jeg vil her peke på det grundige arbeidet – med litt andre siktemål, riktignok – som tyske universitetsbibliotek gjør for å utvikle styringsindikatorer innenfor BIX-programmet (se Det svinger av BIX - med lenker).
