SK 13/07: Kjøp, lån og lesing

I de siste årene har folks innkjøp av bøker og tida de bruker til boklesing vært økende. Vårt problem er at den økte interessen ikke kommer folkebibliotekene til gode.

• Fra år 2000 til år 2006 økte gjennomsnittskjøpet fra 7,8 til 8,8 bøker per person (15+)
• I samme tidsrom sank gjennomsnittsutlånet fra 2,9 til 2,5 bøker per voksen (14+)

Selve boklesingen holder stand mot digitaliseringen. Foreløpig er det avisene , radioen og plateselskapene som tar støyten. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittlig lesetid per dag – for bøker – ser slik ut:

• Personer 9-15 år – 15 minutter – opp 2 min. siden 1995
• Personer 16-24 år – 11 minutter – uforandret
• Personer 25-44 år – 13 minutter – uforandret
• Personer 45-66 år – 14 minutter – uforandret
• Personer 67-79 år – 18 minutter – opp 1 minutt

En hårfin balanse

Det vi imidlertid kan si, er at tiden vi bruker på bøker burde ha steget. Ikke av moralske, men av sosiologiske grunner:

• folk har høyere utdanning enn for ti år siden
• folk har bedre råd enn for ti år siden
• folk har mere fritid enn for ti år siden

Siden dette ikke har skjedd, er det andre faktorer som trekker boklesingen nedover. Det vi ender opp med er en hårfin balanse mellom positive og negative endringskrefter. Gud og Djevelen drar i leseren fra hver sin kant, og resultatet blir Uavgjort.

Stigende boksalg

Bokhandlerforeningens statistiske undersøkelser kan utfylle bildet.

• Antall kjøpte bøker økte fra elleve titler rundt 1995 til fjorten (eller mer) i 2006.*
• Andelen som ikke leser bøker har sunket fra 20 til 9%.
• Andelen som leser mellom en og ti bøker i året ligger nokså konstant på 52%.
• Andelen som leser mer enn ti bøker har økt fra 26 til 39%.
• Andelen som leser mer enn tretti har økt fra 8 til 14%.

*Fra 2000 spørres det separat om kjøp av norske og kjøp av utenlandske bøker. De 14 er de norske bøkene. I tillegg oppgir folk at de kjøpte 4 utenlandske titler i 2006. Men oppdelingen av spørsmålet kan kanskje gi for høye totaltall: en oppgang fra 11 til 18 bøker på et tiår høres urimelig mye ut.

I det store og hele har boka holdt seg godt til nå. Jeg tror framtida vil bli mer turbulent. Men Bokhandlerforeningen klager ikke. I 2006 var det 72% som hadde besøkt en bokhandel siste måneden – mot 52% i 1997.

Hva de faktisk gjør der inne, er en annen sak. Bokhandler dreier seg om mer enn bøker – her vrimler det av lim og konvolutter, dokker og dataspill, gavepapir og stearinlys. Men bøkenes andel av omsetningen har i hvert fall økt betraktelig de senere årene – fra 34% i 1997 til 47% i 2006.

Stabile bibliotek

Folkebibliotekene ligger mer på det jevne. I 2004 hadde 54% besøkt et folkebibliotek det siste året. I 1997 lå tallet på 52%. Folk er altså innom en bokhandlene atskillig oftere enn de besøker bibliotekene.

Bibliotektallene kan imidlertid ikke sammenliknes direkte med Bokhandelstatistikken, siden bibliotekenes data også omfatter barn 9-15 år – som jo er storbrukere. Blant de yngste økte besøksprosenten fra 73% i 1997 til 77 i 2004.

Vi får en mer relevant sammenlikning hvis vi begrenser oss til den voksne befolkningen. Så mange hadde besøkt biblioteket i løpet av de siste 12 månedene:

• Personer 16-24 år: 63% i 1997 – og 62% i 2004
• Personer 25-44 år: 54% og 52%
• Personer 45-66 år: 44% og 48%
• Personer 67-79 år: 37% og 40%

Overmåte tilfredse

Bokhandlenes omdømme hos publikum er også meget godt:

• Bokhandelen skaffer de bøkene jeg trenger: 5,7 poeng av 6 mulige
• Betjeningen i bokhandelen er både hyggelig og serviceorientert: 5,7
• Bokhandelen er et hyggelig sted å handle: 5,6
• Bokhandelen har et godt utvalg av bøker: 5,6
• Betjeningen i bokhandelen er godt orientert om bøker og litteratur: 5,3

Nittitre prosent av befolkningen mener bokhandelen ligger innenfor en akseptabel reiseavstand. Det er verdt å merke seg at bibliotekene ligger ennå litt tettere enn bokhandlene (se Hvor langt til kulturen?).

Også bibliotekbrukerne er overmåte tilfredse med bibliotekene – så hva er det Erik Rudeng klager på?

Men saken er jo at ord og handling er to ulike verdener. Bred tilfredshet fører ikke nødvendigvis til omfattende bruk.

Fra bokklubb til nettkjøp

For tida foregår det mange interne endringer i det kommersielle bokmarkedet. Færre bøker omsettes gjennom bokklubbene og flere selges over nettet. I 2000 hadde 7% kjøpt bøker over nettet – i 2006 var tallet 32%. De viktigste grunnene til å handle på internett var:

• Jeg får tak i bøker jeg ellers ikke finner
• Det er billigere å handel på internett
• Jeg får bedre oversikt over utvalget av bøker

Jeg har en mistanke om at nettbokhandlene konkurrerer nokså direkte med bibliotekene – siden begge gir tilgang til bøkenes “lange hale”. Fra et kulturpolitisk synspunkt er det kanskje det samme hvor bøkene kommer fra – bare de kan oppdrives og blir lest.

Men da sier det seg selv at folkebibliotekene ikke kan bruke utlånet som sitt viktigste mål for suksess. Hvis vi får vårt publikum til å kjøpe flere bøker, bidrar vi også til folkets opplysning og kunnskapens fremme.

Ressurser

• Hvor langt til kulturen?
• Bibliotekets bransje – ny kommentar
• Ny arbeidsdeling i bokbransjen
• Bokhandelen – venn eller fiende?