P 89/07: Fagbiblioteket som læringsarena

Mot slutten av Bibliotekreform 2014 finnes det et avsnitt om bibliotekforskning (del 2, s. 229). Der står det blant annet en liste over ti aktuelle temaer for forskning. Ett av dem dreier seg om fagbiblioteket som læringsarena:

Bibliotekets potensial og rolle som a) et integrert element i en organisert læringsprosess og b) en møteplass mellom (representanter for) ulike kunnskapstyper hvor mer spontane møter og innovasjoner kan oppstå.

Nytenkningen rundt fagbibliotekenes rolle pågår for fullt i mange land. Her vil jeg ta fram en ny, grundig og gjennomtenkt utredning om forskningsbiblioteket ved New York University:

NYU 21st Century Library Project: Designing a Research Library of the Future for New York University [pdf].

Forskning som praksis

Bibliotekdirektør Carol Mandel engasjerte et spesialisert konsulentfirma – Katzenbach Partners – for å kartlegge studentenes og faglærernes behov.

Interviews with faculty members and focus groups with graduate students provided the major source of data for the study, and a number of core issues surfaced that scholars face as they engage in their research activities and repertoires.

Jeg har stor sans for rapportens vektlegging av selve det konkrete forskningsarbeidet (activities and repertoires). Hva er det historikere, økonomer, geografer, pedagoger, biologer, filosofer og kjemikere faktisk gjør når de (sier at de) forsker?

Stirrer de ut i luften og tenker dype tanker? Lager de spørreskjemaer? Tegner de kart? Driver de omfattende litteratursøk? Snakker de med hverandre? Arbeider de hver for seg eller i team? Driver de fagspesifikk eller tverrfaglig forskning?

Challenges regarding interdisciplinary and collaborative research and its effects on the kinds of resources used and needed were discussed at length. And the changing nature of scholarly work (including research methods, resources, and publishing) was of great interest to many participants.

Når det gjelder arbeidsformer, er det store forskjeller mellom fagene, og til dels mellom ulike områder innen hvert enkelt fag. Det gjelder i høy grad fagenes publiseringsformer og de tilhørende søke- og lesemåter.

Slik har det alltid vært. Men i tillegg begynner nå digitale teknologier å sette sitt stempel på forskningens arbeidsformer. Bibliotekene må holde øye med hva som skjer i forskningens og undervisningens praksisfelt – og disse er for tida preget av rask og ujevn utvikling. Siden all informasjon kan lagres og gjenbrukes, må f.eks. kunnskapsorganiseringen også omfatte forskningens data – ikke bare de ferdige  publikasjonene.

Utredningen og fagbibliotekene

Det må være riktig å si at bibliotekutredningen først og fremst dreier seg om folke- og skolebibliotek. Det skyldes ikke størrelsen, for fagbiten er omtrent like stor som folkebiten. I 2005 sto fagbibliotekene for 1526 årsverk – hvorav 1057 i bibliotekfaglige stillinger. Folkebibliotekene hadde 1774 årsverk – men med en lavere andel av bibliotekfaglig ansatte.

Men fagbibliotekene er tettere knyttet til moderinstitusjonene. Her er det institusjonene i høyere utdanning som dominerer. Universitetene og høgskolene hadde 60% av årsverkene, Nasjonalbiblioteket hadde 21 og spesialbibliotekene19%.

Men NB er selvsagt det største fagbiblioteket – nesten dobbelt så stort som UBO og NTNU til sammen:

1. Nasjonalbiblioteket – 315 årsverk
2. Universitetsbiblioteket i Oslo – 178
3. Universitetsbiblioteket i Trondheim – 143
4. Universitetsbiblioteket i Bergen 102
5. Universitetsbiblioteket i Tromsø 59
6. Høgskolen i Oslo 31
7. Handelshøyskolen BI 31
8. Universitetet i Stavanger 27
9. Høgskolen i Agder 24
10. Høgskolen i Hedmark 21

De ti største fagbibliotekene har til sammen 61% av årsverkene.

Samtalens arenaer

Et fagfelt utvikler seg gjennom faglige samtaler. Det kan også sies sterkere: et fagfelt består i sin kjerne av de faglige samtalene vi fører, muntlig og skriftlig, med våre kolleger og fagfeller. Et fag er en levende organisme, og faget får kraft og vitalitet gjennom våre felles samtaler. Derfor er samtalens arenaer – deres tilgjengelighet, åpenhet og uttrykksformer – viktige for fagets utvikling.

Folkebibliotekenes strategiske diskusjoner (er mitt inntrykk) er særlig knyttet til fylkesbibliotekene på det regionale plan – og til ABM-utvikling, til Biblioteksentralen, til bibliotekutdanningen i Oslo og til miljøet rundt Norsk bibliotekforening på det nasjonale nivået.

Når det gjelder fagbibliotekene, er det store regionale forskjeller. Fra statens side er høgskolene – og dermed deres biblioteker – tiltenkt en viktig rolle i regional næringsutvikling. Bibliotekmiljøet har heist den sømløse fanen høyt – men foreløpig har ikke så mange samlet seg under fanen. Østfold og Buskerud er helt klart i forkant, men kanskje det er flere som bør nevnes?

Fagbibliotekenes strategier på det nasjonale plan er mindre synlige. Det foregår åpenbart viktige diskusjoner i tilknytning til Universitets- og høgskolerådet, til Bibsys og til Nasjonalbiblioteket.

Planene for hvert enkelt bibliotek er rimelig tilgjengelige, vil jeg tro. Men deler av diskusjonen synes å foregå i ganske lukkede fora. Det skaper savn. Det blir en viss ubalanse mellom de bibliotekpolitiske debattene på de to sidene av gjerdet (som i framtida skal være lavere enn i dag).

NYU-dokumentet er et innlegg om framtidas forskningsbibliotek. Hittil har vi særlig vært opptatt av læringsmiljøet for “de brede masser”, altså bachelorstudentene.

Det spennende med NYU-dokumentet er den grundige analysen av forskningens og mastergradsstudentenes behov. Det betyr at rapporten også er høyst relevant for Nasjonalbiblioteket – som profilerer seg som et humanistisk forskningsbibliotek – og for spesialbibliotekene.

Ressurser

• Lorcan Dempsey. NYU 21st Century Library Project
• NYU 21st Century Library Project: Designing a Research Library of the Future for New York University [pdf].
• Fag- og forskingsbibliotek. Hovudtabell. 2005
• Plinius. Fem krav til fagbibliotek