SK 15/07: Bibliotekstatistikk 2007

Produksjon av statistikk er en sentral virksomhet i kunnskapssamfunnet (2000-). Så lenge vi styres av tradisjon og faste rutiner – same procedure as last year, trenger vi ikke mye statistikk.

Men under den globale kunnskapsøkonomien er våre arbeidsforhold langt mer omskiftelige enn de var i velferdsstatens gylne epoke (1950-2000).

Innovasjon og risiko

Vi sier gjerne at bibliotekene er kunnskapsinstitusjoner. Men kunnskap er så mangt. Tidlig på 2000-tallet er det ikke den trauste, solide, etablerte kunnskapen som veier tyngst. Det er de kreative, innovative og dermed usikre kunnskapsprosessene som – i beste fall – gir nasjoner, bedrifter og personer gjennomslag på det globale markedet.

Vinnerne må satse – og ta risikoen på å mislykkes underveis. Det viktige er å lære av feilgrepene.

Det betyr at vårt produktive arbeid blir mer og mer prosjektorientert. Alt som kan rutiniseres, overføres til datasystemer. Alt som kan masseproduseres, flyttes til de nye industrilandene i Sør.

De oppgavene som blir igjen, dreier seg dels om personlige tjenester som ikke kan automatiseres – gatekjøkken og sykehjem – og dels om selve endringsarbeidet. Vi kastes inn i stadig nye prosjekter og alle de utviklings-, tilpassings- og omstillingstiltak som følger i deres kjølvann.

Kontra-intuitivt

Skal bibliotekene jobbe med sosial endring, trenger de systematisk empirisk kunnskap om sine omgivelser. Vi kan ikke lenger stole på magefølelse og tommelfingermål. Den post-moderne virkeligheten er gjenstridig, uforutsigbar og ofte kontraintuitiv.

Vi bygger veier for å fjerne bilkøene – og stimulerer folk til å kjøpe flere biler. Vi tror ungdom kan skremmes fra å røyke hasj – og lokker dem i stedet med forbuden frukt. Når de voksne maser så fært, må det jo være spennende!

Mange tiltak virker med andre ord mot sin hensikt.

Det har blitt vanlig å snakke om lærende organisasjoner. Dersom vi skal lære av våre feil, må vi sørge for å gjøre mange feil – og være raskt ute med å oppdage og korrigere dem. Den beste vilje kan ikke erstatte den gode datainnsamling.

Det er menneskelig å feile. Det er ennå mer menneskelig å benekte feilene. Men hvis ikke feilene brukes til læring, hvordan skal da organisasjonene lære noe som helst?

Tid og kunnskap

Små og store forskningsprosjekter gir hovedsaklig tverrsnittsbilder – snapshots – av den sosiale virkeligheten. Prosjekter som følger grupper over lengre tid (panel- og kohortstudier), blir dyrere og brukes derfor sjeldnere, selv om de gir langt mer kunnskap om utviklingsprosesser og årsakssammenhenger. Det betyr at den vanlige forskningen i liten grad fanger opp tidsaspektet.

For statistikken er det omvendt. Bibliotekstatistikken samles inn hvert eneste år – like sikkert som amen i kjerka. Den statistiske informasjonen er ikke like detaljert som den forskningsbaserte – men den vinner i tyngde ved å gjentas. Dagens statistikk har mange huller og skjevheter. Men disse problemene kan løses.

Bare spør en statistiker …

Det sier seg selv at en kunnskapsbasert praksis må kombinere statistiske og prosjektbaserte data. Statistikkens store fordel er dens rutiniserte karakter. Datagrunnlaget bygges stein på stein – og skaper etter hvert en solid kunnskapsplatform, som i høyeste grad også kommer forskningen til gode.

Systematisk tvil

Det er alltid fristende å være selektiv – å løfte fram informasjon som støtter våre personlige meninger og interesser. Resten legges i skuffen. Men dersom vi skal forstå de dypere sammenhengene i bibliotekfeltet, må vi studere feltet i bredden og over tid. Det er viktigere å spørre enn å svare. Hvilke mønstre er det som avtegner seg?

Gode forklaringer er sjelden enkle. Forskeren er politikerens og kjappe journalistens motsats. Vitenskapens viktigste verktøy er den vedvarende og systematiske tvil.

I et økonomisk perspektiv er bibliotekene en liten sektor. Det er bare et par promille av den yrkesaktive befolkningen som jobber i bibliotek eller som bibliotekarer i andre virksomheter. Men bibliotekstatistikken bør vurderes ut fra de samme prinsipper som all annen statistikk.

Hva trenges – i praksis?

Hva slags informasjon er det bibliotekene og bibliotekarene trenger i sin daglige virksomhet? Hvilke data har kommunene, fylkene, skolene, universitetene, høgskolene og alle de andre moderinstitusjonene behov for i sin praktiske planlegging?

Et hovedproblem med dagens statistikk er den labre etterspørselen. Systemet styres av leverandørene – som mangler et skikkelig marked å forholde seg til. Når det ikke stilles krav, blir det heller ingen utvikling.

Hvilke indikatorer og tabeller er viktige for ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket, for Kultur- og Kunnskapsdepartementene, for NBF og fagforeningene, for Biblioteksentralen og systemleverandørene? Og ikke minst: hvorfor det?

De statistiske systemene hører til de store og tunge strukturene i kunnskapssamfunnet. De gir – i økende grad – nødvendige bidrag til vår daglige virksomhet. Men all erfaring viser at de også utvikler seg langsomt og slepende.

Den offentlige statistikken tilhører i utpreget grad det trege handlingsfelt, der gamle rutiner og foreldede begreper kan leve videre – lenge etter at de opprinnelige behovene har falt bort. Realistiske krav til kvalitet oppstår først når statistikken blir brukt, diskutert og utfordret. Skal statistikken bli et bedre verktøy, må brukerne kreve og leverandørene svare.

Revisjon

Sett fra mitt ståsted har den offisielle statistikken hittil blitt underkonsumert – altså brukt i langt mindre grad enn den fortjener. Derfor er det lovende at både Statistisk sentralbyrå og ABM-utvikling har begynt å revidere sine bibliotekstatistiske systemer. Jeg har deltatt i opptakten og håper å delta i fortsettelsen.

Slike revisjonsprosesser i det offentlige har imidlertid sin egen mangslungne dynamikk. Det finnes mange aktører, mange interesser og mange hensyn å ta. Resultatet av revisjonen er i høy grad avhengig av hvordan utviklingsprosessen blir styrt: hvem leder, hvem deltar, hvem godkjenner og kvalitetssikrer resultatet?

Dette er politikk og må så være. Men bak politikken ligger jo et ønske om større nytte, anvendbarhet og relevans. Alle som deltar, ønsker en bedre bibliotekstatistikk. Da er det viktig at brukernes interesser og synspunkter veier tungt – og at relevant faglig kompetanse trekkes inn på et tidlig tidspunkt.

Hørings- eller læringsprosesser?

Statistikkutvikling dreier seg ikke først og fremst om å revidere et produksjonssystem (ABM-statistikken), men om å utvikle miljøets evne til å bruke kvantitative argumenter i sin hverdag. Revisjonen bør legges opp slik at den bidrar til kollektiv læring.

Bibliotekene må (sier utredningen)

… i større grad bli lærende virksomheter, dvs. utvikle og utnytte sin kompetanse til å møte utfordringene og etablere ny praksis. Norgesbiblioteket må bli et lærende nettverk.

Norgesbiblioteket er en framtidsvisjon. Bibliotek-Norge eksisterer i dag. Også dagens bibliotekmiljø bør behandles som et lærende nettverk. Det betyr at dialogen med miljøet bør skje løpende og ikke i etterkant, slik vi dessverre er vant til – fra forrige århundre.

Hele systemet med lukkede utvalg og komiteer- som så blir etterfulgt av åpne høringer, har en lett arkaisk karakter. Det er ikke slik innovative miljøer arbeider i dag. Den sosiale og tekniske utvikling følger ikke velferdsstatenes bedagelige rytmer.

Når tiden omsider er kommet til høringsrunden, har hovedfeltet forlengst passert. Vi ser bare en støvsky i horisonten. Derfor trenger vi dialog i sanntid.

Fekte med fakta

Bibliotekene må kunne forsvare seg mot dårlig begrunnede kutt – og argumentere med flair for nye satsinger. Hvis bibliotekarene ikke kan håndtere statistikk og indikatorer på en overbevisende måte, stiller de svakt når prosjektmidler og budsjetter skal fordeles og fjorårets resultater dokumenteres.

Statistikken forholder seg til bibliotekene slik kartet forholder seg til terrenget. Et godt kart fanger opp vesentlige sider ved landskapet: skoger og sletter, bekker og innsjøer, vennlige vidder og farlige juv. Men dersom kartet er foreldet, kan både dagsturen og veitraseen bli en dundrende fiasko.

Gamle kart og nye landskap

Det bildet dagens statistikk gir av biblioteklandskapet er ikke grunnleggende galt. Men de kartografiske prinsippene fra sytti- og åttitallet er ikke lenger tilstrekkelige. Selve landskapet – det vil si bibliotekenes oppgaver og virksomhet – har forandret seg mye på 20-30 år. Utviklingsprosessene ser ut til å fortsette fram mot 2014, som jo er bibliotekutredningens symbolske målstrek.

I fjor gjennomførte Statistisk sentralbyrå en ganske grundig revisjon av bibliotekstatistikken i KOSTRA. I vår er ABM-utvikling i ferd med å sette ned en arbeidsgruppe som skal se på hele bibliotekstatistikken. Dette er en langt større oppgave. KOSTRA omfatter under 20 variable og er bare rettet mot folkebibliotek. ABM-statistikken omfatter over 200 variable og skal dekke alle bibliotektyper.

Statistikk som styring

Samtidig endrer statistikken karakter. For de fleste biblioteksjefer har den årlige rapporteringen vært et nødvendig onde. De som var pålagt å levere data, opplevde ikke noe samsvar mellom det statistikken kostet – i form av arbeidsinnsats – og det den smakte – i form av innsikt og overblikk. Men staten befalte og bibliotekene betalte.

Nå begynner statistikken å utvikle seg til et styringssystem. Vi trenger også mere forskning (Bibliotekforskning 2007), men bibliotekstatistikken vil nok forbli vår viktigste kilde til kunnskap om yrket og virksomheten i lang tid framover.

Skal vi utvikle en kunnskapsbasert praksis, må statistikken avspeile bibliotekenes oppgaver i årene fram mot 2014. Kartet må rett og slett stemme med terrenget.

Det er

… behov for kvalitetssystemer av en slik art at bibliotekene og bibliotekeierne kan sammenlikne seg med andre bibliotek, og foreta egen evaluering av kvaliteten på tjenestene.

Sier utredningen helt riktig.

Statistikk fungerer delvis slik. I tillegg kan det utvikles systemer for indikatorer, referansemåling (benchmarking), evaluering, brukerundersøkelser og liknende.

ABM-utvikling vil også utvikle en base for beste praksis som vil inkludere en rekke områder slik at bibliotekene kan hente ideer og lære av hverandre.

Også dette er utmerket. WebJunction er et godt forbilde.

Det mest krevende i denne operasjonen blir å sørge for systemer som tilstrekkelig mange av de store aktørene i bibliotek-Norge vil støtte opp om. Hovedutfordringen er ikke teknisk – vi har alle de verktøy vi måtte trenge. Penger er alltid godt å ha.

Det vanskeligste (tror jeg) blir å finne organisatoriske løsninger som kombinerer lojalitet og framdriftskraft. Sentralstyrte 1.0-løsninger vil ikke fungere over tid. Uten bred og velvillig brukermedvirkning vil ikke slike kunnskapsbaser ha bærekraft.

Sørgmodige eksperter

Tilbake til statistikken.

Alle vet at kartografi og landmåling krever en viss faglig kompetanse. Det samme gjelder statistisk beskrivelse av en kompleks sosial virkelighet. Begge fagområder kan studeres på ulike nivåer, fra en sølle bachelor til doktorgrad og høyere.

Men bruken av statistikk er så utbredt, og de fagutdannede statistikere så få, at de fleste som underviser i dette faget, bare har nokså kortvarige statistikkstudier bak seg. Det er trolig lite populært å ta opp dette. Men når det er lov å kritisere norske lærere for svake matematikk-kunnskaper, må det være lov å påpeke at statistikkfaget er ennå mer utsatt.

Mangelen på statistikere har ført til at mye lærestoff i statistisk metode skrives av forfattere med statistikk som et sidefag i sin utdanning. Da blir hele fagforståelsen unødig forenklet. Det brede publikum ser ikke forskjell på de mange glade amatører og de få sørgmodige eksperter.

Faglig forankring

Jeg sier ikke at statistikerne skal ha monopol på bibliotekstatistikken. Statistiske systemer har økonomiske og politiske sider ved siden av de faglige.

Men skal bibliotekstatistikken bli et godt styringsverktøy, må den vurderes faglig og ikke bare administrativt. Det er ikke nok å henvise til internasjonale standarder – for disse uttrykker bare delvis rent faglige målsettinger. I dagens verden representerer de internasjonale dokumentene politiske og administrative kompromisser mellom stater med svært ulike forutsetninger og interesser.

Kunnskapssamfunnet stiller rett og slett større krav til bestillernes kompetanse. Bibliotekene trenger sterkere og mer fleksible statistiske redskaper – og de trenger hjelp fra ABM-utvikling for å få det til. Denne oppgaven kan ikke løses på ett eller to år. Forbedringer av det nasjonale statistikksystemet må kombineres med økt forståelse og med mer aktiv bruk av statistikk i planlegging, styring og strategiske diskusjoner.

Det er vår statistiske praksis som trenger å endres – ikke det administrative systemet i og for seg. Dette er også bakgrunnen for et dagskurs i praktisk bruk av statistikk som Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk og NBFs Spesialgruppe for folkebibliotekpolitikk har tatt initiativ til. Det arrangeres første gang fredag 1. juni.

Jeg ber ikke om et massivt utviklingsprogram, men om en rolig, gjennomtenkt og langsiktig strategi. Noe kan gjøres i år, noe til neste år, og så videre. Da dukker det kanskje opp noen smilende statistikere i 2014.

Ressurser

Plinius

• Ny og bedre statistikk

Bruk statistikken!

• Du finner informasjon om dagskurset på kursbloggen.

Eksterne

• Booth, A (2006). Counting what counts: performance measurement and evidence-based practice. Performance measurement and metrics, vol 7 no 2, pp. 63-74. Abstract
• Wilson, F. and Town, J.S. (2006) Benchmarking and library quality maturity. Performance Measurement and Metrics. Vol 7 no: 2 pp. 75 – 82. Abstract
• Ryan, P. (2006) EBL and Library Assessment: Two Solitudes? Evidence-based library and information practice, vol 1 no 4, pp. 77-80.
• Henczel, S. (2006): Measuring and evaluating the library’s contribution to organisational success: Developing a strategic measurement model. Performance Measurement and Metrics, Vol 7 no. 1, pp 7-16. Abstract
• Poll, R. (2006). Standardized measures in the changing information environment, Performance Measurement and Metrics, vol 7 no 3, pp. 127-141. Abstract

Bilde

Utsikt fra Papirbredden (Drammen) 13. april 2007.

VEDLEGG

Nyttårsaften publiserte Lorcan Dempsey en meget spennende bloggpost (Emergent knowledge and intentional data ) om bruk av brukergenererte data. Han sa bl.a.

Libraries have a lot of data about users and usage. And there are now some initiatives which are looking at sharing it.

However, in general, libraries do not have a data-driven understanding of individual users’ behaviors, or of systemwide performance of particular information resources. This is likely to change in coming years …